Litt mindre effektiv

Ny strålende dag og man er fremdeles udusjet...

Plenen delvis raket, nederst var det for vått ennå. Og dermed forlot ånden meg, så det ble stolhaging og en rask spasertur i finværet. Steinprosjektene får vente til vannet dukker opp. Bedet foran verandaen er et kjempeproblem, tror jeg dekker det med duk i påvente av en smart løsning.
Dessuten skal hytta beises i år, så vi må komme til uten alt for mye styr.

Såvidt livstegn i geranium cinereum Ballerina. Ikke tegn til liv i filipendulaene, men noen malurter har klart seg.

Nå må jeg få kameraet til å fønke.

Effektiv

Fantastisk vær og jeg har vært supereffektiv.

Jordbærlandet er renska og duken på plass. Strandrugen jeg plasserte midlertidig der for nogle år siden er fjerna så langt jeg klarte. Ikke den smarteste planten å slippe løs....
Randijomfrurosen trives også utmerket med jordbærkompiser og sender rotskudd alle veier.
Nye småjordbærplanter pottet og får godgjøre seg på ubestemt tid.
Erteblomster, blomkarse og hordeum jubatum prikla. Utesåddryllikene var litt små ennå.
Nytt ministeinbed foran trappa bestående av lewisia Little plum som overlever og formerer seg hemningsløst i saltsprøyten.
Man tager det som overlever!!

Løkblomstringa mi er til å gråte av. Reinen drar opp etterhvert som de spirer og masse er bare sporløst forsvunnet. Baksidebedet får være i fred en stund, forhåpentligvis dukker flere savnede opp etterhvert.
I morgen blir det plenraking og mer opprydding.

Nå begynner vannmangelen å bli særdeles lite morsom. Jeg trenger en dusj!

Arnes viderverdigheter

Status for dagen: Null vann, frosset septik, regn og snø. Jeg holder meg innendørs (med unntak av plutselig reinjaging) og lar elendigheten utspille seg i fred.

Mail til Nautesund om crambe maritima sendt.

Helgas store prosjekt har vært å finne trygt oppholdssted til naboens lille Arne (katt) mens matmor er bortreist. Sist det skjedde ble han utrolig nok kidnappet og satt i avl. Noe mislykket siden stakkaren er kastrert...
Han skal aldri mer til Moss.
Denne gangen skulle vi finne kattepensjonat og ringte det lokale. Joda, vår venn ville bli eneste losjerende og skulle få stuetilværelse og spesialbehandling. Ikke desto mindre sjekker vi videre og finner bilde av innehaveren som klamrer seg til en vorsteher. Arnes forgjenger og et utall kaniner i bygda ble behørig kverka av Ronja massemordersken. Hun var tilfeldigvis en vorsteher og her i området foretrekker vi pitbuller om vi skulle bli tvunget til å velge. Ny telefon til damen som noe lattermildt forsikra om at udyret befant seg milevis unna....
Javelja.
Nå er han plassert og en grundig gjennomgang av fasilitetene avslørte ingen forvokste raggete spetakler. Jeg er oppført som nærmeste pårørende, hehe.

Dag to i horisontalen

Snufs så snille, takktakk.

I dag har jeg krøpet rundt i bedene for en nærmere sjekk og endte bokstavelig talt med jord på nesa. Og jada, vet at jeg er tidlig ute med hulking, men yndlingssedumene og strandkålen ser ubehagelig råtne ut.
Geranium macorrhizum har klart seg, men de andre ser jeg ikke noe til.
Strandrug har jeg imidlertid nok av om noen skulle ha behov. Planen om å fikse jordbærlandet strandet da det er frosset fremdeles. Det så liksom så tint ut.
Ryllikkene jeg sådde og kasta ut spirer i vilden sky. Tenkte de kunne være ved sjøkanten siden jorda der er temmelig sandete og tørr normalt sett, men det er kanskje ikke så lurt når strandkålen råtnet. Begriper ikke at vannet ikke renner unna nedi der, det er jo høy kant ned til sjøen.
Jeg vil og skal og må ha strandkål, må sjekke Nautesund.

Så har jeg plantet røttene fra hageglede, mer ryllik og papaver Pattys Plum. De så helt fine ut. Noen liljeløk slengt ned i en potte.

