Og derrr var julehandelen definitivt igang og jeg har hatt min siste fridag før julaften. Den ble brukt til å tusle sakte rundt med julepynt i hånden, og til å lage min ekstrasure sursild som ingen andre klarer å spise. Deretter fikk jeg juleånden over meg og plutselig var kokosmakroner et faktum. Mat fantes ikke i dette hjem, bortsett fra en pose trist utseende sauehoder i frysa. De ble middag stakkars og da min gamle mor hørte det måtte jeg hente henne også. Sauehoder står aldri på storkjøkkenmenyer merkelig nok...
På jobb går det unna og takk for det, bare de vanlige problemene med alle som skal reise hjem svært lenge før julaften. Dette problemet har jeg delvis løst med hjelp fra Jehovas vitner. Guds veier er som kjent uransakelige og at han skulle sende meg superjenter som ikke feirer jul (eller noe annet, for den del) kom litt uventet, men ikke desto mindre kjærkomment. Jeg har påpekt at dette må de aldri glemme å få med på enhver CV de skriver.
Som den utsettelsens mester jeg er har jeg ennå ikke julegavene i boks og det er lite morsomt når vi har åpent til ti om kvelden framover......gulp...
6 kommentarer:
Og kossen føles det når middagen ligger og ni-glor på dæ...???
Hvis du ikke allerede har lest den selv, så kan jeg anbefale Klokken i Makedonia av Knud H. Thomsen som julegave til deg selv eller andre. Riktig søt bok i samme stil som han finlenderen med selvmordskomedien.
Tiltredes! Klokken i Makedonia altså.
Passe burlesk og passe søt, kan en si.
Se der ja.. Det ble bakst i huset der også:-) Ja det blir tøffe dager fremover nå, er heller ikke ferdig overhode med hverken pakker eller ....ja resten... men, hvor mye skal man egentlig styre med??Rømmer byen lillejulaften kveld og lar oss varte opp i den sørlige delen av fylket. GLEDER meg!
Det e koselig å ha kontakt med maten. I disse daga kor ungan trur alt veks i frysern burde sånt være obligatorisk.
Sauhau til folket!!
Den boka har jeg ikke lest, finlenderen var ikke dum, får ta meg en runde..
Vi rømmer på hytta julaften etter jobb, deilig.
Når vi så ikke gidder å lage mat drar vi bare til den hyperaktive over fjellet :-D
Hyperaktivitet e altfor lite oppsett - man får gjort himla mye under sånne forhold :D
Legg inn en kommentar