fredag 31. desember 2010

Advarsel: Kun for ekstremt katteinteresserte!

Nyttårsaften i kvalifisert drittvær på hytta. Og det synes jeg å erindre at jeg har rapportert ved opptil flere anledninger.
Kaffe, fyr på peisen og frokost hjelper på.
Apropos frokost, så har det nå oppstått en ny situasjon i kattematserveringsbransjen.
Oppdretteren rapporterte om yndlingsmat og nevnte kjøttdeig og kalkun mens hun stirret meg rett i hvitøyet.
Jawohl.
Disse rettene har igrunnen ikke stått på menyen verken til den ene eller andre her i huset, men her var det bare å marsjere til kjøttdeigavdelingen sammen med resten av småbarnsforeldrene.
Tunfisk har alltid vært favoritten her, men det hadde ikke den lille Anton fått. Oppdretteren godkjente imidlertid det....
Anton fikk tunfisk igår, til stor glede, men så dukket komplikasjonen opp i form av glupske Onkel som glefsa i seg alt og marsjerte avgårde. Ny taktikk: Onkel kastes ut og gourmetrestauranten åpner. Lille Anton koser seg verre mens Onkel hyler ute. Hyleren slippes inn og stuper over restene. Milde himmel...
Dagens frokostmeny er Hills knasende ferske tørrfor med kylling (compliments of the oppdretter) og som hvilerett serveres Gilde tartar, delikat rosa og nytint.
Til denne menyen har vi sprudlende bekkevann fra egen brønn, testet av Mattilsynet.

Dette kan ikke under noen omstendighet fortsette, men siden lille Anton foretrekker å tilbringe tiden under spisebordet fastklamra i en stol og jeg knapt nok ser ham, ser jeg meg nødt til å drive gourmetrestaurant på ubestemt tid.
Bildet under er tatt i går kveld da han plutselig gjorde en gjesteopptreden i sofaen hvor Onkel har sjefsplassen ved siden av gourmetkokken. Det gikk bra helt til han kom borti nærtakende Onkel som freste (fikk en kilevink) og forsvant.
Nå synes jeg det blir i overkant mye kattedill her, men han er jo så bitteliten og redd.....




torsdag 30. desember 2010

Ut på pusetur (igjen)

Tittei, her var vi igjen. Omsider. Store omveltninger siden sist og for de som ikke måtte befinne seg på fjesboka har vi altså mistet et familiemedlem. Onkelpus fikk akutt nyresvikt og selvfølgelig stor sorg i heimen. Av en eller annen grunn gråt veterinæren også. Tror muligens typen har valgt feil yrke, men han om det. 
Etter fire timers hulking røska man av telefonen og bestilte ny pus.
Oppdretteren hadde en stk.kattunge i noenlunde leveringsklar alder og venteliste.
Her hopper vi over alle detaljer selv om de i og for seg er underholdende nok, men resultatet ble at jeg plutselig rykket fram i køen. Uten budrunde. Og på bildet var jo kandidaten uimotståelig.
Til forskjell fra forrige hentetur (noen husker kanskje den...) med bil, blankholke og nærkontakt med UP har vi nå innpass i de indre gemakker på våre utmerkede hurtigbåter og dette ble noe helt annet. Her var de uniformerte ikke bare kjekke, men også vennligsinnede. At båten plutselig var utstyrt med to kapteiner og tilfeldigvis fruer (som jo er de verste) skada antakelig ikke. Litt disiplin er aldri av veien.


Lillepus ble levert ombord og spenningen var stor. Mildest talt. Det man først og fremst (og egentlig utelukkende) la merke til var ørene. Og hvilke ører......Ja, sa oppdretterdamen, ører er in. Akkurat. Hun syntes ikke disse ørene var noe å skrive hjem om i det hele tatt. Såpass måtte det være.
Jeg har ikke desto mindre et lønnlig håp om at han skal vokse inn i disse ørene, i og med at han rett forfra ser noe flaggermusaktig ut.
Vi ønsker jo ikke at stakkaren skal bli ledd ut av den lokale spissmusmobben.

