Puseløs

  Lånepusi som har vært her på spa (ifølge matmor) har dratt hjem, buskapen er i fjorden, kapteinen på sjøen og her sitter jeg og spiser helt utmerkede sjokoladetrøfler med Irish cream som var en del av takkepakken for pusepass. Ble litt stusselig sånn helt plutselig så pakken kom godt med, sjokolade, vin og sigaretter. Hehe..

Lånepusi var en ny opplevelse etter det jeg er vant til. Så stille at jeg stadig satte igang leteaksjoner. Dører kunne åpnes uten at jeg ble nedrent, dører kunne lukkes uten at de øyeblikkelig ble åpna igjen, en tunfiskboks varte hele dagen og ble spist uten høylytt slafsing, ingen forsøk på bord/kjøkkenbenk/hylleklatring, ingen grunn til å låse soveromsdøra, ingen actionscener, doinnholdet trenger jeg kanskje ikke utbrodere, men sanden varte og varte. Akkja…

To jobbdager til så er det ut i fjorden til buskap og jordbruk igjen. Nå må det bare bli noenlunde vær så jeg får fiksa jordbærlandet som er i tragisk forfatning. Må begynne å skifte ut planter, bli kvitt litt kjerringrokk og finne plass til noen busker. Deriblant feriegaven fra den alltid omtenksomme Alexia som besto av potentilla fruticosa Limelight. Svært pen og svenskmerka H1. La oss håpe at medelsvensson har omvendt H-system…. Den har iallefall fått vann..

En ørliten sjokkis til (to-lags eske), så er det kvelden.

 

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Bildebevis

   

  Vi henger med, både hagen og jeg selv om denne sommeren ikke har hjulpet noen av oss. Sjøkanten er absolutt ikke ferdig og plenen noe flekkete, men noenlunde grønn…

De sjarmerende colaflaskene er drivhus for nyplantet geranium (en liten dille under oppseiling) som kulingen nesten kverket. Primulaen er Ritas og den har skifta bladverk etter etpar kulingrunder. Bladene er blitt noe mindre etterhvert, stakkaren har lært en lekse…

Artemisiaen har fått tilført blomster fra de allestedsnærværende lewisiaene.

Blir det ikke slutt på kulingen og regnet nå planter jeg strandrug over hele greia. Eller – det fikser den selv på en sesong.

Nå er det litt kveldskos med dyrebeskyttelseslånepusi som huserer her for tia og som stadig får forlenget oppholdstillatelsen. Nei, hun skal ikke bli, hun ville aldri takle buskapens overveldende gjestfrihet og dessuten har hun fått nytt hjem rett borti gata. Har benyttet sjansen til å introdusere henne for tunfisk så nå har jeg stjernestatus.

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Strålende hagedag

Suveren hagedag i sol og passe temp. Altså ingen solforbrenninger og ingen unødig sløsing med deodorant.

Takket være Wibeche, Lilly, Rita og Berit (og Dragland, Nautesund, Plantasjen og noen lokale gartnerier) har jeg kunnet vandre rundt på den nyklippede (av meg, ledninga er like hel), isbrannskadde plen med flotte planter og bare koseplante i timesvis. Hva jeg egentlig har planta er en annen sak og kan nok bli interessant etterhvert. Lillys utmerkede nummersystem havarerte i junirekordnedbøren og det jeg trodde jeg skulle huske fra Wibeches hage havarerte også. Uten at nedbøren hadde noe som helst med saken å gjøre....
Nå er alle hull etter vinterens herjinger fylt og jeg gleder meg vilt til det begynner å vokse til. Mye geranium her nå og det er jeg spent på. De få jeg har hatt har klart seg så langt. Trodde lenge Max Frei var historie, men nå dukket han opp.

Lukerunde 1 er gjennomført og i år er det molteplantene og den sedvanlige kjerringrokken som er i støtet. Nå har jeg plutselig gressklipp å dekke med så får vi se hva kjerringrokken syns om det.
Måtte skamklippe de 10 år gamle potentillabuskene som aldri før har vært frostskada, men nå hadde de fått en alvorlig trøkk. Helt utrolig at rosene lever oppi det hele. Kan ikke påstå at alle er direkte frodige, men der er liv. En Schneeswerg er sannsynligvis dau, men Louise Bugnet, Morden Blush, John Frobisher, Smg pimpinellen, kystkvitrosa, Poppius, Henry Hudson og diverse Draglandroser er fremdeles blant oss.
Sachalinspireaen fra Dragland som jeg planta ifjor var en positiv overraskelse, ingen skader og full av knopper.
En hel liljeløk av alle jeg satte ned kommer opp. De jeg har i krukker på verandaen lever i beste velgående.

Hagebesøk hos Wibeche var et hyggelig avbrekk selv om jeg ikke helt stoler på hennes forsikringer om at den gåsa-som-ikke-ligger-på-det-som-er-igjen-av-egg er snill. Det ble litt sånn forsiktig fram med en finger (hvilken kan man egentlig avse?) og pirke litt på det sagnebbede fjærkre. Katter er mer min gate, tenner og klør går greit.
Et blomstrende morelltre imponerte stort og jeg må antakelig bite i meg tidligere sarkasmer vedrørende vinhøst og diverse prosjekter.

Streikeutblåsning, grrrr..

