onsdag 31. desember 2008

Godt nyttår og sånt




Såh, der var det året nesten omme, og jeg starter det nye friskt med jobb i morgen mens andre får lide i fred.


Naboen under gulvet lager mat til meg og jeg har ikke tenkt meg ut av huset i dette været. Dessuten må nok buskapen få litt trøst og støtte når elendigheta starter for alvor. Kapteinen befinner seg sørpe forkjølet i nordligere strøk og synes svært synd på seg selv. Lav partyfaktor her med andre ord.


Har ikke sådd en dritt og gjennomlesing av Impectakatalogen inspirerte ikke nevneverdig. Tror jeg resirkulerer noen av fjorårets (tistel) frø og satser på steinkant og plenprosjektet neste år. Blir neppe arbeidsledig, hvilket illustrasjonen med all tydelighet viser.

Vil iallefall ikke se prydgressfrø igjen på svært lange tider...


Godt nyttår fra buskapen og meg
Ved nærmere ettertanke mangler jeg denne...
Salvia argantea
Blant annet...

mandag 29. desember 2008

Romjulsvask

Stille og fredelig i nyvaska heim. Amaryllisene leker juletre med brukbar suksess, pus ser på haiprogram (!) og det er omsider blitt stille fra Sindbad Sjøfareren som dro inn i stormen i morges.
Pr. fly. Det gikk ikke særlig bra og endte med feil flyplass og en fem timers taxitur. Humøret var noe tilbake å ønske..

En siste fridag i morgen før moroa er over. Varetellinga foretas første nyttårsdag, så her blir det fredelig feiring.
Nå skal jeg innta sofaen med Hagetidend, nyte mitt støv og pelsfrie hjem og beundre tre nyinnkjøpte primula fra MG.

lørdag 27. desember 2008

Lille Arne på banen



Naboen har arrivert med ny pus (Arne, hvilket var en forandring, da kattene deres alltid har hett Oskar uansett kjønn) som måtte julehilse på. Først en lang telefonsamtale hvor hun måtte beroliges med alskens forsikringer om at mine små gutter ikke kom til å avlive den nyankomne og - ja, jeg har skinnhansker, hva skal du med det?? Hvis de begynner å slåss.... Mine gutter???

Her ser vi altså modellpus som tilbyr lille Arne julemusa si. Svartpus i bakgrunnen lurer litt på et eventuelt slektskap, men så var det jo det der veterinærbesøket, da...

Kattunger er, som alltid, uimotståelige selv om man prøver å late som ingenting en stund.

Vennligst overse ledningsalaten, det ble litt ekstra lysstæsj i år.
Lille Arne ville ikke gå hjem og er fremdeles like hel. Riktignok svever han i den villfarelse at han kan marsjere inn i ethvert pusehjem uten risiko...


fredag 26. desember 2008

Tadahhhhh



Og så - kom stunden....


I full storm fra sørvest (utendørs) steg vår helt opp av dynene og marsjerte målbevisst mot den høythengende (ute av puserekkevidde) pose.

Det halvvåkne, kaffeslurpende publikum på første rad holdt pusten. Til og med buskapen forholdt seg i ro.

Etter endel knøvling med nåler, enda mer knøvling med slips og en rask skopuss materialiserte resultatet seg.
Velvelvel, ikke akkurat pirat, men absolutt akseptabel.
Her mangler altså jakke og lue uten at det blir mer pirat av den grunn.
Hastetelefon måtte foretas til naboen får å få kattehårfjerneruller, dette var ikke videre pelsavstøtende tekstiler.
Etter denne juleforestillingen har vi vært ombord i skipet med ertestore hagl fykende rundt ørene. Så ble sjøhelten syk og ligger nå under pelspledd med fleecegenser og skjerf og der ramla tv`n ut.