Rødpus, nå forfremmet til Onkelpus, leverte ingen imponerende velkomst. Rett under sofaen og der ble han. Lille Anton måtte tilslutt drive oppsøkende virksomhet. Litt nerver ute og gikk da må jeg innrømme, men det ble ikke mer enn lett fresing.  
Deretter ble nykommeren demonstrativt oversett og jeg, som hadde planlagt sengeplass til nykommeren, måtte pent innfinne meg med Onkel i fotenden. Behørig forankret.

Nå har vi noen fridager på hytta og da Onkel ved ankomst oppdaget at batmankloningen fremdeles hang med, fikk vi trefningen. Fremdels bare fresing, men det avstedkom en alvorstupp i stumpen fra mor og nå er det slutt på det. Taktikken nå er å stikke ut og komme inn for å sjekke om denne Anton (litt tynn) har fått servert noe godis i mellomtiden. Spis opp og ut igjen. Denne Anton ligger under bordet og sover.
Jeg har igrunnen sett så lite til ham at jeg vurderer å henge opp et portrett.


Posted by Picasa

torsdag 9. september 2010

Liljer eller frost og en morgentrøtt fotograf

Nå er det kappløp mellom frosten og liljeblomstring. Jeg heier på liljene og har tatt dem inn i natt for å gi dem en sjanse. Liljer her fønker best i krukker, de jeg planta ut i fjor er liksom ikke tilstede. Hva det nå kommer av. I krukker formerer de seg verre og overvintrer uten problemer så da fortsetter jeg med det.
Nok en supereffektiv hagedag, har skifta jord i et bed hvor frodigheten var noe tilbake å ønske som det heter. Det var ikke vanskelig å forstå da jeg begynte å grave. Noen hundre kg stein og lyngjord havna i sjøen. Planta Draglands Armeria maritima (morplantene de sendte) og Berits geranium pluss endel løk så reinen overlever neste vår.
Nå er jeg skikkelig i siget her og blir kun distrahert av en fotograf fra Stavanger som løper rundt iført spisse svarte lakksko, helsvart smalt antrekk og svart glattsleika frisyre. Han fotograferer "generelle bilder fra Nord-Norge" som skal brukes i noe slags satellittbasert turistguidegreie i busser og båter. Han er et syn for guder i havgapet. Måtte nedlegge veto mot fotodokumentasjon av min dumping av diverse i sjøen...
Problemet hans er at han aldri kommer seg til køys og planene om å fotografere morgenlyset går særdeles dårlig. Lite morgenlys klokka ett...
Så imorgen, mens den svartkledde fremdeles befinner seg i bysselallen, skal jeg beise flere pallekarmer og pønske ut drivhusarrangementet mitt. Det er altså pallekarmbasert og skal brukes til planteherding som er mitt evige problem. De ferdigkjøpte teltdrivhusene har jeg gitt opp, de holder ikke. Nå lager jeg selv. Det blir interessant.





onsdag 8. september 2010

Gåen

Buskapen og jeg er helt utslitt etter en superproduktiv hagedag. Vi har beisa pallekarmer, planlagt selvlaga drivhus (!), luket, spadd og i det hele tatt.
Må komme nærmere inn på detaljene etterhvert, nå klarer vi ikke mer.


søndag 5. september 2010

Snart hagetid

036  Nå må jeg ta meg sammen her. Får gudskjelov litt fritid framover så nå satser jeg på en strålende høst uten kuling og regn.

Har panikkplanta milde gaver fra sydligere strøk i mine heller tomme bed. Tusen takk må jeg bare si. Krysser fingre for bedre vinter, verre kan det uansett neppe bli.

Nå har jeg pallekarmprosjekt på beddingen og lurer på hvordan jeg skal lage pallekarmbed på min noe forvokste veranda uten å ødelegge bordene under. Plast i bunnen og noe slags dreneringsslangeopplegg antakelig. Må fundere litt på det. Oppskrift mottas med takk.

Så parkvesenet planta trær her om dagen, så kanskje jeg også kan slenge ned noen flere lebusker. Selje tenker jeg vi tar.

