Force 12 at sea

Mer tinesnø og såplanene forvitrer under kapteinens kommando. Der er alltid en oppgave til mannskapet og nå får jeg svi for språkpirkingen.

M/S Havbris LMWI (Lima, Mike, Whisky, India) er i big trøbbel and in need of assistance. Her nytter det ikke med den nordnorske kortfattede varianten: Vardø radio, Vardø radio, æ søkk.
Dette er adskillig mer omfattende og tar sin tid: Maydaymaydaymayday, this is Havbrishavbrishavbris, Lima, Mike,Whisky, India, in position sixty degrees north og så alle andre posisjoner og så årsaken til distress callen og her er det bare elende, Havbris synker i force gale, med slagside to port og på toppen av det hele man overboard in position osv. and all ships are requested to keep sharp lookout (please acknowledge). Så svarer alle stakkars Havbris på samme måten og etter som jeg kan skjønne tar alle disse språklige manøvreringer så lang tid at Havbris uunngåelig vil gå over i skipshistorien.

Min oppgave i dette scenarioet er å finne riktige engelske maritime uttrykk (ikke helt kvalifisert). Beauforts vindskala har jeg imidlertid inne.
Glem ikke at den aeromobileVHF må være med når vi går i flåten.

Nå går jeg på frivakt, hvilket betyr verandamåking og tar for sikkerhets skyld med meg den omtalte VHF.

Tinesnø og tvilsom engelskuttale

Det snør videre og innimellom kommer kulingen og lager white-out. Overhengende fare for å tryne i en lyktestolpe, ergo holder man seg innendørs. Absurde snøfall når man er vårklar i nordlige strøk blir alltid forklart som tinesnø, da tiner det mye fortere. Med disse mengdene bør det være snøfritt om et kvarters tid.

Kommer oss ikke på hytta med denne drittsnøen og jeg har fri i morgen... Kapteinen sitter med nesa i kursboka si og jeg justerer hjelpsomt engelskuttalen til han blir sur. Acknowledgement er en fin utfordring. Det blir meg fortalt at strykprosenten er 60 på dette kurset og det er ikke uttalen de stryker på. Jeg er ikke så sikker på det, hvis noen hadde kommet til meg med knoteengelsk hadde jeg strøket dem umiddelbart. Her godtas kun queen´s english uten alskens merkelige tonefall. Dessuten har vi nordlendinger en fordel med tonefallet når det kommer til engelsk, østlendinger høres ikke fullt så bra ut......Og dansker gir meg frysninger.
Når disse Oxfdenglish typene ringer på jobb blir jeg helt salig, hva de faktisk sier er mindre viktig. Må gjerne skjelle meg ut etter noter, det høres uansett helt fantastisk ut.

Nå skulle ikke dette innlegget handle om engelskuttale og jeg har glemt hva jeg egentlig hadde på hjertet.
Intet mer spirer, her må man så videre. I morgen etter den daglige verandamåkingen.
Min lille merkelige strandkål har fått et bittelite ordentlig blad, det er håp.

Snø og en spire

Det har snødd en halv meter i natt og jeg tilbrakte en time på flyplassen igår mens kapteinens fly prøvde å lande.
Alt ved det gamle, altså.

Nå spirer en strandkål til og jeg er svært fornøyd. Gresset og phormiumen har ingen slike planer.
Resten blir sådd til uka når kapteinen drar på Bergenskurset sitt. Satser på at det går bedre i Bergen denne gangen, sist ble han stående igjen på landeveien da taxisjåføren ble tatt i promillekontroll. Det har forøvrig vært merkbar nedgang i hendelser med UP etter at han begynte med sin nye gjerning, slår det meg her. Og det har jeg faktisk ikke tenkt på - man finner enn så lenge, ikke UP til sjøs. Der er det fritt fram - med hurtigbåt i 40 knop. Alt har sin forklaring....

Stoff til kjøkken og badgardiner er bestilt, ånden har ennå ikke forlatt meg.

Prikling og saging

Min ene spirende strandkål ser svært merkelig ut, og ingen flere spirer. Frøsåing er nok ikke helt min greie....Den er imidlertid prikla.

Hytteturen gikk utmerket og jeg fikk utretta masse. Under en pause fant jeg ut at nå hadde veggseksjonen irritert meg lenge nok og henta saga. Nå er den delt i to og restmaterialet skal bli arbeidsbord på loftet. "Du gjorde hva...?" spurte den fraværende kaptein med sin mildeste innestemme....
Nå er det altså min seksjon og min sag så jeg ser ikke noe problem med det. Har arva et rikholdig utvalg verktøy fra min far, deriblant sveiseapparat, helt uunnværlig redskap for enhver kvinne. Finner nok noe som trenger sveising etterhvert.
Hva han måtte mene når han kommer hjem etter påske til et forhåpentligvis ferdigmalt soverom gjenstår å se. Vi er ikke helt enige om furupanelets fortreffelighet.
Har kapitulert når det gjelder kvistlakk etter et dybdeintervju med en malende, tydeligvis profesjonell fyr jeg fant i en korridor på jobb. Ingen bønn.