torsdag 25. desember 2008

Lydløs morgen

Her er det stille - helt stille, men unntak av synnavinden som uler diskret rundt hjørnene. Sjøhelten sover, buskapen er på patrulje, ingen hysteriske amerikanere skriker" jingle bells" og naboene kommer ikke før i morgen - ahhhhh.
Julaften ble noe oppkavet, først på jobb hvor det forsåvidt var rolig med unntak av den forventede porsjon hankjønn som absolutt må fortelle hvor fantastisk det er å shoppe julegaver på julaften. De er jo søte, men vi skjønner tegninga; stikk av hjemmefra med verdens beste grunn (julegaver) og slipp unna alt styr. Her har damene noe å lære.
Vi bak disken står med matt blikk, "Rudolf er rød på nesen" ljomende i hodet og prøver å legge den siste rest av juleinnsats i å finne litt for dyre gaver til dem av det vi måtte ha igjen. De er såre fornøyde bare vi pakker inn - med lapp (skrev feil, ny lapp..)
Årets julaftenhøydare ble han som kom stormende med en meget lokal julekrise hvor broderen hadde prestert å komme reisende hjem med ny dame - uanmeldt....Moderen hadde visstnok gått bananas og sendt sin eldste, mer ansvarsbevisste sønn ut på panikkgaveshopping. Vi tok den krisa på strak arm og var skjønt enige om at lillebroderen nok lå an til en seriøs oppstramming. God jul i heimen!
Så en tur innom moderen med pakker og tilbehør før vi kjørte til fjorden. Kapteinen med nedpakkede puser (hylhyl), ferdigvannet ribbe og unifåjmen under armen. Disneytreet sto klart og pakkene ble vakkert dandert under. Da fattet modellpus interesse for en spesiell pakke og raserte øyeblikkelig hele stasen. En nærmere undersøkelse avslørte at pakken faktisk tilhørte ham med min søster som avsender. Nå ligger den grønne (!) catnipfylte julemusa som et slakt på gulvet....
Bergans sjokoladebrune er forøvrig i boks, men den glade giver klarer ikke å begripe hva som er sånn stas med den.....Han om det.
Unifåjmen er fremdeles ikke utpakket og henger utenfor puserekkevidde. Det viser seg at det ikke er jakke med, for den må spesialbestilles dersom han og rederiet bestemmer seg for å like hverandre etter prøvetid......
Dermed snakker vi om bukse, skjorte, slips, genser og fije løse stjipej. Skjønte vel jeg kom til å bli skuffa, lue glemte jeg å spørre om.
Nå skal jeg benytte dagen til å tusle sakte rundt, lese, spise pinnekjøtt, plukke litt på pellissene og titte ut på opprørt hav og snøen som forsvant i natt.
Det vil si - der kom kommandanten og beordrer kjøretur til skipet som ligger vinterforvart i havna over fjellet.
Da får jeg testa Bergans, den er grei

tirsdag 23. desember 2008

Fijestjipejs wqxxzq & #######


Jeg fikk ikke være med på uniformsprøving, men ble sendt avgårde på matshopping. Slike trivialiteter tar nemlig ikke de uniformerte seg av...

Dermed satte jeg ny rekord i julematshopping og full fart tilbake. Der sto en lett nedlatende type og kikka på meg over brillene. Kapteinen?? Den fijestjipejs kapteinen? Nei, han vaj lei av å vente og hadde gått.....

Den påfølgende telefonsamtale skal vi forbigå i stillhet.

Unifåjmen blir uansett med på juleferie og den fijestjipejs er kokk så da har jeg iallefall det synet å se fram til.
I mellomtiden kan vi drømme litt til....
Nå har også min matlagende venninne vært innom med diverse hjemmelaget julesnadder som vanlig. Lærere har tid til sånt og jeg er evig takknemlig selv om man får litt sosialklientfølelse. Hun får riktignok hagehjelp i retur.
Tre timer til på jobb, så er det jul

mandag 22. desember 2008

Den ultimate uniform



Som snarest innom for å informere om at imorgen skal vi til uniformsleverandøren


Etter en rask sjekk falt jeg for denne.....


Nå innser jeg imidlertid at piratuniformer muligens og beklageligvis ikke er standardutrustning i norske farvann.
Sannsynligvis ikke i somaliske heller...Dit skal vi da heller ikke!
Men jeg er overbevist om at ved et slikt syn ombord ville køen ved landgangen være betraktelig lengre enn det som er tilfelle idag.
Her kunne man redde hurtigruta på en enkel og kostnadseffektiv måte.
Vi tar et bilde til, denne gangen uten jakke. Svært kledelig må jeg si. Nå er det vel en viss fare for at jeg blir sørgelig skuffet i morgen.
Og dette har overhodet ingenting med personasjen inni kledningen å gjøre
Nå er det nattinatti, tidlig opp til uniformsprøving, matshopping og jobb til åtte. Så er det pakking og få alt klart til avreise når vi stenger julaften. Klarte å fikse meg fri lørdag.
Nå er det snart juleferie Herrlig...


lørdag 20. desember 2008

Gaver, pus og uniformer.


Nå er jeg passe gåen, jobb til ti om kvelden og hver dag framover. I kveld stenger vi seks og da skal vi ut og spise etterpå (hurrahmmm..). Påan igjen to imorgen.

Glade jul.

Juleferien på hytta blir noe amputert da jeg må jobbe lørdag, ha vareopptelling første nyttårsdag og den store sjøhelten reiser avgårde den 29. til sin nye gjerning som hurtigbåtkaptein.
Han er selvfølgelig overbegeistret over utsikten til å rase rundt i 40-50 knop, vårt stakkarslige skip klarer ikke mer enn lusne 27 knop og irritasjonen har vært påtakelig hver gang hurtigbåtene fyker forbi....
Når ansettelseskapteinen i en bisetning presterte å nevne at gjeldende fartsrekord (holdt av ham selv..) under Tromsøbrua er 53 knop, så jeg øynene glitre.
At han ikke klarte å stoppe ved kaia og at passasjerene lurte på om han skulle til Harstad var helt uvesentlig.

Jeg, for min del, er mest interessert i uniformen. Den bør være stilig ellers blir det amper stemning i heimen (og klage til rederiet). Lever den opp til mine forventninger blir det innført uniformsplikt på hjemmebane med øyeblikkelig virkning. La oss bare håpe den er kattehåravstøtende....Hvit er den nok dessverre ikke, det er bare å innse. Hvem er det forresten som vasker (og stryker....) disse uniformene?? Jeg stryker iallefall ikke, her strykes intet.

