torsdag 3. desember 2009

Arbeidslivet del 2

Foredraget gikk bra, det ble nesten en time så jeg fikk tydeligvis sagt et og annet...

De satt som tente lys og ble litt flakkende i blikket da jeg åpna med å spørre om de hadde lest arbeidsmiljøloven. Hadde med noen utdrag fra den som beskriver hva som forventes av en leder og at de ansatte har krav på en leder som er tydelig, planlegger, organiserer, lærer opp, legger til rette osvosv. Loven forutsetter en leder og sier ingenting om at alle skal være likestilte på jobb...
Dessuten likestiller loven eier og den som i eiers sted driver bedriften.
Den satt.

Når jeg kom til min oppfatning av en leders oppgaver og hvordan man løser disse i praksis ble forsamlingen mer foroverlent og man kunne se at her var det noe å lære. Forslaget om arbeidsreglement og hvordan man innfører det uten diskusjoner (skyld på hovedkontoret) var en liten godbit.
Oppskriften på delegering og resultatmåling også.

Servicenivåjobbing krever mer innsats fra den slitne leder og her ramla endel tilbake i stolene. Spesielt siden det tidligere nevnte grunnlag må være på plass først. Enkelte syntes å mene at salgskonkurranser er svaret på det meste, men det er jeg absolutt ikke enig i. Av mange årsaker.

Joda, det gikk bra og en ung svensk dame kom og forkynte at hun hadde lært mer av denne timen enn 5 år i jobben. Det var jo hyggelig.
Flere tilbakemeldinger har gått ut på at lederdelen av det hele lærte de mye av, men det med service var mindre viktig siden det ikke er de som eier butikken....Man jobber da ikke mer enn man må.
Akkuratnei.

5 kommentarer:

smgj sa...

Jeg foreslår at du i neste foredrag drar inn litt om at servicenivå høyner butikkens salg og dermed gir lederen av butikken gode kort på hånden under forhandling av lønn....

Berit sa...

Nei, servicen er ikke så viktig - det er bare den butikken lever av. Akkja! Det ligger en utfordring til deg på bloggen min, om du har tid og lyst.

Linnemi sa...

Godt jobbet! :-)

Rita sa...

Flink du er :D

TurboLotte sa...

Nei det der med service er søren meg noe man finner i varierte former ja. -Og hvis man ikke eier butikken selv??!! Helt villt.

I Italia var det helt grusomt. Der var mange ansatte i butikker totalt uintressert i å hjelpe deg. Hvis du kom inn og en jente bak disken snakket i telefonen men kjæresten, ble hun skikkelig sur hvis du prøvde å få hjelp. Ha-ha!

-En gang kom jeg inn i en butikk som solgte stoffer. Det var stoffer overalt fra gulv til tak. Spurte om de hadde blått bommulstoff, og jenta bak disken kikket ikke opp engang bak telefonen sin. "mmmmm, neeei"