Hyttetur, omsider

Skal på hytta i kveld, jessjess. Må bare planlegge hvordan jeg skal få trødd buskapen inn i buret uten at en av dem forskanser seg under sofaen. Dessuten har modellpus for alvor lært seg å åpne dører....

Men first things first, må sjekke om Europris virkelig har ellosdrivhus eller om det bare er drivhushyller. Er det ekte vare blir jeg lykkelig.

Biltemalyset er nå installert på loftet, der er det kjølig. Enn så lenge er det bare blodbeger og noen stakkars pellisser der oppe. Eller - i og med at intet annet spirer kan det se ut som jeg har plass nok.

Mer såing til uka.

Hjem med en bilderamme

Her står til liv. Blodbegrene overlevde og crambe maritimaen spirer. Phormiumen og de andre spirer selvfølgelig ikke.

Osloturen gikk utmerket, interiørbutikkene på Frogner var fantastiske og bugnet av elskverdige og svært så underholdende herrer...
For å si det sånn så var jeg ikke akkurat nedlesset av varer, men en liten helt uimotståelig drivvedramme med rustne spiker ramla i veska. Dro kortet med blikket et helt annet sted og en fnisende søster i bakgrunnen. Den mest hakesleppfremmende butikken var Christians, med en blanding av stram macho, en dæsj etnisk og en dæsj maritim. Ikke en blondeduk i sikte, men derimot håndlagde franske salongbord laga av gammel material og kanta med rustne jernkanter fra skip. Hulk, sa jeg. Intet problem, sa Christian, vi frakter hvor det skal være, helikopter er en gammel oppfinnelse....
Jeg hulket over mer enn frakten.
Intet fra Passiflora denne gangen, størrelsen satte begrensninger. Ingen sko heller...

Nå er det krampejobbing et par dager og så hytte i helga. Kapteinen kommer hjem tirsdag og blir et par dager før rederiet sender ham på kurs til Bergen og deretter til sjøs igjen. Blir ikke å se før etter påske, men han har tydeligvis en spesialgud som passer på. Kapteinjobben på flaggruta han absolutt vil ha og beregna kom til å ta minst et år å få, materialiserer seg over påske. Da blir han stasjonert her og får en uke på, en uke av. Det er noen som får det til, registrerer jeg. Lett undrende.

Interiørfunderinger og kokende eddikvann

Nydelig vær og jeg skal bare jobbe litt før jeg reiser fra sola og til de mer mondene strøk. Frøpotter og småplanter skal klare seg medmindre assistentgartnerne trør til. Tar med meg vindusmålene sånn bare for sikkerhets skyld...

Så har jeg brukt litt tid på å lese meg gjennom et utall interiørblogger og nettbutikker og da lurer jeg på en ting; hvorfor er alt likt? Alle kjører fransk landstil, shabby chic og alt er hvitt og dukkestuete. Ikke for at det ikke er pent, men er det bare de som vil ha dette som blogger, maler og styrer? Mulig jeg ikke har funnet unntakene og selvfølgelig har dette noe med mote å gjøre, men allikevel. Hvor er gutta f.eks? De interiørbutikkene jeg liker er mannfolkdrevet og kjører helt andre stiler enn blonder og gipsfigurer. Akkja, her er bare å gjøre som man alltid har gjort og ånden kommer uansett snart til å forlate meg, håper bare jeg får sydd gardiner før det skjer.

En annen pussig ting er tips og kjerringråd. Leste at for å fikse gamle malekoster skulle man vaske dem i kokende eddikvann og deretter i grønnsåpevann. Hvem er det som pønsker ut sånt? Iallefall ikke de som selger kostene, ergo står noen hjemme og tester ut alt man lagerfører i kjøkkenskap. Forsåvidt greit, men hvor mange remedier står man og koker opp før man finner ut hva som virker? Jeg ville aldri ha funnet på å koke opp noe som helst. Antakelig noen med en smule kjemisk innsikt.
Konklusjonen blir uansett at dette er en fremmed og merkelig verden som jeg snart kommer til å forlate. Den er altfor arbeids- og kostnadskrevende for meg.

Nå må jeg bare sørge for at buskapen har mat nok så de ikke begynner å gnage på interiøret i mitt fravær.