Frøsådd og landlivets overraskelser

Sannsynligvis siste fridag før jul og den tilbringes på hytta. Buskapen må nå hjem og er enn så lenge lykkelig uvitende.

Jeg har prestert å så Leuthensfrøene som skal kastes ut:

Achillea millefolium "Cerice queen"
Lychnis coronaria, rosa
Papaver orientale "Pizzicato"
Chionochloa flavicans, hvitgress (dødsdømt om det spirer, men det gjør ikke Leuthensgressene)

Det regner og jeg har vært ute og saltstrødd den glaserte bakken ned hit. Kapteinen nekter å parkere på toppen, har man vei så har man vei.
Rødpus assisterte villig til han plutselig mista potefestet og seilte nedover med snuten først. Jeg kunne høre broddene bli felt ut og katta dreide rundt med ypperlig forankring. Svært elegant utført.

Totalglasering av uteareal og flueinvasjoner når man minst venter det er to momenter som virkelig skiller byen fra landet. Når man har bodd i byleilighet en stund glemmer man disse opplevelsene og er selvfølgelig totalt uforberedt. Intet saltlager finnes og skulle man mot formodning lagerføre sand preller det bare av i islagte bakker. Der står bilen godt parkert. Hvis den da ikke har havna i grøfta eller jordbærlandet, som det er stor fare for her.

Fluestatusen ble adskillig bedre etter at steinkanten mot sjøen kom opp og tangvollene forsvant, men vi har fremdeles høstflueinvasjonen. Da har man gjerne vasket vinduene både ute og inne pga. avsluttet hagesesong. Man vasker ikke vinduer så lenge haging pågår, da er det ikke tid og så har man glemt høstfluene igjen.
De er mange, store og svarte, de skal absolutt inn og de driter ned vinduene og alt i nærheten på et øyeblikk. Kjappe er de også og vet at støvsugere er skumle greier.
Har aldri sett en sånn drittflue hjemme.