Naboen har arrivert med ny pus (Arne, hvilket var en forandring, da kattene deres alltid har hett Oskar uansett kjønn) som måtte julehilse på. Først en lang telefonsamtale hvor hun måtte beroliges med alskens forsikringer om at mine små gutter ikke kom til å avlive den nyankomne og - ja, jeg har skinnhansker, hva skal du med det?? Hvis de begynner å slåss.... Mine gutter???
Her ser vi altså modellpus som tilbyr lille Arne julemusa si. Svartpus i bakgrunnen lurer litt på et eventuelt slektskap, men så var det jo det der veterinærbesøket, da...
Kattunger er, som alltid, uimotståelige selv om man prøver å late som ingenting en stund.
Vennligst overse ledningsalaten, det ble litt ekstra lysstæsj i år.
Lille Arne ville ikke gå hjem og er fremdeles like hel. Riktignok svever han i den villfarelse at han kan marsjere inn i ethvert pusehjem uten risiko...
6 kommentarer:
Stilig! Så jo ut til å gå strålende det der.
Blir det for hissig, får du sette noe feeliway i kontakten.
Flotte puser både den ene og den andre, men jeg er litt svak for modellpus da. :D Pys er ute for tida, men når hun kommer inn skal bilder vises fram. :D
Den eneste som viste tegn til temperament var den besøkende..Det ble visst litt mye oppmerksomhet fra de snille onkler.
Men du, den isbjørnen som ligger på lur...? Den oppførte seg, den også?
>Si meg, er det dyremishandling å ikke kamme kattene sine hver dag???
Hilsen verdens dårligste husmor.
Isbjørnen er en dumsnill, loppete gammel sak fra min barndom i polare strøk. Den har en viss underholdningsverdi pga.det snublevennlige hodet..
Legg inn en kommentar