Liljer eller frost og en morgentrøtt fotograf

Nå er det kappløp mellom frosten og liljeblomstring. Jeg heier på liljene og har tatt dem inn i natt for å gi dem en sjanse. Liljer her fønker best i krukker, de jeg planta ut i fjor er liksom ikke tilstede. Hva det nå kommer av. I krukker formerer de seg verre og overvintrer uten problemer så da fortsetter jeg med det.

Nok en supereffektiv hagedag, har skifta jord i et bed hvor frodigheten var noe tilbake å ønske som det heter. Det var ikke vanskelig å forstå da jeg begynte å grave. Noen hundre kg stein og lyngjord havna i sjøen. Planta Draglands Armeria maritima (morplantene de sendte) og Berits geranium pluss endel løk så reinen overlever neste vår.

Nå er jeg skikkelig i siget her og blir kun distrahert av en fotograf fra Stavanger som løper rundt iført spisse svarte lakksko, helsvart smalt antrekk og svart glattsleika frisyre. Han fotograferer "generelle bilder fra Nord-Norge" som skal brukes i noe slags satellittbasert turistguidegreie i busser og båter. Han er et syn for guder i havgapet. Måtte nedlegge veto mot fotodokumentasjon av min dumping av diverse i sjøen...

Problemet hans er at han aldri kommer seg til køys og planene om å fotografere morgenlyset går særdeles dårlig. Lite morgenlys klokka ett...

Så imorgen, mens den svartkledde fremdeles befinner seg i bysselallen, skal jeg beise flere pallekarmer og pønske ut drivhusarrangementet mitt. Det er altså pallekarmbasert og skal brukes til planteherding som er mitt evige problem. De ferdigkjøpte teltdrivhusene har jeg gitt opp, de holder ikke. Nå lager jeg selv. Det blir interessant.

Gåen

Buskapen og jeg er helt utslitt etter en superproduktiv hagedag. Vi har beisa pallekarmer, planlagt selvlaga drivhus (!), luket, spadd og i det hele tatt.

Må komme nærmere inn på detaljene etterhvert, nå klarer vi ikke mer.

Snart hagetid

  Nå må jeg ta meg sammen her. Får gudskjelov litt fritid framover så nå satser jeg på en strålende høst uten kuling og regn.

Har panikkplanta milde gaver fra sydligere strøk i mine heller tomme bed. Tusen takk må jeg bare si. Krysser fingre for bedre vinter, verre kan det uansett neppe bli.

Nå har jeg pallekarmprosjekt på beddingen og lurer på hvordan jeg skal lage pallekarmbed på min noe forvokste veranda uten å ødelegge bordene under. Plast i bunnen og noe slags dreneringsslangeopplegg antakelig. Må fundere litt på det. Oppskrift mottas med takk.

Så parkvesenet planta trær her om dagen, så kanskje jeg også kan slenge ned noen flere lebusker. Selje tenker jeg vi tar.

Litt mer jobb nå etpar dager, så er det ut til jordbruket med lovende værmelding.

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Puseløs

  Lånepusi som har vært her på spa (ifølge matmor) har dratt hjem, buskapen er i fjorden, kapteinen på sjøen og her sitter jeg og spiser helt utmerkede sjokoladetrøfler med Irish cream som var en del av takkepakken for pusepass. Ble litt stusselig sånn helt plutselig så pakken kom godt med, sjokolade, vin og sigaretter. Hehe..

Lånepusi var en ny opplevelse etter det jeg er vant til. Så stille at jeg stadig satte igang leteaksjoner. Dører kunne åpnes uten at jeg ble nedrent, dører kunne lukkes uten at de øyeblikkelig ble åpna igjen, en tunfiskboks varte hele dagen og ble spist uten høylytt slafsing, ingen forsøk på bord/kjøkkenbenk/hylleklatring, ingen grunn til å låse soveromsdøra, ingen actionscener, doinnholdet trenger jeg kanskje ikke utbrodere, men sanden varte og varte. Akkja…

To jobbdager til så er det ut i fjorden til buskap og jordbruk igjen. Nå må det bare bli noenlunde vær så jeg får fiksa jordbærlandet som er i tragisk forfatning. Må begynne å skifte ut planter, bli kvitt litt kjerringrokk og finne plass til noen busker. Deriblant feriegaven fra den alltid omtenksomme Alexia som besto av potentilla fruticosa Limelight. Svært pen og svenskmerka H1. La oss håpe at medelsvensson har omvendt H-system…. Den har iallefall fått vann..