Litt mer jobb nå etpar dager, så er det ut til jordbruket med lovende værmelding.

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

torsdag 12. august 2010

Puseløs

pus 001  Lånepusi som har vært her på spa (ifølge matmor) har dratt hjem, buskapen er i fjorden, kapteinen på sjøen og her sitter jeg og spiser helt utmerkede sjokoladetrøfler med Irish cream som var en del av takkepakken for pusepass. Ble litt stusselig sånn helt plutselig så pakken kom godt med, sjokolade, vin og sigaretter. Hehe..

Lånepusi var en ny opplevelse etter det jeg er vant til. Så stille at jeg stadig satte igang leteaksjoner. Dører kunne åpnes uten at jeg ble nedrent, dører kunne lukkes uten at de øyeblikkelig ble åpna igjen, en tunfiskboks varte hele dagen og ble spist uten høylytt slafsing, ingen forsøk på bord/kjøkkenbenk/hylleklatring, ingen grunn til å låse soveromsdøra, ingen actionscener, doinnholdet trenger jeg kanskje ikke utbrodere, men sanden varte og varte. Akkja…

To jobbdager til så er det ut i fjorden til buskap og jordbruk igjen. Nå må det bare bli noenlunde vær så jeg får fiksa jordbærlandet som er i tragisk forfatning. Må begynne å skifte ut planter, bli kvitt litt kjerringrokk og finne plass til noen busker. Deriblant feriegaven fra den alltid omtenksomme Alexia som besto av potentilla fruticosa Limelight. Svært pen og svenskmerka H1. La oss håpe at medelsvensson har omvendt H-system…. Den har iallefall fått vann..

En ørliten sjokkis til (to-lags eske), så er det kvelden.

 

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

søndag 8. august 2010

Bildebevis

    006 039 015 044

  019043 Vi henger med, både hagen og jeg selv om denne sommeren ikke har hjulpet noen av oss. Sjøkanten er absolutt ikke ferdig og plenen noe flekkete, men noenlunde grønn…

De sjarmerende colaflaskene er drivhus for nyplantet geranium (en liten dille under oppseiling) som kulingen nesten kverket. Primulaen er Ritas og den har skifta bladverk etter etpar kulingrunder. Bladene er blitt noe mindre etterhvert, stakkaren har lært en lekse…

Artemisiaen har fått tilført blomster fra de allestedsnærværende lewisiaene.

Blir det ikke slutt på kulingen og regnet nå planter jeg strandrug over hele greia. Eller – det fikser den selv på en sesong.

Nå er det litt kveldskos med dyrebeskyttelseslånepusi som huserer her for tia og som stadig får forlenget oppholdstillatelsen. Nei, hun skal ikke bli, hun ville aldri takle buskapens overveldende gjestfrihet og dessuten har hun fått nytt hjem rett borti gata. Har benyttet sjansen til å introdusere henne for tunfisk så nå har jeg stjernestatus.

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

lørdag 3. juli 2010

Strålende hagedag

Suveren hagedag i sol og passe temp. Altså ingen solforbrenninger og ingen unødig sløsing med deodorant.

Takket være Wibeche, Lilly, Rita og Berit (og Dragland, Nautesund, Plantasjen og noen lokale gartnerier) har jeg kunnet vandre rundt på den nyklippede (av meg, ledninga er like hel), isbrannskadde plen med flotte planter og bare koseplante i timesvis. Hva jeg egentlig har planta er en annen sak og kan nok bli interessant etterhvert. Lillys utmerkede nummersystem havarerte i junirekordnedbøren og det jeg trodde jeg skulle huske fra Wibeches hage havarerte også. Uten at nedbøren hadde noe som helst med saken å gjøre....
Nå er alle hull etter vinterens herjinger fylt og jeg gleder meg vilt til det begynner å vokse til. Mye geranium her nå og det er jeg spent på. De få jeg har hatt har klart seg så langt. Trodde lenge Max Frei var historie, men nå dukket han opp.