Rent julemessig er vi noenlunde i rute, pus har kjøpt gaver til sine pusevenner og jeg er svært spent på hva de har funnet til meg, den er iallefall godt gjemt....
Fra kapteinen blir det ikke mer undertøy, etter to år med kilovis av sorten (puppeduskene...), har jeg nedlagt veto og han fikk ønsket skriftlig og med strengt blikk.
Ergo forbauser meg altså ikke det minste at jeg nå sannsynligvis får Bergans dunkåpe type sjokoladebrun.
Får jeg ikke det blir det ampert i heimen igjen!

Nå må jeg løse opp en brytekamp og rette ut det svintunge gulvteppet før ørtende gang (noen kjeder seg) og så er det marsj på jobb.

tirsdag 16. desember 2008

De halofile

STAUDER
Achillea millefolium
Achillea filipendula
Aconitum x cammarum
Aethionema
Alchemilla alpina
Alchemilla mollis
Alstromeria aurantica
Alyssium maritimum
Anemone sylvestris
Anemone nemorosa
Anaphalis margaritacea
Anaphalis triplinervis
Antennaria dioica
Aquilegia vulgaris
Armeria maritima
Artemisia absinthium
Artemisia maritima
Asarum europeum
Asphodelus ramosus
Aster tripolium
Astilbe chinensis
Astilbe arendsii
Astrantia major
Bergenia cordifolia
Campanula portenschlagiana
Catanache caerula
Centhranthus ruber
Cerastium tomentosum
Centaurea montana
Chamaenerion augustifolium
Chrysanthemum balsamita
Chrysanthemum maximum
Claytonia sibirica
Corydalis nobilis
Corydalis lutea
Cotula squalida
Crambe maritima
Delphinium
Dianthus deltoides
Dianthus gratianopolitanus
Draba mollissima
Echinacea purpurea
Echinops ritro
Erigeron
Erodium
Eryngium maritimum
Eryngium tripartitum
Euphorbia
Filipendula vulgaris
Galium odoratum
Geranium
Geum
Helleborus
Helicrysum arenarium
Hemerocallis
Hepatica nobilis
Heuchera sanguinea
Hosta
Iberis sempervirens
Iris germanica
Iris pseudareorus
Iris pumila
Iris sibirica
Kniphofia
Knautia macedonica
Lavandula
Lewisia
Ligularia dentata
Lychnis coronaria
Lychnis flos-jovis
Lycnis viscaria
Lythrum salicaria
Lysichiton camtschatcensis
Lupinus
Mertensia simplissima
Mertensia pterocarpa
Nepeta faassenii
Omphalodes verna
Origanum vulgare
Pachysandra terminalis
Papaver orientale
Papaver
Penstemon digitalis
Perovskia atriplicifolia
Phlox douglasii
Phlox subulata
Polygonum bistorta
Primula japonica
Primula bulleyana
Primula vulgaris
Physostegia virginiana
virginialeddblomst
Platycodon grandiflorus
Pulsatilla vulgaris
Potentilla
Rhodiola
Rodgersia aesculifolia
Rodgersia pinnata
Saxifraga paniculata
Saxifraga granulata
Salvia argentea
Salvia officinalis
salvia nemorosa
Sedum acre
Sedum album
Sedum telephium
Sedum spathulifolium
Sempervivum
Silene dioica
Silene schafta
Silene uniflora
Stachys byzantina
Tanacetum
Tellima grandiflora
Timian
Verbascum, noen
Viola cornuta
Viola tricolor
Veronika
Vinca
Waldsteinia ternata

Vits for dagen

Tre eldre damer sitter på en benk utenfor et bosenter... ...da en eldre mann går forbi. En av damene roper til ham: "Vi vedder på at vi kan si nøyaktig hvor gammel du er." "Høh" svarer den gamle gubben, "neiggu om dere kan!" "Visst kan vi vel det", sier den andre damen, " dropp buksene, så skal vi si nøyaktig hvor gammel du er!" Irritert over hovmodet til damene, og fast bestemt på at han skal ta geipen på dem, lar han buksene falle. Den tredje damen ber ham om å snu seg rundt og hoppe opp og ned noen ganger. Så kommer det unisont fra alle tre damene: "Du er 87 år gammel!" Med buksene rundt anklene og med et måpende uttrykk i ansiktet snerrer gubben fram: "Hvordan i all verden kunne dere gjette det?" De tre damene ler så de hikster, slår seg på knærne og gisper fram: " Vi var i bursdagen din i går!"

Med andre ord: Intet å melde, skal på jobb!

søndag 14. desember 2008

Baking og sauehoder

Og derrr var julehandelen definitivt igang og jeg har hatt min siste fridag før julaften. Den ble brukt til å tusle sakte rundt med julepynt i hånden, og til å lage min ekstrasure sursild som ingen andre klarer å spise. Deretter fikk jeg juleånden over meg og plutselig var kokosmakroner et faktum. Mat fantes ikke i dette hjem, bortsett fra en pose trist utseende sauehoder i frysa. De ble middag stakkars og da min gamle mor hørte det måtte jeg hente henne også. Sauehoder står aldri på storkjøkkenmenyer merkelig nok...