Jeg vil gråte.

Første hagedag unnagjort og her er det ren elende. Barfrosten, isdekket, reinen og nå tele og vann har tatt knekken på masse. For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er en slappfisk med merkepinner....
Har imidlertid fått med meg at sedumene har råtnet (hyyyl), jada, Xenoxen også. Strandkålen jeg dillet så mye med er historie og løkene ser jeg ingenting til. Ikke geraniumene heller.
Nå vil jeg bare gråte.

Så hva har man igjen, jo - lewisia i bøtter og spann (!), de fleste rosene og de fleste malurtene. Filipendulaene er det muligens liv i, det er tidlig ennå. Akeleiene har stort sett klart seg og prydgressene også. Og noen primula og litt anna tjafs. Og endel heuchera.

Berget på baksiden som vanligvis er en velsignet vannkilde sørger nå for at plantene råtner i og med at tela sitter godt i. Plenen er søkkblaut og ferdiggjødslet av kjære Rudolf som nå har funnet det for godt å holde seg unna. Hvis han fremdeles er blant oss.

Vannet er ennå frosset, men en midlertidig foss har oppstått i bekken borti sneia så jeg får i det minste vannet pellissene.

Nå må jeg ha en trøstesjokolade eller fem.

Lørdagsaktivitet med liflig odør

Det som skulle bli en fredelig hyttehelg utvikla seg i en litt annen retning. Nabofruen og jeg har nemlig endel til felles, deriblant en septiktank (og en frosset brønn).
Og når hun kommer anstigende og melder om klukking i doen skjønner jeg hva som venter. Å si at jubelen sto i taket ville være å overdrive.
Dermed måtte vi måke fram et godt skjult rør i fjæra, fikk konstatert at det var potte tett, rota rundt i den tidligere nevnte tank (med kjepp..) uten å kunne lokalisere noe avløp, og fant en noenlunde stiv slange til staking.
Etter en halv times staking uten bedre resultat enn lett siving, ødelagte armer og en umiskjennelig kloakksmak i munnen innvilget vi oss en munnskylle-og taktikkpause. Munnskyllemiddelet virka såpass bra at vi kom på at det er noe som heter stakebånd... Kapteinen måtte tilkalles og skaffe hjelpemiddelet til veie. Ny stakerunde med kapteinen ved roret og konklusjon: Frosset.
Det er altså frosset overalt og nummeret før jeg tilter fullstendig. Pellissene trenger vann, buskapen har skapt hytta om til snøspurvslakteri, snøen er smeltet og vi kjører og bærer vann bokstavelig talt i bøtter og spann. For ikke å glemme veien som mest av alt har sett ut som Eyafjallajøkul før utbruddet. Nå ser den ut som nevnte jøkul p.t.
Denne vinteren bør snarest mulig gå i glemmeboka.

En rask tur i bedene avslører enn så lenge lite annet enn at reinen ikke er plaget med treg mage og at det ser dårlig ut for crambe maritimaene.

Jeg har visst startet..

Jeg har bestilt planter og jeg har sådd (bittelitt) i et fortvilt forsøk på å sparke meg igang. Inspirerende var det ikke.

Egentlig lurte jeg på om jeg kanskje bare skulle bli på Farmville og dyrke i vilden sky uten tanke på ugress (det fjerner naboene..), saltsprøyt og kuling. For ikke å nevne årets isdekke. Fristende...

Men nei, her må man bare kvinne seg opp. Eyafjallajøkulen eller hva den nå heter innvilget meg en frihelg og dermed ble det et lite innhogg i kontoen. Til glede for Nautesund, Dragland og Hageglede. Stort sett bare sikre kort denne sesongen da det forekommer meg at jeg har noen prosjekt som skulle vært ferdigstilt. Det forekom meg såpass sterkt at jeg måtte ta en bildegjennomgang og fikk i høyeste grad bekreftet forekommelsen. I tillegg mener jeg å merke en liten hagekribling....Det burde, ifølge bildene, være en steinbæringskribling, men den uteblir enn så lenge.

Buskapen har allerede flyttet til fjorden og er i full gang med å fjerne snø fra bedene.

Det øverste bildet viser prosjekt 1, dødsdømt bed.