Lukerunde 1 er gjennomført og i år er det molteplantene og den sedvanlige kjerringrokken som er i støtet. Nå har jeg plutselig gressklipp å dekke med så får vi se hva kjerringrokken syns om det.
Måtte skamklippe de 10 år gamle potentillabuskene som aldri før har vært frostskada, men nå hadde de fått en alvorlig trøkk. Helt utrolig at rosene lever oppi det hele. Kan ikke påstå at alle er direkte frodige, men der er liv. En Schneeswerg er sannsynligvis dau, men Louise Bugnet, Morden Blush, John Frobisher, Smg pimpinellen, kystkvitrosa, Poppius, Henry Hudson og diverse Draglandroser er fremdeles blant oss.
Sachalinspireaen fra Dragland som jeg planta ifjor var en positiv overraskelse, ingen skader og full av knopper.
En hel liljeløk av alle jeg satte ned kommer opp. De jeg har i krukker på verandaen lever i beste velgående.

Hagebesøk hos Wibeche var et hyggelig avbrekk selv om jeg ikke helt stoler på hennes forsikringer om at den gåsa-som-ikke-ligger-på-det-som-er-igjen-av-egg er snill. Det ble litt sånn forsiktig fram med en finger (hvilken kan man egentlig avse?) og pirke litt på det sagnebbede fjærkre. Katter er mer min gate, tenner og klør går greit.
Et blomstrende morelltre imponerte stort og jeg må antakelig bite i meg tidligere sarkasmer vedrørende vinhøst og diverse prosjekter.

lørdag 19. juni 2010

Streikeutblåsning, grrrr..

Tilbake i fjorden temmelig gåen etter de siste tre ukers viderverdigheter og selvfølgelig drittvær

Har de siste ukene hatt den tvilsomme fornøyelse av å være den rammede tredjepart i mye av denne beundringsverdige streikevilje folk oppviser og nå er grensa langt overskredet. Det har medført heftig utskjelling pr. telefon av impliserte parter....

Når jeg truer med å slite hauet av en innleid bakgårdstransportør i Oslo som for det første ikke aner hvor varene mine befinner seg (har brukt en og en halv uke på turen) og for det andre påstår han aldri har hørt om varene mine (har pakkseddel), blir det stille i andre enden. Hva sier du?? Sier sjefen i Freja Transport. Jeg sier jeg skal slite hauet av deg hvis du ikke spar opp varene mine pr.fluksens og i tillegg anmelder jeg deg for tyveri!
Det demrer for meg at hausliting kanskje ikke er en vanlig omgangsform blant dannede sørpå, men her har vi lang erfaring med det. Resultatet er at trusselen virker utmerket sør for Trondheim.
Varene kom dalende to timer etterpå og man kan jo lure på hvor de har vært...

Neste ut er Tollpost som vitterlig da er ferdigstreika, men har en terminal proppa med varer og nekter å kjøre etter kontortid.
Ny utskjelling av en stakkars bergensdame og varene dukker opp ledsaget av en smørblid sjåfør som er svært fornøyd med at man skjeller ut sjefene...

Nå har vi vekterstreik på gang og de må for all del bare streike. Problemet nå er kundene som raner minibankene i panikk og så kommer durende inn og slenger tusenlapper på disken til meg med et demonstrativt uttrykk i trynet.
Hvorfor gjør de det? Jeg ser jo at de har mindre sedler og kort i haugevis. Tror de det blir krig og sult? Det hjelper ikke med vekslepenger om så skulle skje og det komiske er at de ikke har krav på vekslepenger hvis jeg ikke har.
Akkurat den situasjonen håper jeg nesten oppstår....

Må bare innrømme at jeg blir provosert av svært unge nyutdannede som står med trassig fjes og prakker på meg streikeinfo. Har de ikke valgt yrket sitt selv? Hvis bioingeniørene tjener 120 000 mer enn sykepleierne så bli bioingeniør da.
Streikevåpenet har for lengst utspilt sin rolle og rammer helt andre enn intensjonen er. Det skaper lite sympati og man blir noe lei gjengangerne.

Såh. Litt lavere blodtrykk på morgenkvisten.

