Vi henger med, både hagen og jeg selv om denne sommeren ikke har hjulpet noen av oss. Sjøkanten er absolutt ikke ferdig og plenen noe flekkete, men noenlunde grønn…
De sjarmerende colaflaskene er drivhus for nyplantet geranium (en liten dille under oppseiling) som kulingen nesten kverket. Primulaen er Ritas og den har skifta bladverk etter etpar kulingrunder. Bladene er blitt noe mindre etterhvert, stakkaren har lært en lekse…
Artemisiaen har fått tilført blomster fra de allestedsnærværende lewisiaene.
Blir det ikke slutt på kulingen og regnet nå planter jeg strandrug over hele greia. Eller – det fikser den selv på en sesong.
Nå er det litt kveldskos med dyrebeskyttelseslånepusi som huserer her for tia og som stadig får forlenget oppholdstillatelsen. Nei, hun skal ikke bli, hun ville aldri takle buskapens overveldende gjestfrihet og dessuten har hun fått nytt hjem rett borti gata. Har benyttet sjansen til å introdusere henne for tunfisk så nå har jeg stjernestatus.
6 kommentarer:
Kan du tenke deg å prøve Phuopsis stylosa hos deg?
Åh, det øverste, grårosa arrangementet der var strilekkert!
Smarte små drivhus. Det var en flott ide.
Fine bilder.
Jeg prøver alt....Og mye går rett vest :)
Arrangement og arrangement, lewisiaene sniker seg inn overalt og innimellom klaffer det..
Drivhusene fønker, men vakre er de ikke.
hehe, flinke planten som lærer å ikke slenge seg ut over alt men heller klynge seg til bakken...
Lewisaen mellom det grå var absolutt lekkert :)
Forsøkskaniner underveis..........
Legg inn en kommentar