Hjem med en bilderamme

Her står til liv. Blodbegrene overlevde og crambe maritimaen spirer. Phormiumen og de andre spirer selvfølgelig ikke.

Osloturen gikk utmerket, interiørbutikkene på Frogner var fantastiske og bugnet av elskverdige og svært så underholdende herrer...
For å si det sånn så var jeg ikke akkurat nedlesset av varer, men en liten helt uimotståelig drivvedramme med rustne spiker ramla i veska. Dro kortet med blikket et helt annet sted og en fnisende søster i bakgrunnen. Den mest hakesleppfremmende butikken var Christians, med en blanding av stram macho, en dæsj etnisk og en dæsj maritim. Ikke en blondeduk i sikte, men derimot håndlagde franske salongbord laga av gammel material og kanta med rustne jernkanter fra skip. Hulk, sa jeg. Intet problem, sa Christian, vi frakter hvor det skal være, helikopter er en gammel oppfinnelse....
Jeg hulket over mer enn frakten.
Intet fra Passiflora denne gangen, størrelsen satte begrensninger. Ingen sko heller...

Nå er det krampejobbing et par dager og så hytte i helga. Kapteinen kommer hjem tirsdag og blir et par dager før rederiet sender ham på kurs til Bergen og deretter til sjøs igjen. Blir ikke å se før etter påske, men han har tydeligvis en spesialgud som passer på. Kapteinjobben på flaggruta han absolutt vil ha og beregna kom til å ta minst et år å få, materialiserer seg over påske. Da blir han stasjonert her og får en uke på, en uke av. Det er noen som får det til, registrerer jeg. Lett undrende.