En ørliten sjokkis til (to-lags eske), så er det kvelden.

 

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Bildebevis

   

  Vi henger med, både hagen og jeg selv om denne sommeren ikke har hjulpet noen av oss. Sjøkanten er absolutt ikke ferdig og plenen noe flekkete, men noenlunde grønn…

De sjarmerende colaflaskene er drivhus for nyplantet geranium (en liten dille under oppseiling) som kulingen nesten kverket. Primulaen er Ritas og den har skifta bladverk etter etpar kulingrunder. Bladene er blitt noe mindre etterhvert, stakkaren har lært en lekse…

Artemisiaen har fått tilført blomster fra de allestedsnærværende lewisiaene.

Blir det ikke slutt på kulingen og regnet nå planter jeg strandrug over hele greia. Eller – det fikser den selv på en sesong.

Nå er det litt kveldskos med dyrebeskyttelseslånepusi som huserer her for tia og som stadig får forlenget oppholdstillatelsen. Nei, hun skal ikke bli, hun ville aldri takle buskapens overveldende gjestfrihet og dessuten har hun fått nytt hjem rett borti gata. Har benyttet sjansen til å introdusere henne for tunfisk så nå har jeg stjernestatus.

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Strålende hagedag

Suveren hagedag i sol og passe temp. Altså ingen solforbrenninger og ingen unødig sløsing med deodorant.

Takket være Wibeche, Lilly, Rita og Berit (og Dragland, Nautesund, Plantasjen og noen lokale gartnerier) har jeg kunnet vandre rundt på den nyklippede (av meg, ledninga er like hel), isbrannskadde plen med flotte planter og bare koseplante i timesvis. Hva jeg egentlig har planta er en annen sak og kan nok bli interessant etterhvert. Lillys utmerkede nummersystem havarerte i junirekordnedbøren og det jeg trodde jeg skulle huske fra Wibeches hage havarerte også. Uten at nedbøren hadde noe som helst med saken å gjøre....
Nå er alle hull etter vinterens herjinger fylt og jeg gleder meg vilt til det begynner å vokse til. Mye geranium her nå og det er jeg spent på. De få jeg har hatt har klart seg så langt. Trodde lenge Max Frei var historie, men nå dukket han opp.

Lukerunde 1 er gjennomført og i år er det molteplantene og den sedvanlige kjerringrokken som er i støtet. Nå har jeg plutselig gressklipp å dekke med så får vi se hva kjerringrokken syns om det.
Måtte skamklippe de 10 år gamle potentillabuskene som aldri før har vært frostskada, men nå hadde de fått en alvorlig trøkk. Helt utrolig at rosene lever oppi det hele. Kan ikke påstå at alle er direkte frodige, men der er liv. En Schneeswerg er sannsynligvis dau, men Louise Bugnet, Morden Blush, John Frobisher, Smg pimpinellen, kystkvitrosa, Poppius, Henry Hudson og diverse Draglandroser er fremdeles blant oss.
Sachalinspireaen fra Dragland som jeg planta ifjor var en positiv overraskelse, ingen skader og full av knopper.
En hel liljeløk av alle jeg satte ned kommer opp. De jeg har i krukker på verandaen lever i beste velgående.

Hagebesøk hos Wibeche var et hyggelig avbrekk selv om jeg ikke helt stoler på hennes forsikringer om at den gåsa-som-ikke-ligger-på-det-som-er-igjen-av-egg er snill. Det ble litt sånn forsiktig fram med en finger (hvilken kan man egentlig avse?) og pirke litt på det sagnebbede fjærkre. Katter er mer min gate, tenner og klør går greit.
Et blomstrende morelltre imponerte stort og jeg må antakelig bite i meg tidligere sarkasmer vedrørende vinhøst og diverse prosjekter.