På jobb går det unna og takk for det, bare de vanlige problemene med alle som skal reise hjem svært lenge før julaften. Dette problemet har jeg delvis løst med hjelp fra Jehovas vitner. Guds veier er som kjent uransakelige og at han skulle sende meg superjenter som ikke feirer jul (eller noe annet, for den del) kom litt uventet, men ikke desto mindre kjærkomment. Jeg har påpekt at dette må de aldri glemme å få med på enhver CV de skriver.

Som den utsettelsens mester jeg er har jeg ennå ikke julegavene i boks og det er lite morsomt når vi har åpent til ti om kvelden framover......gulp...

onsdag 10. desember 2008

Og jeg må fikse pakker

Litt panikk idag - julegavepanikk.

Nå må jeg få fiksa det som skal sendes og det er egentlig ikke mye, men siden jeg er temmelig julete og familien er liten blir det mange pakker på hver...
Heldigvis har jeg puser som også er svært opptatt av at det må være nok pakker så de øser ut med voldsom giverglede.
Kapteinen er like oppgitt hvert år, men han om det. Hører iallefall ingen klager julaften når han med dårlig skjult fryd må slite seg gjennom pakkehaugen. Hadde det ikke vært for meg og pus hadde han sittet der med en pakke fra Shell.
Overraskelsen er også like stor hvert år når han får takketelefoner fra dem han har gitt til....

Gavehøydaren i år er litt spesiell, det dukka plutselig opp en ukjent fjern slektning som hadde begått en roman om sin oppvekst og i den figurerer min bestemor!
Hun har riktignok ikke noen hovedrolle, men var bestevenninne med forfatterens mor og den eneste i boka han ikke hadde forandra navnet på. Morsomt.
Den fikk greie kritikker i avisene og hvis noen føler trang til å utforske min brokete bakgrunn med finske innvandrere og samer i et erkereligiøst miljø heter den "Med havet i handa", skrevet av Odd Sivertsen.
Der kan man antakelig få forklaring på etpartreting....ingen lystig bok, må jeg få tillegge.
Skal leses i jula.

Pusepilde går en aktiv jul i møte og jeg er beroliget. Hadde hun ikke fått fiksa familieutvidelsen hadde hun også fått pakke http://www.nordiclynx.no/
Her blir man tvangspuset....
Går ut fra hun kommer med detaljene selv!

tirsdag 9. desember 2008

Og jeg har ikke bakt

Ser folk baker og styrer. Jeg har innsett min begrensning og leste med stor interesse en eller annen ferdigpepperkakekåring. Har nå gått til innkjøp av Sætre pepperkaker som smaker utmerket og i tillegg kom med en svært pen boks.
Dermed var julebaksten ferdig for i år.

Julepapirføljetongen på jobb gå sin gang og i år er det (som vanlig) de godt voksne damene som er misfornøyde. Årets variant er gråpapir med det aktuelle ordet "jul" skrevet på ørten språk og dette holder ikke. Ikke desto mindre har de bruk for tjue meter av det grøsselig stygge papiret til gaven på 10x10 cm.
Og bånd - og lapper selvfølgelig. Og en klage på hva dette kommer til å koste i porto. Skal jeg utlevere frimerker også??
Selvfølgelig burde jeg det, skulle bare mangle (aaarghhhh...)
Det var dagens utblåsning.

Nå skal jeg på jobb og intervjue Pusepilde om pusesituasjonen. Utsiktene til en pusefri jul i skogen bekymret meg en smule..

lørdag 6. desember 2008

Og jeg har pynta tre..

Her er Disneytreet pyntet, nisser i alle kroker, stearinlys og årets første pinnekjøttmiddag overstått....God jul
Regner med at jeg, som alltid, er førstemann ut. I denne bransjen kan det lønne seg.

Nabojulebukker ble traktert med gløgg og etterlot noe ujevne spor bortover den passende mengde snø.
Vi mangler bare pakker og angstduken - og datoen.
Nå blir det antakelig ikke flere turer hit før datoen stemmer mer med interiøret og jeg er beredt. Plan A er å dra hit når jeg er ferdig på julaften. Har frøposene klare til fridagene i romjula

Etter tre uker borte var alt i skjønneste orden, pellissene blomstret vakkert og naboen hadde brøytet uten å kjøre ned de nedsnødde pallekarmene.
Ingen spor etter Rudolf denne gangen.
Nå skal jeg klippe blomstene av pellissene og vanne dem litt så er vi klare for retur.

fredag 5. desember 2008

Hyttetur (jippi...)







Fri i morgen og hyttetur på programmet. Pus og pinnekjøtt medbringes Hytta skal julepyntes pga. sjøheltens ordre om hyttejul i år, så da er det opp med Disneytreet igjen. Og det er ikke han som monterer det....



Kattedør er innkjøpt og den skal han få ta seg av.



Han skal også få gleden av pusepakking....
Som man ser av de vakre illustrasjoner pågår kameratesting fremdeles, den svarte onkelpus er lite fotogen...Det kan umulig være fotografen det er feil med.
Øverst tester modellpus adventsgaven (med innlagt mus).
Er vi riktig heldige tar naboen med Arne, kattungen vi ennå ikke har møtt.


mandag 1. desember 2008

Gransking avblåst

Granskingskommisjonen lot seg formilde etter et større sjokoladeinntak (Anthon Berg) og gjennomlesing av kursledernes evaluering av kapteinen.