Nå skulle jeg vært ute og plantet, men det frister ikke, så dere som venter med lengsel (?) på bytteplanter fra meg må dessverre vente litt til. Bare å beklage, men det kommer, det kommer.
Skal heller skrubbe badegulvet som er nedsaltet etter vannmanglen. Sjøvannet har satt sine spor og her er nok å ta tak i.

torsdag 10. juni 2010

Null gressklipper på meg

Nå har jeg planter overalt, på verandaen, i gangen og kjøkkenbenken er full av godsaker. Pakke fra Lilly (med mengder...) og Berit ramla inn, så jeg pottet til to i natt.
I morgen er det ut til fjorden og værvarselet ser ikke så verst ut heller.

I morges startet jeg friskt på Neumann og skulle kjøpe gressklipper. Etter tjue minutter med gransking av utvalget og absolutt null hjelp å få marsjerte jeg ut og har sannsynligvis lagt igjen noe gummi på yttersia. Grrrrr...
Felleskjøpet og OBS Bygg neste. Man kan bli så forb.....

Bittelitt planteshopping på torget, etpar lewisia tweedyi og en rubus odoratus. Gartneridamen var smådeppa og hadde mista masse planter, ingen mørkblada store sedum i live til meg der. Avisa meldte om den store jordbærplantedøden i nord, det har jeg i det minste unngått.

Nå må jeg bare få litt fri så jeg får plantet litt :)

søndag 6. juni 2010

Man har fått vann!


Har vært en søndagstur i fjorden og VANNET er tint. Brunt og ikke spesielt appetittlig, men ikke desto mindre rennende vann. Det faktum at man kjørte gjennom en snøbyge på veien og at buskapen stadig desimerer fuglelivet jeg driver og mater kan ikke ta fra meg lykkefølelsen.
Draglandplantene fikk bli med og får nå pent lære seg å nyte havsutsikten og det som følger med..
En rask gjennomgang av bedene avslørte ikke noe nytt dessverre. Xenoxen er og blir død.
Måtte sjekke fjorårsbildene for å friske på hukommelsen og det er verre enn jeg først trodde. Men nå er det planter på vei både her og der og jeg takker og bukker.
Den gulflekkede plenen er også i bedring og nå må jeg finne en brukbar plenklipper.

lørdag 5. juni 2010

Nautesundpakke

Ny pakke og jeg blir stadig blidere. Værgudene kunne imidlertid begynne å roe seg ned. Nautesundpakken blir stående innendørs, tar ikke sjansen på å sjokkintrodusere søringene for snøbyger.

Jeg har fått:
Helictotrichon sempervirens
Geranium "Philippe Vapelle"
Geranium pratense "Dark Reiter"
Geranium sang.var.striatum
Primula x pubescens
Viola cornuta "Belmont Blue"

Må prøve å komme meg ut til fjorden en tur imorgen. En smule bekymra for småttingene som står ute i tette isoporkasser, det har regna (og snødd) mer enn jeg regne med.

tirsdag 1. juni 2010

Plantenissen har vært her

















Og her er resultatet av Ritabesøk på jobb :))) Humøret er som man forstår, for oppadgående, og jeg har googlet i vilden sky.
Navnene kommer etterhvert. Nå må jeg finne noe å spise etter en litt vel lang arbeidsdag.











Draglandpakke

Plantepakke fra Dragland som ikke hadde hatt godt av et opphold på posten. Ut på verandaen med dem og så begynte det å snø...
Pakklista ligna mye på mine fortegnelser, halvparten av det jeg hadde bestilt var drukna hos dem og i noen tilfeller hadde de sendt morplanter.

Jeg fikk:
Spirea salicifolia "Sachalin". Absolutt i live og en kjempefin supertøffing jeg testplanta ifjor.
Akeleie caerula "Alaska". Drukna, fikk en annen blåhvit.
Armeria maritima "Vesuvius". Drukna, fikk morplanter i sjabby tilstand.
Calliorhoe involucrata. Passelig i live.
Felicia rosulata. Passelig i live.
Filipendula vulgaris "Plena". Sannsynligvis dau.
Primulahybrid 2 A, røde. Absolutt i live.