Tilbake i fjorden temmelig gåen etter de siste tre ukers viderverdigheter og selvfølgelig drittvær

Har de siste ukene hatt den tvilsomme fornøyelse av å være den rammede tredjepart i mye av denne beundringsverdige streikevilje folk oppviser og nå er grensa langt overskredet. Det har medført heftig utskjelling pr. telefon av impliserte parter....

Når jeg truer med å slite hauet av en innleid bakgårdstransportør i Oslo som for det første ikke aner hvor varene mine befinner seg (har brukt en og en halv uke på turen) og for det andre påstår han aldri har hørt om varene mine (har pakkseddel), blir det stille i andre enden. Hva sier du?? Sier sjefen i Freja Transport. Jeg sier jeg skal slite hauet av deg hvis du ikke spar opp varene mine pr.fluksens og i tillegg anmelder jeg deg for tyveri!
Det demrer for meg at hausliting kanskje ikke er en vanlig omgangsform blant dannede sørpå, men her har vi lang erfaring med det. Resultatet er at trusselen virker utmerket sør for Trondheim.
Varene kom dalende to timer etterpå og man kan jo lure på hvor de har vært...

Neste ut er Tollpost som vitterlig da er ferdigstreika, men har en terminal proppa med varer og nekter å kjøre etter kontortid.
Ny utskjelling av en stakkars bergensdame og varene dukker opp ledsaget av en smørblid sjåfør som er svært fornøyd med at man skjeller ut sjefene...

Nå har vi vekterstreik på gang og de må for all del bare streike. Problemet nå er kundene som raner minibankene i panikk og så kommer durende inn og slenger tusenlapper på disken til meg med et demonstrativt uttrykk i trynet.
Hvorfor gjør de det? Jeg ser jo at de har mindre sedler og kort i haugevis. Tror de det blir krig og sult? Det hjelper ikke med vekslepenger om så skulle skje og det komiske er at de ikke har krav på vekslepenger hvis jeg ikke har.
Akkurat den situasjonen håper jeg nesten oppstår....

Må bare innrømme at jeg blir provosert av svært unge nyutdannede som står med trassig fjes og prakker på meg streikeinfo. Har de ikke valgt yrket sitt selv? Hvis bioingeniørene tjener 120 000 mer enn sykepleierne så bli bioingeniør da.
Streikevåpenet har for lengst utspilt sin rolle og rammer helt andre enn intensjonen er. Det skaper lite sympati og man blir noe lei gjengangerne.

Såh. Litt lavere blodtrykk på morgenkvisten.

Nå skulle jeg vært ute og plantet, men det frister ikke, så dere som venter med lengsel (?) på bytteplanter fra meg må dessverre vente litt til. Bare å beklage, men det kommer, det kommer.
Skal heller skrubbe badegulvet som er nedsaltet etter vannmanglen. Sjøvannet har satt sine spor og her er nok å ta tak i.

Null gressklipper på meg

Nå har jeg planter overalt, på verandaen, i gangen og kjøkkenbenken er full av godsaker. Pakke fra Lilly (med mengder...) og Berit ramla inn, så jeg pottet til to i natt.
I morgen er det ut til fjorden og værvarselet ser ikke så verst ut heller.

I morges startet jeg friskt på Neumann og skulle kjøpe gressklipper. Etter tjue minutter med gransking av utvalget og absolutt null hjelp å få marsjerte jeg ut og har sannsynligvis lagt igjen noe gummi på yttersia. Grrrrr...
Felleskjøpet og OBS Bygg neste. Man kan bli så forb.....

Bittelitt planteshopping på torget, etpar lewisia tweedyi og en rubus odoratus. Gartneridamen var smådeppa og hadde mista masse planter, ingen mørkblada store sedum i live til meg der. Avisa meldte om den store jordbærplantedøden i nord, det har jeg i det minste unngått.

Nå må jeg bare få litt fri så jeg får plantet litt :)

Man har fått vann!

Har vært en søndagstur i fjorden og VANNET er tint. Brunt og ikke spesielt appetittlig, men ikke desto mindre rennende vann. Det faktum at man kjørte gjennom en snøbyge på veien og at buskapen stadig desimerer fuglelivet jeg driver og mater kan ikke ta fra meg lykkefølelsen.

Draglandplantene fikk bli med og får nå pent lære seg å nyte havsutsikten og det som følger med..

En rask gjennomgang av bedene avslørte ikke noe nytt dessverre. Xenoxen er og blir død.

Måtte sjekke fjorårsbildene for å friske på hukommelsen og det er verre enn jeg først trodde. Men nå er det planter på vei både her og der og jeg takker og bukker.

Den gulflekkede plenen er også i bedring og nå må jeg finne en brukbar plenklipper.

Nautesundpakke

Ny pakke og jeg blir stadig blidere. Værgudene kunne imidlertid begynne å roe seg ned. Nautesundpakken blir stående innendørs, tar ikke sjansen på å sjokkintrodusere søringene for snøbyger.

Jeg har fått:
Helictotrichon sempervirens
Geranium "Philippe Vapelle"
Geranium pratense "Dark Reiter"
Geranium sang.var.striatum
Primula x pubescens
Viola cornuta "Belmont Blue"

Må prøve å komme meg ut til fjorden en tur imorgen. En smule bekymra for småttingene som står ute i tette isoporkasser, det har regna (og snødd) mer enn jeg regne med.