Lørdagsaktivitet med liflig odør

Det som skulle bli en fredelig hyttehelg utvikla seg i en litt annen retning. Nabofruen og jeg har nemlig endel til felles, deriblant en septiktank (og en frosset brønn).
Og når hun kommer anstigende og melder om klukking i doen skjønner jeg hva som venter. Å si at jubelen sto i taket ville være å overdrive.
Dermed måtte vi måke fram et godt skjult rør i fjæra, fikk konstatert at det var potte tett, rota rundt i den tidligere nevnte tank (med kjepp..) uten å kunne lokalisere noe avløp, og fant en noenlunde stiv slange til staking.
Etter en halv times staking uten bedre resultat enn lett siving, ødelagte armer og en umiskjennelig kloakksmak i munnen innvilget vi oss en munnskylle-og taktikkpause. Munnskyllemiddelet virka såpass bra at vi kom på at det er noe som heter stakebånd... Kapteinen måtte tilkalles og skaffe hjelpemiddelet til veie. Ny stakerunde med kapteinen ved roret og konklusjon: Frosset.
Det er altså frosset overalt og nummeret før jeg tilter fullstendig. Pellissene trenger vann, buskapen har skapt hytta om til snøspurvslakteri, snøen er smeltet og vi kjører og bærer vann bokstavelig talt i bøtter og spann. For ikke å glemme veien som mest av alt har sett ut som Eyafjallajøkul før utbruddet. Nå ser den ut som nevnte jøkul p.t.
Denne vinteren bør snarest mulig gå i glemmeboka.

En rask tur i bedene avslører enn så lenge lite annet enn at reinen ikke er plaget med treg mage og at det ser dårlig ut for crambe maritimaene.

Jeg har visst startet..

Jeg har bestilt planter og jeg har sådd (bittelitt) i et fortvilt forsøk på å sparke meg igang. Inspirerende var det ikke.

Egentlig lurte jeg på om jeg kanskje bare skulle bli på Farmville og dyrke i vilden sky uten tanke på ugress (det fjerner naboene..), saltsprøyt og kuling. For ikke å nevne årets isdekke. Fristende...

Men nei, her må man bare kvinne seg opp. Eyafjallajøkulen eller hva den nå heter innvilget meg en frihelg og dermed ble det et lite innhogg i kontoen. Til glede for Nautesund, Dragland og Hageglede. Stort sett bare sikre kort denne sesongen da det forekommer meg at jeg har noen prosjekt som skulle vært ferdigstilt. Det forekom meg såpass sterkt at jeg måtte ta en bildegjennomgang og fikk i høyeste grad bekreftet forekommelsen. I tillegg mener jeg å merke en liten hagekribling....Det burde, ifølge bildene, være en steinbæringskribling, men den uteblir enn så lenge.

Buskapen har allerede flyttet til fjorden og er i full gang med å fjerne snø fra bedene.

Det øverste bildet viser prosjekt 1, dødsdømt bed.

Frøsådd og landlivets overraskelser

Sannsynligvis siste fridag før jul og den tilbringes på hytta. Buskapen må nå hjem og er enn så lenge lykkelig uvitende.

Jeg har prestert å så Leuthensfrøene som skal kastes ut:

Achillea millefolium "Cerice queen"
Lychnis coronaria, rosa
Papaver orientale "Pizzicato"
Chionochloa flavicans, hvitgress (dødsdømt om det spirer, men det gjør ikke Leuthensgressene)

Det regner og jeg har vært ute og saltstrødd den glaserte bakken ned hit. Kapteinen nekter å parkere på toppen, har man vei så har man vei.
Rødpus assisterte villig til han plutselig mista potefestet og seilte nedover med snuten først. Jeg kunne høre broddene bli felt ut og katta dreide rundt med ypperlig forankring. Svært elegant utført.

Totalglasering av uteareal og flueinvasjoner når man minst venter det er to momenter som virkelig skiller byen fra landet. Når man har bodd i byleilighet en stund glemmer man disse opplevelsene og er selvfølgelig totalt uforberedt. Intet saltlager finnes og skulle man mot formodning lagerføre sand preller det bare av i islagte bakker. Der står bilen godt parkert. Hvis den da ikke har havna i grøfta eller jordbærlandet, som det er stor fare for her.