Resten av bestillinga var drukna.

Nå er det 2,9 grader og jeg skal på jobb. Like greit...

torsdag 27. mai 2010

Beising i kuling

Jeg beiser hytta. I sol og såpass med vind at Tjæralinen skvetter rundt ørene. Halvparten ferdig i går og nå gruer jeg meg til resten.
Heldigvis er det ikke mye klatring, men søyler og alskens utspring veier igrunnen opp for det. Og fremdeles uten vann.
Nå tørker i tillegg plantene opp i vinden. Drukner de ikke så tørker de, noe er det.

På med habitten og ut!

lørdag 22. mai 2010

Gjødsledag

Gjødslet idag. Så til de grader oppdaga jeg etterhvert som sekkene tømtes og naboen lurte på om det hadde snedd.

Reingjerdet holdt ikke, det var vel for mye å be om. Ny kryperunde idag avslørte liv i en strandkål og filipendula camschatica. Deilig.
Lurer også på om en av Elsas salvia argentea har overlevd vinteren. Det ville jo vært sensasjon...

Prosjekt tømme pallekarmer går sakte framover. De formerer seg raskere oppi der enn jeg klarer å ta unna av en eller annen merkelig grunn, men etter denne vinteren var det egentlig greit å ha en liten backup.

Imorgen blir det lukedag hvis været er sånn noenlunde. Nå - sofa og bok :)

søndag 16. mai 2010

Innegjerdet!!

Ble så eitrende forbanna da jeg fant blomstrende løk slengt utover hele plenen at jeg marsjerte i naboens naust og henta noen hundre meter tau. Nå er jeg gjerdet inne på tre kanter og tauet er festa i veranda/flaggstang/naboens gjerde/en gammel fryseboks osv.
Registrerte at drittreinen som var meget skvetten i starten begynte å ta meg stadig mindre seriøst.
Et par dager til så hadde jeg måttet stå og skyve dem avgårde.
Mangler tau over veien, men den ruta tar de aldri og der går det ikke an å fikse det heller.
Nå får vi se hvor smarte de er!

Ligger stadig langflat og pirker etter liv, tålmodighetålmodighet.....
Alle de store sedumene er definitivt historie.

Nå må jeg finne en solkrem som virker, den igår gjorde ikke det (!) og så skal jeg potte om noen trengende. Elsas gress (hva i alle dager het det?) fra i fjor, har taklet inneovervintringen med glans og blitt stort og fint :)

fredag 14. mai 2010

Sommer og sol...

Nå begynner jeg å gjenta meg selv her. Udusjet og supereffektiv i sommersol.

Dagen starta overskya så jeg fikk shina soverommet før det plutselig klarna opp.

Dermed havna alle pellisser ut til lufting, ryllikene prikla, litt små ennå, men pyttpytt. Rosene beskjært, har ikke så mange igjen så det går greit til man støter på Polstjernen. Vi er noe redusert begge to.
Noen råtne stakkarer gravd opp og en ekspedisjon i pallekarmene endte med at jeg planta ned marikåpe og akeleier av ukjent herkomst. De har bodd lenge i karmen. Svært lenge.
En annen ting som slo meg midt i plantinga var at det muligens ikke er sommer ennå....
Henta småbrekkavier hos naboen og slengt i pallekarm. Hvorfor jeg gjorde det er litt uklart.
Seks vannbøtter henta i fossen som gjenoppsto borti sneia.
Septiken tint, nå må vannet få opp farta.

torsdag 13. mai 2010

Litt mindre effektiv

Ny strålende dag og man er fremdeles udusjet...

Plenen delvis raket, nederst var det for vått ennå. Og dermed forlot ånden meg, så det ble stolhaging og en rask spasertur i finværet. Steinprosjektene får vente til vannet dukker opp. Bedet foran verandaen er et kjempeproblem, tror jeg dekker det med duk i påvente av en smart løsning.
Dessuten skal hytta beises i år, så vi må komme til uten alt for mye styr.