Kapteinselskapet hadde, som forutsett, lidd ettertrykkelig skibbrudd utpå morgenkvisten og nødsamtalene begynte å strømme inn. Da jeg omsider kom hjem lå havaristen i full oppløsning på sofaen og tryglet om........vann. Evalueringen var strategisk plassert på bordet og så til de grader blomstrende at jeg lenge trodde den enten var a) selvkomponert eller b) tilhørte en hittil ukjent sjøhelt.
Som den inngrodde skeptiker man er måtte ytterligere bevis forelegges og trumfen ble slengt på bordet (nå burde jeg selvfølgelig lukta lunta etter oppførselen). Beste karakter av 20 stk. Ren A i karakterboka.......javellll........en fiskebåtskipper med kolerisk temperament som aldri har tatt i en passasjer i konkurranse med belevne cruise/hurtigrute/hurtigbåtkapteiner...?
Her må forklaringen være at summen av alle småkatastrofer og mangelen på overstyrmenn i fiskeflåten gir en erfaring de hvitkledde blir spart for.
Uansett er vår helt nå sertifisert for alt som flyter og granskingskommisjonen har kastet kortene (i denne omgang!).

Adventstjernen er oppe, null juleblomster innkjøpt, den årlige julekalender fra min søster fremdeles på posten, ikke støvsugd grunnet enkeltes hodepine, men neste lørdag har jeg fri og da blir det hytte for alle, pus inkludert.

lørdag 29. november 2008

Champagne og sjokolade....?

Kapteinen arriverte igår, helt ellevill og med sitt nye utvidede sertifikat. Han skulle ut å leke med sine nye kapteinvenner og rakk såvidt å fortelle meg at de pr. simulator reddet alle passasjerene på Estonia, Rocknes og alle disse grunnstøtte (nå er vi framme) hurtigbåtene....
Noen av Estonias passasjerer var riktignok ikke helt spreke, men han hadde satt sprøyter (!), sendt dem i helikopter, fått dem i flåtene, beroliget de ustyrlige horder og - av det jeg kunne se - ikke gått ned med skipet.
Har ikke sett noe til ham siden, så det er mulig skipet gikk ned i natt.
Går ut ifra vi får en fyldigere rapport når granskningskommisjonen kommer på banen.

Av en eller annen grunn fikk jeg champagne og sjokolade, er litt usikker på om vi nå går inn i en mer cruisebåtliknende tilværelse her eller om det er et forsøk på bestikkelse av granskningskommisjonen. Kunne ikke se noen tegn til hvit uniform eller bulgarske danseband så jeg holder en knapp på bestikkelsen.

Jeg, for min del, skal som vanlig på jobb.

mandag 24. november 2008

Slitne modeller




Fotokursingen går sin gang og innimellom blir det skarpt også..


lørdag 22. november 2008

Passasjeroppdragelse til sjøs

Endelig frihelg som tilbringes i heimen. Pusegjengen har avslutta livet på landet i denne omgang og sørger nå for å gjøre det helt klart hva de mener om saken...

Kapteinens utvidede kapteinkurs pågår fremdeles, nå har vi kapitlene om disse generelt ustabile og plagsomme passasjerer, herunder krisepsykiatri. Det er jeg som trenger det. Jeg og alle andre idiotpassasjerer som ikke gjør som kapteinen vil. Vi som er så tette i pappen at vi presterer å bli en smule engstelige når sjøen når oss til knes en stormfull og mørk natt.
Så istedet for å høre på den allmektige og maritimutdannede i uniform setter vi igang med alskens uproduktive aktiviteter, gjerne med volumet på fullt, og ødelegger all maritim orden og system på null komma niks. I tillegg er vi ofte rusa på en hel smørbrødliste av illegale substanser, alt fra crack til lightergass, og får av den grunn litt problemer med fokuseringen. Altså ramler vi på havet og den hardt prøvede kaptein må da foreta en Williamson turn for å plukke opp tullingen. Har man da med en ilsken kaptein å gjøre (relevant her) risikerer man at han ikke snur skipet de - av mr. Williamson foreskrevne 60 grader - men bruker sitt eget skjønn og da ligger den fuktige passasjer noe dårlig an.

Nå kan man selvfølgelig unnskylde seg med manglende maritim høyskole og at vi rett og slett ikke begriper at den allmektige, (som også kan vie oss om trangen skulle være tilstede selv om det sjelden skjer innaskjærs), bare vil vårt eget beste og selv går ned med skipet etter å ha sørga for å få bermen i flåtene.
At kapteinen selv er skyld i katastrofen i utgangspunktet da han var mer opptatt med kryssordet og prøver å ro seg unna grunnstøtingen med å proklamere at "nå er vi framme" har lite med saken å gjøre

Kapteinen er i det hele tatt en opptatt mann og passasjerer er kun egnet til å lage krøll i hans velordnede verden.
I tillegg har enkelte passasjerere en irriterende tendens til å komme flytende forbi når kapteinen har fullt opp med å gå ned med skipet på en heroisk måte og uten å få flekker på uniformen.
Men dette kalde flytende irritasjonsmoment kan ikke erklæres død før han er konstatert varm og død (!)
Ergo må kapteinen fiske opp vedkommede og på ymse vis (her er det mange muligheter) varme opp den kalde (ikke bruk skibrenner) for å sjekke tilstanden.