Fluestatusen ble adskillig bedre etter at steinkanten mot sjøen kom opp og tangvollene forsvant, men vi har fremdeles høstflueinvasjonen. Da har man gjerne vasket vinduene både ute og inne pga. avsluttet hagesesong. Man vasker ikke vinduer så lenge haging pågår, da er det ikke tid og så har man glemt høstfluene igjen.
De er mange, store og svarte, de skal absolutt inn og de driter ned vinduene og alt i nærheten på et øyeblikk. Kjappe er de også og vet at støvsugere er skumle greier.
Har aldri sett en sånn drittflue hjemme.

Lys var det her...

Mandag igjen og jeg har brukt helga til å lage hyttejul. Disneytreeet er oppe igjen i all sin prakt og jeg gruer meg allerede til å få det ned igjen.
Det var altså et feilkjøp, skulle være 1,5 m og ikke 3...

Naboene pynter med utendørs lys, det har ikke vi, så kapteinen ble sittende og pønske litt på det beklagelige faktum.
Konklusjonen ble at skal man pynte med lys ute så skal det gjøres seriøst og ikke med en lenke her og et nett der. Man skjønner antakelig hvor dette bærer.
Lys langs hele taket og vi har endel vinkler og utspring. Lys langs kaia, den er 20 meter lang osv.
Dette skal ifølge planen settes opp i all stillhet til våren når vi beiser. Så - når naboene har tent sine små lenker og nett, setter overkommandoen i støpslet. Skjønner?

På hjemtur ble all pynting langs landeveien gransket nøye og det er mye å lære. Heldigvis falt ikke eksemplene på flaggstangpynt i smak. Spesielt ikke den med bølgende lys oppover stanga i alskens farger. Man bør antakelig varsle Luftfartsverket i slike tilfeller. Figurer med tildels ugjenkjennelige julemotiv ble også forkastet.
Så - hvis vedkommede får ånden over seg blir det pepperkakehusmodellen. Dette prosjektet har ikke jeg tenkt å blande meg i for å si det sånn...

Arbeidslivet del 2

Foredraget gikk bra, det ble nesten en time så jeg fikk tydeligvis sagt et og annet...

De satt som tente lys og ble litt flakkende i blikket da jeg åpna med å spørre om de hadde lest arbeidsmiljøloven. Hadde med noen utdrag fra den som beskriver hva som forventes av en leder og at de ansatte har krav på en leder som er tydelig, planlegger, organiserer, lærer opp, legger til rette osvosv. Loven forutsetter en leder og sier ingenting om at alle skal være likestilte på jobb...
Dessuten likestiller loven eier og den som i eiers sted driver bedriften.
Den satt.

Når jeg kom til min oppfatning av en leders oppgaver og hvordan man løser disse i praksis ble forsamlingen mer foroverlent og man kunne se at her var det noe å lære. Forslaget om arbeidsreglement og hvordan man innfører det uten diskusjoner (skyld på hovedkontoret) var en liten godbit.
Oppskriften på delegering og resultatmåling også.

Servicenivåjobbing krever mer innsats fra den slitne leder og her ramla endel tilbake i stolene. Spesielt siden det tidligere nevnte grunnlag må være på plass først. Enkelte syntes å mene at salgskonkurranser er svaret på det meste, men det er jeg absolutt ikke enig i. Av mange årsaker.

Joda, det gikk bra og en ung svensk dame kom og forkynte at hun hadde lært mer av denne timen enn 5 år i jobben. Det var jo hyggelig.
Flere tilbakemeldinger har gått ut på at lederdelen av det hele lærte de mye av, men det med service var mindre viktig siden det ikke er de som eier butikken....Man jobber da ikke mer enn man må.
Akkuratnei.

Arbeidslivets viderverdigheter

Bare et lite livstegn i en heller hektisk periode.

Jobben forteller meg at det snart er jul og i tillegg får man ymse oppgaver. I dag skal jeg i ilden med noe jeg ikke akkurat gleder meg til, nemlig foredragsholding....
Dette er ikke noe jeg vanligvis beskjefter meg med og nå skal jeg lære butikkledere personalledelse og hvordan man får opp servicenivået i butikken. Har absolutt null formell kompetanse på området, men desto mer praksis. Får satse på den.