Såvidt livstegn i geranium cinereum Ballerina. Ikke tegn til liv i filipendulaene, men noen malurter har klart seg.

Nå må jeg få kameraet til å fønke.

onsdag 12. mai 2010

Effektiv

Fantastisk vær og jeg har vært supereffektiv.

Jordbærlandet er renska og duken på plass. Strandrugen jeg plasserte midlertidig der for nogle år siden er fjerna så langt jeg klarte. Ikke den smarteste planten å slippe løs....
Randijomfrurosen trives også utmerket med jordbærkompiser og sender rotskudd alle veier.
Nye småjordbærplanter pottet og får godgjøre seg på ubestemt tid.
Erteblomster, blomkarse og hordeum jubatum prikla. Utesåddryllikene var litt små ennå.
Nytt ministeinbed foran trappa bestående av lewisia Little plum som overlever og formerer seg hemningsløst i saltsprøyten.
Man tager det som overlever!!

Løkblomstringa mi er til å gråte av. Reinen drar opp etterhvert som de spirer og masse er bare sporløst forsvunnet. Baksidebedet får være i fred en stund, forhåpentligvis dukker flere savnede opp etterhvert.
I morgen blir det plenraking og mer opprydding.

Nå begynner vannmangelen å bli særdeles lite morsom. Jeg trenger en dusj!

lørdag 8. mai 2010

Arnes viderverdigheter

Status for dagen: Null vann, frosset septik, regn og snø. Jeg holder meg innendørs (med unntak av plutselig reinjaging) og lar elendigheten utspille seg i fred.

Mail til Nautesund om crambe maritima sendt.

Helgas store prosjekt har vært å finne trygt oppholdssted til naboens lille Arne (katt) mens matmor er bortreist. Sist det skjedde ble han utrolig nok kidnappet og satt i avl. Noe mislykket siden stakkaren er kastrert...
Han skal aldri mer til Moss.
Denne gangen skulle vi finne kattepensjonat og ringte det lokale. Joda, vår venn ville bli eneste losjerende og skulle få stuetilværelse og spesialbehandling. Ikke desto mindre sjekker vi videre og finner bilde av innehaveren som klamrer seg til en vorsteher. Arnes forgjenger og et utall kaniner i bygda ble behørig kverka av Ronja massemordersken. Hun var tilfeldigvis en vorsteher og her i området foretrekker vi pitbuller om vi skulle bli tvunget til å velge. Ny telefon til damen som noe lattermildt forsikra om at udyret befant seg milevis unna....
Javelja.
Nå er han plassert og en grundig gjennomgang av fasilitetene avslørte ingen forvokste raggete spetakler. Jeg er oppført som nærmeste pårørende, hehe.

torsdag 6. mai 2010

Dag to i horisontalen

Snufs så snille, takktakk.

I dag har jeg krøpet rundt i bedene for en nærmere sjekk og endte bokstavelig talt med jord på nesa. Og jada, vet at jeg er tidlig ute med hulking, men yndlingssedumene og strandkålen ser ubehagelig råtne ut.
Geranium macorrhizum har klart seg, men de andre ser jeg ikke noe til.
Strandrug har jeg imidlertid nok av om noen skulle ha behov. Planen om å fikse jordbærlandet strandet da det er frosset fremdeles. Det så liksom så tint ut.
Ryllikkene jeg sådde og kasta ut spirer i vilden sky. Tenkte de kunne være ved sjøkanten siden jorda der er temmelig sandete og tørr normalt sett, men det er kanskje ikke så lurt når strandkålen råtnet. Begriper ikke at vannet ikke renner unna nedi der, det er jo høy kant ned til sjøen.
Jeg vil og skal og må ha strandkål, må sjekke Nautesund.

Så har jeg plantet røttene fra hageglede, mer ryllik og papaver Pattys Plum. De så helt fine ut. Noen liljeløk slengt ned i en potte.

onsdag 5. mai 2010

Jeg vil gråte.

