Granskingskommisjonen lot seg formilde etter et større sjokoladeinntak (Anthon Berg) og gjennomlesing av kursledernes evaluering av kapteinen.
Kapteinselskapet hadde, som forutsett, lidd ettertrykkelig skibbrudd utpå morgenkvisten og nødsamtalene begynte å strømme inn. Da jeg omsider kom hjem lå havaristen i full oppløsning på sofaen og tryglet om........vann. Evalueringen var strategisk plassert på bordet og så til de grader blomstrende at jeg lenge trodde den enten var a) selvkomponert eller b) tilhørte en hittil ukjent sjøhelt.
Som den inngrodde skeptiker man er måtte ytterligere bevis forelegges og trumfen ble slengt på bordet (nå burde jeg selvfølgelig lukta lunta etter oppførselen). Beste karakter av 20 stk. Ren A i karakterboka.......javellll........en fiskebåtskipper med kolerisk temperament som aldri har tatt i en passasjer i konkurranse med belevne cruise/hurtigrute/hurtigbåtkapteiner...?
Her må forklaringen være at summen av alle småkatastrofer og mangelen på overstyrmenn i fiskeflåten gir en erfaring de hvitkledde blir spart for.
Uansett er vår helt nå sertifisert for alt som flyter og granskingskommisjonen har kastet kortene (i denne omgang!).
Adventstjernen er oppe, null juleblomster innkjøpt, den årlige julekalender fra min søster fremdeles på posten, ikke støvsugd grunnet enkeltes hodepine, men neste lørdag har jeg fri og da blir det hytte for alle, pus inkludert.
3 kommentarer:
Fiskebåtskippervett samt boklige forberedelser slo de cruiserorienterte som muligvis trodde de kunne cruise gjennom. Helt etter mitt hjerte!
Av og til er det nok på sin plass å kommandere som en feskar i nordvæst'n, i stedet for å belevent henstille. I sær når det gjelder sånne ting som tofteplassering i livbåtene (nei, ikke alle til høyre for kæpt'n) og det å ro i takt i samme retning...
Kommanderingskunnskapene er briljante, bare så synd mannskapet på hjemmebane automatisk kobler inn tomme blikk og mister hørselen..
Legg inn en kommentar