tirsdag 1. desember 2009

Arbeidslivets viderverdigheter

Bare et lite livstegn i en heller hektisk periode.

Jobben forteller meg at det snart er jul og i tillegg får man ymse oppgaver. I dag skal jeg i ilden med noe jeg ikke akkurat gleder meg til, nemlig foredragsholding....
Dette er ikke noe jeg vanligvis beskjefter meg med og nå skal jeg lære butikkledere personalledelse og hvordan man får opp servicenivået i butikken. Har absolutt null formell kompetanse på området, men desto mer praksis. Får satse på den.

Grunnen til denne lite lystbetonte oppgave er at vi gjør det bra på målinger (best, haha) over tid (der ligger utfordringen..) og nå skal jeg altså øse av min kunnskap. Kjenner jeg får nerver bare jeg tenker på det.
Servicenivået i handelsbransjen ligger som kjent noe tilbake å ønske og et salgs og servicekurs vi hadde med en innleid ekspert i høst ga meg alvorlig bakoversveis.
Disse lederne ble bedt om å komme med eksempler på innvendinger ansatte kommer med når man gir dem beskjed om å gjøre ting og det beste svaret var: Det kan du gjøre selv...
Den var fin.
Etter en del lignende historier måtte jeg bare spørre om dette var alvorlig ment og hva de i så tilfelle gjorde med det.
Ingenting. Hva skal man gjøre...

Jeg vet om mye man kan gjøre, men det virker som om mine metoder blir sett på som kadaverdisiplin i store kretser for tiden og det kan man ikke ha. Her skal vi være venner for enhver pris, gjerne ansette venner også og når disse vennene lager arbeidsinstruksen sin selv blir det hele....interessant.
Konfrontasjonsvegringen er i tillegg total. Kjennskapen til det vi engang kalte plikter og rettigheter også.
Nå skal det også sies at mange her er unge, men de fleste har et profesjonelt (?) apparat bak seg og hvor er opplæringen av disse lederne?
Ikke desto mindre har jeg med mine skrekkmetoder stabile ansatte og - vi vinner og vinner disse målingene. Vanskelig å argumentere mot det.

Gleder meg imidlertid ikke og dette kommer neppe til å høyne populariten min i nærområdet, spesielt ikke siden jeg har stygge planer om å fortelle dem at de ikke gjør jobben sin.
Jentene på jobb tror nemlig ikke at jeg tør å si det og da må jeg jo bare gjøre det.
Resultatet blir vel at vi får en drittmåling neste gang....
Den gleden får jeg i så tilfelle unne dem :)

10 kommentarer:

Berit sa...

Heier på deg. Gi dem inn så hatten passer!

Elsa sa...

God service - fornøyde kunder - kundene kommer tilbake:)
Ikke noe er så trivelig når du kanskje stresser rundt på en handletur og du blir møtt av blid og servicevillig betjening. Da kjenner en bare at skuldrene senker seg og stresset forsvinner:)

Lykke til med foredraget:)

Linnemi sa...

Dette klarer du helt fint, men det er klart at du har sommerfugler, eller duer, i magen. Alle har det. Spesielt når det er viktig. :-)

smgj sa...

Kadaverdisiplin er ikke det verste man kan ha sålenge den er konsekvent og forutsigbar. Og da heter det brått ikke kadaverdisiplin lenger men "tydelig ledelse". Som arbeidstaker er det helt greit fordi da vet man hva man skal gjøre, hva man ikke skal gjøre og ikke minst - hva man kan forvente at sjefen tar ansvar for.

Og det synes jeg du godt kan formidle videre. Dessverre synes jeg at mange i din branse har misforstått grensen mellom service og salgsåress. Det rare med service er nemlig at det selger bedre enn salgspress.

Gi dem inn. ;)

potentilla sa...

Salgspress er ikke god service, det er en sikker måte å bli kvitt kunder på.
Dessuten fatter jeg ikke at folk greier å holde på med det der..

nefertiti sa...

Jeg har jobbet under såkalt kadaverdisiplin i tjue år. En effektiv, velsmurt servicemaskin. Det funket som bare det. Alle visste hva de hadde å forholde seg til, og ingen sluntret unna.
Men så skulle plutselig åttitallsungene begynne i jobb. Snakk om et (mikro)samfunn i full oppløsning! De gjorde bare det som de mente var riktig at de skulle gjøre. Og det var ikke mer enn høyst nødvendig.
Nei, arbeidsgiverne er nødt til å fortelle hvor skapet skal stå, hvis ikke kan de bare gå å gjemme seg inni det.

Villrose sa...

Heisan! En liten utfordring til deg ligger i bloggen min.

anne - moseplassen sa...

Jeg liker klare tydelige ledere, som holder orden i rekkene :) Det går jo ann å være både hyggelig og sterk på en gang, noe jeg er sikker på at du er. Sånne vassne ledere som du beskriver kan jeg ikke utstå, sjefen er ikke min eller min (feks) unnaslutrende kollegas bestevenn..

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

Go, Potentilla! Fortell hvordan det gikk, da :-D

krepsemor sa...

En vennskapelig tone er jo å foretrekke, men alle må kjenne sin plass. En jobb skal utføres, og klare instrukser som ikke levner noen tvil er det beste! En god leder kjennetegnes ved at han/hun evner å "få alle til å føle at de er medlem av et team". At alle parter i en bedrift er viktig for at alt skal kunne gå rundt! Jeg har inntrykk av at ledere (og ansatte) er altfor lite flnke til å rose hverandre. Jeg har jobbet i en årrekke, både på ansatt-side og leder-side, så jeg har erfart mye!
Lykke til videre!