Første hagedag unnagjort og her er det ren elende. Barfrosten, isdekket, reinen og nå tele og vann har tatt knekken på masse. For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er en slappfisk med merkepinner....
Har imidlertid fått med meg at sedumene har råtnet (hyyyl), jada, Xenoxen også. Strandkålen jeg dillet så mye med er historie og løkene ser jeg ingenting til. Ikke geraniumene heller.
Nå vil jeg bare gråte.

Så hva har man igjen, jo - lewisia i bøtter og spann (!), de fleste rosene og de fleste malurtene. Filipendulaene er det muligens liv i, det er tidlig ennå. Akeleiene har stort sett klart seg og prydgressene også. Og noen primula og litt anna tjafs. Og endel heuchera.

Berget på baksiden som vanligvis er en velsignet vannkilde sørger nå for at plantene råtner i og med at tela sitter godt i. Plenen er søkkblaut og ferdiggjødslet av kjære Rudolf som nå har funnet det for godt å holde seg unna. Hvis han fremdeles er blant oss.

Vannet er ennå frosset, men en midlertidig foss har oppstått i bekken borti sneia så jeg får i det minste vannet pellissene.

Nå må jeg ha en trøstesjokolade eller fem.

lørdag 24. april 2010

Lørdagsaktivitet med liflig odør

Det som skulle bli en fredelig hyttehelg utvikla seg i en litt annen retning. Nabofruen og jeg har nemlig endel til felles, deriblant en septiktank (og en frosset brønn).
Og når hun kommer anstigende og melder om klukking i doen skjønner jeg hva som venter. Å si at jubelen sto i taket ville være å overdrive.
Dermed måtte vi måke fram et godt skjult rør i fjæra, fikk konstatert at det var potte tett, rota rundt i den tidligere nevnte tank (med kjepp..) uten å kunne lokalisere noe avløp, og fant en noenlunde stiv slange til staking.
Etter en halv times staking uten bedre resultat enn lett siving, ødelagte armer og en umiskjennelig kloakksmak i munnen innvilget vi oss en munnskylle-og taktikkpause. Munnskyllemiddelet virka såpass bra at vi kom på at det er noe som heter stakebånd... Kapteinen måtte tilkalles og skaffe hjelpemiddelet til veie. Ny stakerunde med kapteinen ved roret og konklusjon: Frosset.
Det er altså frosset overalt og nummeret før jeg tilter fullstendig. Pellissene trenger vann, buskapen har skapt hytta om til snøspurvslakteri, snøen er smeltet og vi kjører og bærer vann bokstavelig talt i bøtter og spann. For ikke å glemme veien som mest av alt har sett ut som Eyafjallajøkul før utbruddet. Nå ser den ut som nevnte jøkul p.t.
Denne vinteren bør snarest mulig gå i glemmeboka.

En rask tur i bedene avslører enn så lenge lite annet enn at reinen ikke er plaget med treg mage og at det ser dårlig ut for crambe maritimaene.

lørdag 17. april 2010

Jeg har visst startet..




Jeg har bestilt planter og jeg har sådd (bittelitt) i et fortvilt forsøk på å sparke meg igang. Inspirerende var det ikke.


Egentlig lurte jeg på om jeg kanskje bare skulle bli på Farmville og dyrke i vilden sky uten tanke på ugress (det fjerner naboene..), saltsprøyt og kuling. For ikke å nevne årets isdekke. Fristende...

Men nei, her må man bare kvinne seg opp. Eyafjallajøkulen eller hva den nå heter innvilget meg en frihelg og dermed ble det et lite innhogg i kontoen. Til glede for Nautesund, Dragland og Hageglede. Stort sett bare sikre kort denne sesongen da det forekommer meg at jeg har noen prosjekt som skulle vært ferdigstilt. Det forekom meg såpass sterkt at jeg måtte ta en bildegjennomgang og fikk i høyeste grad bekreftet forekommelsen. I tillegg mener jeg å merke en liten hagekribling....Det burde, ifølge bildene, være en steinbæringskribling, men den uteblir enn så lenge.

Buskapen har allerede flyttet til fjorden og er i full gang med å fjerne snø fra bedene.
Det øverste bildet viser prosjekt 1, dødsdømt bed.