Etter å ha hørt på dette i en uke står det helt klart for meg at vi trenger et sertifiseringskurs for passasjerer og at kapteinmangelen i den norske flåte har sin forklaring. Hvordan kan vi forvente at disse prakteksemplar av menneskerasen skal holde ut all elendighet vi påfører dem i deres utrettelige virke med å få oss relativt trygt i land på nærmeste grunne?
Det er nok bare kongen som har skjønt dette.
Søndag reiser kapteinen på en ukes simulatortrening og da er jeg spent på hva de simulerte passasjerer er i stand til.

fredag 14. november 2008

Rød Ixus







Jeg er nå den noe plagede eier av et Canon Ixus type svært rød og jeg har vondt i hodet. Dagen var satt av til å finne ut av apparaturens mysterier og jeg ble svært glad da instruksjonsboka materialiserte seg - to små nette hefter, hvorav det ene var den finske versjonen og kunne umiddelbart kasseres.




Det gjenværende heftet handlet stort sett om hvordan kameraet slås på og henviste videre til de to cd-rommene jeg hadde oversett...




Jeg er ingen fotograf og dette overgår min kompetanse allerede på side to. Hvordan er det praktisk mulig å huske noe som helst av alle disse funksjonene?? Iallefall, jeg fulgte instruksjonene slavisk uten overhodet å skjønne hva jeg gjorde, og i og med at buskapen var eneste levende vesener tilstede, er de nå blitt forsøkt portrettert, undervannsfotografert uten vann, makro, rare farger, filmet og i det hele tatt. De fleste bildene viser bakføtter og hale.

Da vi omsider kom til kapittelet "objekt i bevegelse" hadde de lagt seg til å sove.

På toppen av det hele virker ikke minnekortet når jeg prøver å laste ned resultatet av dagens innsats - aaarghhhh.
Alle gamle minnekort og det lille lekekortet som fulgte med fungerer, men maskinen finner ikke det nye.
Konklusjonen så langt ser ut til å være at jeg setter alt på auto og lar det bli med det.
Her er iallefall noen testbilder av en sur modell og været i formiddag.













.

mandag 10. november 2008

Frømøte hos hagetaliban

Bare et ørlite referat fra årets frømøte. Dette ble ingen reprise på fjorårets frøfyll og det burde vi ha skjønt i og med at et styremedlem fra hagetaliban sto for lokalitetene....
Servering og regi var imidlertid upåklagelig, men vi merket et visst påtrykk hva frø angikk. Enhver frøpose vi prøvde å sjekke ble øyeblikkelig revet ut av våre klisne kakefingre og grundig gransket.
Resultatet av dette ble at vi ikke torde ta et eneste frø av redsel for å velge feil. Bare tanken på hvilke represalier vi ville bli utsatt for i så tilfelle kan ta nattesøvnen fra noen og hver. Så nå får Miamaria en særdeles velfylt frøboks.
Hagetaliban holdt i tillegg et inspirert totimers foredrag om neste års program og her et det bare å få fylt opp Valiumboksen like godt først som sist. Her skal vi kurses i den rette lære og ingen kan føle seg trygge. Kursvirksomheten vil foregå i vilkårlig utvalgte hager, og mener hagetaliban du skal ha surjordsbed istedet for rosehage så får du det - der og da. Jobben utføres av kursdeltakerne under skarpt oppsyn.
Du spiser Valium.
Jeg prøvde å smiske litt og tilbød saltsletta mi til et eventuelt plensåerkurs, men ble fluksens satt på plass. Kom ikke her.
Så da sitter man her, frøfri og skjelvende.
Jeg savner den årlige stensilen fra Tromsø hagelag

søndag 9. november 2008

Halofile ligninger og manglende gjensynsglede

Fredelig hyttesøndag med kaffen og pipiper jeg har artsbestemt som granmeis hengende i fuglemateren. Med alle forbehold om feil, mine fuglekunnskaper er fremdeles meget tilbake å ønske.
Tilstanden her var ikke så gal som fryktet, men modellpus var borte og da slo angsten inn. Han dukka opp etter to timer, overså meg totalt og marsjerte rett i matfatet. Null gjensynsglede å spore. At han etterpå kommer opp i fjeset på meg med intens fiskeånde og lyden på fullt virker ikke formildende. Det er bare å innse at kategoriseringen av tilværelsen som mat - ikkemat har noe for seg. Iallefall hva han der angår, onkelpus var tilstede og i høyeste grad underkoset.