Grunnen til denne lite lystbetonte oppgave er at vi gjør det bra på målinger (best, haha) over tid (der ligger utfordringen..) og nå skal jeg altså øse av min kunnskap. Kjenner jeg får nerver bare jeg tenker på det.
Servicenivået i handelsbransjen ligger som kjent noe tilbake å ønske og et salgs og servicekurs vi hadde med en innleid ekspert i høst ga meg alvorlig bakoversveis.
Disse lederne ble bedt om å komme med eksempler på innvendinger ansatte kommer med når man gir dem beskjed om å gjøre ting og det beste svaret var: Det kan du gjøre selv...
Den var fin.
Etter en del lignende historier måtte jeg bare spørre om dette var alvorlig ment og hva de i så tilfelle gjorde med det.
Ingenting. Hva skal man gjøre...

Jeg vet om mye man kan gjøre, men det virker som om mine metoder blir sett på som kadaverdisiplin i store kretser for tiden og det kan man ikke ha. Her skal vi være venner for enhver pris, gjerne ansette venner også og når disse vennene lager arbeidsinstruksen sin selv blir det hele....interessant.
Konfrontasjonsvegringen er i tillegg total. Kjennskapen til det vi engang kalte plikter og rettigheter også.
Nå skal det også sies at mange her er unge, men de fleste har et profesjonelt (?) apparat bak seg og hvor er opplæringen av disse lederne?
Ikke desto mindre har jeg med mine skrekkmetoder stabile ansatte og - vi vinner og vinner disse målingene. Vanskelig å argumentere mot det.

Gleder meg imidlertid ikke og dette kommer neppe til å høyne populariten min i nærområdet, spesielt ikke siden jeg har stygge planer om å fortelle dem at de ikke gjør jobben sin.
Jentene på jobb tror nemlig ikke at jeg tør å si det og da må jeg jo bare gjøre det.
Resultatet blir vel at vi får en drittmåling neste gang....
Den gleden får jeg i så tilfelle unne dem :)

Halv seier og nye problemer

Nok en fredelig hyttehelg, denne gangen ble frøene med, men ble de sådd? Nix...

Istedet har jeg montert nytt bord til kurvstolene mine og laga blomsterboklesekrok på loftet. Hvor lenge de bøkene blir der før de drasses ned igjen er en annen sak. Det er et forsøk på å holde litteraturen samlet istedet for dagens situsjon hvor man finner (eller helst ikke finner) blader og bøker overalt.

Så har jeg rolig og ytterst forsiktig starta på Det Store Prosjektet som er å få gjort noe med furuveggene og taket. Dette er et langsiktig prosjekt i og med at kapteinen er en ihuga motstander av å forandre på noe som helst. Soverommet ble hvitt i påsken da han var borte og det har han gradvis innfunnet seg med, men dette er noe annet, noe helt annet...
Mine tidligere små hint har blitt glatt avfeid med klar beskjed om at snekkeren kommer til å bli innkalt for å legge nytt panel. Artig.

Dermed må det andre metoder til. Interiørblader er gransket og plutselig dukka det optimale bildet opp. Et reklamebilde fra Jøtul hvor veggene var samme høvla stående bord som her og beisa i jernvitriolgrått. Usedvanlig pent.
Så - etter en bedre middag med dertilhørende vin i går kveld og hyggelig stemning i heimen dro jeg uten forvarsel og helt tilfeldig fram bildet. Svært relevant i og med at peisinnsatsprosjektet er på beddingen og kapteinen er meget opptatt av dette.
Nei har du sett, sa jeg, den ovnen var ikke dum, men se på veggen der. Samme som vi har og for en stilig farge....
Vedkommede bet på med snøre og søkke og hele pakka. Det var nesten så jeg hørte englekoret i bakgrunnen. Jaaa, men hva skal vi gjøre med taket....Og vi kommer til å trenge mer lys.....Hehe..
Jeg innbiller meg imidlertid ikke at slaget er vunnet med dette. Det blir nok flere runder, men innvendingen påpekte et problem. Taket må være lysere og her snakker vi om et stort tak i og med at alt er åpent.
For spesielt interesserte finnes bildet her http://www.jotul.com/no/wwwjotulno/ . Det er ovn F 474 og glem da ovnen, men se på veggen.

Nå graver modellpus seg gjennom vinduet, et øyeblikk....

Jeg ser at fargen er litt mørk, men det er gulna panel også. Dessuten er hele sjøsiden, med unntak av skiferpeisen bare vinduer. Kanskje jeg må ta noen bilder. Må rydde først...