onsdag 5. mai 2010

Jeg vil gråte.

Første hagedag unnagjort og her er det ren elende. Barfrosten, isdekket, reinen og nå tele og vann har tatt knekken på masse. For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er en slappfisk med merkepinner....
Har imidlertid fått med meg at sedumene har råtnet (hyyyl), jada, Xenoxen også. Strandkålen jeg dillet så mye med er historie og løkene ser jeg ingenting til. Ikke geraniumene heller.
Nå vil jeg bare gråte.

Så hva har man igjen, jo - lewisia i bøtter og spann (!), de fleste rosene og de fleste malurtene. Filipendulaene er det muligens liv i, det er tidlig ennå. Akeleiene har stort sett klart seg og prydgressene også. Og noen primula og litt anna tjafs. Og endel heuchera.

Berget på baksiden som vanligvis er en velsignet vannkilde sørger nå for at plantene råtner i og med at tela sitter godt i. Plenen er søkkblaut og ferdiggjødslet av kjære Rudolf som nå har funnet det for godt å holde seg unna. Hvis han fremdeles er blant oss.

Vannet er ennå frosset, men en midlertidig foss har oppstått i bekken borti sneia så jeg får i det minste vannet pellissene.

Nå må jeg ha en trøstesjokolade eller fem.

12 kommentarer:

Kirsitns bakgårdshage sa...

Stor trøsteklem! :-) Sedum kan det sikkert bli ei råd med - jeg har i hvert fall noe som ligner på Xenox. Vet ikke om den egner seg for sending i posten med de sukkulente bladene som brekker bare jeg såvidt ser på dem, men du kan jo si ifra neste gang du skal på kurs her nede, så kan du få med en bit som håndbaggasje?

Tove sa...

Så trist. Jeg har sikkert noen storkenebb jeg kan dele litt lenger utpå, så du kan få fylt på litt igjen ;-)Jeg må bare klare å huske på deg.

alexia sa...

Næmmen kjære deg - det er jo altfor tidlig til å se livstegn enda! ;) Det meste her ser også ut for å ha daua - men det kommer seg nok i løpet av mai skal du se :D

Linnemi sa...

Ikke gråte helt ennå, - bie litt på våren, men spis gjerne noen sjokoladeplater mens du venter! :)

smgj sa...

Dersom husmoderen har daua kan jeg forsøke å få opp en rot igjen?

*trøsteklem*

Rita sa...

næmen-stakkars-deg-da!!!!!

Tørk tårene:
Jeg har Xenox (hvis den ikke har daua her og) og storkenebber, flere sorter, og i kjelleren står noen primulaer med navnet ditt på.

Hjalp det?

Britt Åse sa...

Jeg har også storkenebb som kan deles. Og en filipendula med sånne rosa blomsterskjermer. Og lassevis med sympati.
Trøsteklem avsendes :D

orchis sa...

Trist! :trøste-trøste:
Skulle gjerne sendt deg noe, men vet ikke helt hva.

Elsa sa...

Å kjære vene, dette var da leit.
Denne vinteren og våren har tatt knekken på mye.
Sender deg en trøsteklem.

Villrose sa...

Ai, ai! Håper noe likevel kommer seg.

Pusepilde sa...

Du, den sedumen som du sådde i fjor...har jeg masse av som du kan få tilbake. Den har overlevd inni skogen, det er bortimot det eneste også som er tint frem...

Berit sa...

Danse, ikke gråte nå! (sang Lillebjørn en gang, men det er du antakelig altfor ung til å ha hørt. Ikkee av hans mest minneverdige heller) Det jeg mener er a vi skal nok trøste deg med små blomsterpakker både herfra og derfra. Har f.eks. storkenebber jeg også - mest himalayenser og sanguineum.