Presterte omsider å bestille nytt fotoapparat igår, det har vært en omstendelig prosess i og med at jeg avskyr tekniske spesifikasjoner. Vurderte lenge Canon EOS, men fant ut at jeg ikke gidder å drasse på en klump av den størrelsen. Så da var det IXUS, men hvilken type? Problemet løste seg elegant ved at det plutselig dukket opp tilbud på type nihundreognoe og den var rød....Da er det jo ikke mer å lure på og når påknappen i tillegg ramla av på det gamle var saken grei. Hva som skiller nihundreognoe fra åttehundreogetelleranna har jeg ikke helt klart for meg, men disse høyere sifre betyr sikkert at det er bedre. Eller mer komplisert....
Nå får jeg forhåpentligvis fine nærbilder av hvite blomster, på den gamle apparaturen ble det en hvit dott, Louis Bugnet så ut som myrull.

Kapteinen har tilbrakt helga med nesa i kapteinoppfriskningskursboka si og jeg besitter nå detaljkunnskap om hvorfor Bourbon Dolphin kantret. Dette er sikkert uhyre interessant for folket, men i og med at forklaringen krever en ligning med et forferdelig antall ukjente, nøyer jeg meg med å si at det er snakk om stabilitetsproblemer. Og stabiliteten er viktig til sjøs, må vite.
Eller stabilisiteten som enkelte foretrekker å kalle fenomenet. M må iallefall ikke være over g, da er vi definitivt i trøbbel.
Hvilket bringer meg over i det jeg egentlig skulle skrive om - de halofile og det faktum at de er blitt totalt neglisjert i lange tider. Hilde oppdaga at min halofile link ikke virka og det sier litt om den bedrøvelige tilstand saken har havnet i. Jeg lover å skjerpe meg og setter fluksens igang med oppdatering. Satser på at NASA har noe å bidra med og for egen regning registrerer jeg at de omvendte heuchera og lewisia holder seg pent på plass i sin nye fil. Mitt forsøk på å omvende storblomstret klematis falt ikke like heldig ut.
Steinmuren holder ennå.

torsdag 6. november 2008

Den Store Omreisende

Nå har jeg vært flink og marsjert kveldstur i skogen. Det skal ikke gjenta seg, og sutringa over at Tromsø mangler isfasiliteter skjønner jeg lite av. Lårhalsen er såvidt intakt og imorgen kommer jeg til å være støl fra nakken og ned...

Så kommer det plutselig beskjed fra Trude om at hun har Den Store Omreisende Frøboks (med lokk som snart eksploderer) forvart i heimen og at hun må panikksende den videre for Miamaria venter, og dessuten skal hun på ferie til uka...
Den kjøper vi ikke, gjør vi vel, Pusepilde??
Vi skal nemlig ha reprise på fjorårets frøfyll med herlig hjemmebakst og påfølgende ustø hagevandring.
Dessuten har jeg alle frøene mine på hytta og må få henta dem i helga. Det faktum at jeg ikke står på lista (og heller ikke skal så) har ingenting med saken å gjøre. Heller ikke at jeg fremdeles har usådde frø fra fjorårets party... (De schom ville bli så fiiine i fjhæra).

Jeg drar altså til fjorden imorgen etter jobb og har bange anelser om hva som venter. Buskapen har vært alene over en uke og det er litt i overkant. Antakelig er den fjærbesatte pelskåpa klar og gulvet må skrapes rent for unevneligheter. Dyrehold har sine sider.

onsdag 5. november 2008

Jess, ny president!!

Må bare gratulere amerikanerne og resten av kloden med en spennende ny president. Jeg hadde ikke nerver til å følge med i natt, så jeg ramla ut av senga psykisk forberedt på at amerikanerne hadde slått bakut nok engang.
Men nei - fantastisk!!
Nå har jeg fått med meg talen og har en aldri så liten tåre i øyet. Selv kapteinens påbegynte nedtelling til en eller annen skyter Obama klarer ikke å ødelegge dagen.
Gratulerer og

lørdag 1. november 2008

Forsøkskaninresultater

Resultatet fra siste forskningsrunde dumpet i postkassa idag og jeg er sur. Eller - sur er ikke helt dekkende, jeg er litt sur, litt fornærma (!), temmelig irritert og begriper ikke hvorfor jeg har kolesterol på 6,1.
Når jeg så leser forklaringa de sendte med og i tillegg sjekker alskens nettsider blir jeg absolutt ikke klokere.
Jeg spiser nesten ingenting av fytingene, er i god form, absolutt ikke overvektig, jada, jeg røyker, men allikevel????? For å gjøre forvirringa komplett står majones på fylista en plass og på jalista en annen....hallo
Nå er jeg fullstendig klar over at 6,1 ikke er direkte dødelig, men mitt hode sier at mitt kolesterol være 4 blank.
Og hvordan får jeg det dit? Røykesluttrådene vil jeg ikke ha. I og med at kostholdet er i tråd med jalista, muligens med unntak av majonesen, må jeg ifølge ekspertisen sette igang med kolesterolsenkende mat. Det var f.eks. 1,5 dl bønner pr. dag. Nå har jeg dessverre ikke spesielt lyst på en daglig bønnedose, må finne noe annet....
Det hyggelige kolesterolet var 1,9 og det er visstnok akseptabelt. Blodtrykket var også svært bra selv om jeg kjente en merkbar økning pga. den kolesterolscoren.
Nå tar jeg det elendige kolesterolet med til køys

torsdag 30. oktober 2008

Hagetaliban

Noen snøfnugg i lufta uten at krukkeliljene ser ut til å bekymre seg over det og siste dager før jobben tar meg på alvor tilbringes på hytta.
Ute er alt vinterklart så jeg benyttet lediggangen til å sjekke hva hyttenaboene jeg ikke ser styrer med.
Uten deres tilstedeværelse Resultatet av mine granskinger er at de - hager...
Jordmangelen har de løst på ymse vis, plastkassevarianten var populær. Noen fine gangstier var det imidlertid å skue.

Hageselskapets årsmøte gikk jeg glipp av og sendte mail til styret om dette beklagelige faktum. Tenkte jeg skulle være litt høflig siden jeg tidligere klagde på mangelen på medlemsgoder (blottere). Det kunne jeg ha spart meg, svaret var særdeles syrlig og underholdningen på møtet skulle bestå av en hel gjeng med hageblottere
Dessuten ble jeg trua med hageinspeksjon av styret som nå begynner å framstå som reneste hagetaliban. Regner med at planter de ikke liker lever farlig.....Må virkelig si at etter mange år med en tilsendt stensil som eneste livstegn har Tromsø hagelag nå antatt en form og en tone det står respekt av Man kan antakelig bare drømme om å melde seg ut, konsekvensene tør jeg ikke tenke på...

På forskningsfronten har jeg mistet min popularitet, nå er det kapteinen som er i vinden. Han var gjennom samme greia som meg, men fikk forespørsel om flere undersøkelser.....
Ble litt sur til jeg fikk se hva det gikk ut på. Alle de urinprøveflaskene og ekle øyeundersøkelser kan han bare kose seg med alene

Nå er det matlaging på tapetet, vi er inne i en fiskeuke og lutefisk og steinbit er unnagjort. Idag blir det kokt kongekrabbe med reker, ymse rogn og diverse tilbehør, en absolutt favoritt. En lakseside skal til graving hvis jeg finner dill.

lørdag 25. oktober 2008

Frø og atter frø

Jeg har plukka frø - jeg som ikke skal så - av Mariatistel - etter å ha meldt meg ut av Selskabet Og - jeg skadet meg ytterligere....
Til neste år blir det Mariatistel i krukke, selv etter skadene må jeg bare innrømme at de er utrolig flotte...sånn litt på avstand
Så har jeg gått gjennom frøbeholdningen, tror ikke det er direkte nødvendig å bestille særlige mengder - spesielt ikke siden jeg ikke skal så....
Nå er det definitivt vinterklart utendørs, neste prosjekt blir frøene jeg ikke skal så etter jul. Men det blir utesådd.....unntatt Mariatistel og.....jaja

torsdag 23. oktober 2008

Nesten vinterklar

Ingen haging idag grunnet skader og regn. Fuglemathuset har fått refill etter intens masing fra de gjenlevende kjøttmeisene...
Kulingen uteble og jeg er fremdeles tørrskodd.
På bildene ser vi her i ymse rekkefølge, Landinililjene som ikke ble noe å skrive hjem om, White Americanliljene som muligens rekker å blomstre litt, tom og trist veranda med liksomluxorene og sedum Xenoxen som nok ikke rekker å blomstre. Fin er den åkkesom Krukkeliljene og noe gress overvintrer på verandaen under taket, og heucheraene og markjordbærene står i de uflyttbare trestampene ute i kulingen. Heucheraene har klart seg der i mange år, markjordbærene er planta i år. Dør de så dør de...
Nå er det stort sett vinterklart, må bare ta en runde til med Polstjernen som desperat trenger mer oppbinding










onsdag 22. oktober 2008

Græs & Tistelselskabet

Jeg søker herved styreformannen (Pusepilde) om utmeldelse fra dette sikkert utmerkede selskab. Ikke at jeg kan erindre særlig aktivitet, men allikevel.
Grunnen er som følger; i strålende sol, etter å ha stappa ned alle løk med unntak av tre poser bonustulipaner som jeg ikke har plass til, fant jeg ut at den årvisse slåsskamp med Polstjernen var nødvendig. Utstyrt med hagehansker og saks skrider man til verket..... Det ble en blodig affære. Rosebuska er en ting, men de to Mariatistlene på to meters høyde som hadde angrepet den fra begge sider var en ganske annen sak. Milde himmel
Hyl og skrik, inn etter plaster og verneutstyr.
Så - ikledd den tjukkeste varmekjeledressen jeg fant og kapteinens sløyehansker utenpå mine egne gikk jeg til motangrep. Dette skal jeg aldri mer gjøre. Riktignok vant jeg og tistlene endte sine dager i fjæra, men gudbedre..
Gresset vokser adskillig fredeligere rundtomkring, men jeg har null peiling på hva som er hva Det eneste jeg kjenner igjen er det duskegresset (silkebygg?) Resten risikerer å bli luka bort i ren vanvare. Hvilket jeg bruker å gjøre.
Så håper jeg å slippe den årvisse medlemskontingenten, den med fire nuller før komma. Regnskap har forøvrig aldri vært framlagt!
Heldigvis fikk jeg rydda unna det meste tross skadene, i natt er det meldt sterk kuling og holder ikke steinkanten blir det