Vits for dagen

Tre eldre damer sitter på en benk utenfor et bosenter... ...da en eldre mann går forbi. En av damene roper til ham: "Vi vedder på at vi kan si nøyaktig hvor gammel du er." "Høh" svarer den gamle gubben, "neiggu om dere kan!" "Visst kan vi vel det", sier den andre damen, " dropp buksene, så skal vi si nøyaktig hvor gammel du er!" Irritert over hovmodet til damene, og fast bestemt på at han skal ta geipen på dem, lar han buksene falle. Den tredje damen ber ham om å snu seg rundt og hoppe opp og ned noen ganger. Så kommer det unisont fra alle tre damene: "Du er 87 år gammel!" Med buksene rundt anklene og med et måpende uttrykk i ansiktet snerrer gubben fram: "Hvordan i all verden kunne dere gjette det?" De tre damene ler så de hikster, slår seg på knærne og gisper fram: " Vi var i bursdagen din i går!"

Med andre ord: Intet å melde, skal på jobb!

Baking og sauehoder

Og derrr var julehandelen definitivt igang og jeg har hatt min siste fridag før julaften. Den ble brukt til å tusle sakte rundt med julepynt i hånden, og til å lage min ekstrasure sursild som ingen andre klarer å spise. Deretter fikk jeg juleånden over meg og plutselig var kokosmakroner et faktum. Mat fantes ikke i dette hjem, bortsett fra en pose trist utseende sauehoder i frysa. De ble middag stakkars og da min gamle mor hørte det måtte jeg hente henne også. Sauehoder står aldri på storkjøkkenmenyer merkelig nok...

På jobb går det unna og takk for det, bare de vanlige problemene med alle som skal reise hjem svært lenge før julaften. Dette problemet har jeg delvis løst med hjelp fra Jehovas vitner. Guds veier er som kjent uransakelige og at han skulle sende meg superjenter som ikke feirer jul (eller noe annet, for den del) kom litt uventet, men ikke desto mindre kjærkomment. Jeg har påpekt at dette må de aldri glemme å få med på enhver CV de skriver.

Som den utsettelsens mester jeg er har jeg ennå ikke julegavene i boks og det er lite morsomt når vi har åpent til ti om kvelden framover......gulp...

Og jeg må fikse pakker

Litt panikk idag - julegavepanikk.

Nå må jeg få fiksa det som skal sendes og det er egentlig ikke mye, men siden jeg er temmelig julete og familien er liten blir det mange pakker på hver...
Heldigvis har jeg puser som også er svært opptatt av at det må være nok pakker så de øser ut med voldsom giverglede.
Kapteinen er like oppgitt hvert år, men han om det. Hører iallefall ingen klager julaften når han med dårlig skjult fryd må slite seg gjennom pakkehaugen. Hadde det ikke vært for meg og pus hadde han sittet der med en pakke fra Shell.
Overraskelsen er også like stor hvert år når han får takketelefoner fra dem han har gitt til....

Gavehøydaren i år er litt spesiell, det dukka plutselig opp en ukjent fjern slektning som hadde begått en roman om sin oppvekst og i den figurerer min bestemor!
Hun har riktignok ikke noen hovedrolle, men var bestevenninne med forfatterens mor og den eneste i boka han ikke hadde forandra navnet på. Morsomt.
Den fikk greie kritikker i avisene og hvis noen føler trang til å utforske min brokete bakgrunn med finske innvandrere og samer i et erkereligiøst miljø heter den "Med havet i handa", skrevet av Odd Sivertsen.
Der kan man antakelig få forklaring på etpartreting....ingen lystig bok, må jeg få tillegge.
Skal leses i jula.

Pusepilde går en aktiv jul i møte og jeg er beroliget. Hadde hun ikke fått fiksa familieutvidelsen hadde hun også fått pakke http://www.nordiclynx.no/
Her blir man tvangspuset....
Går ut fra hun kommer med detaljene selv!

Og jeg har ikke bakt

Ser folk baker og styrer. Jeg har innsett min begrensning og leste med stor interesse en eller annen ferdigpepperkakekåring. Har nå gått til innkjøp av Sætre pepperkaker som smaker utmerket og i tillegg kom med en svært pen boks.
Dermed var julebaksten ferdig for i år.

Julepapirføljetongen på jobb gå sin gang og i år er det (som vanlig) de godt voksne damene som er misfornøyde. Årets variant er gråpapir med det aktuelle ordet "jul" skrevet på ørten språk og dette holder ikke. Ikke desto mindre har de bruk for tjue meter av det grøsselig stygge papiret til gaven på 10x10 cm.
Og bånd - og lapper selvfølgelig. Og en klage på hva dette kommer til å koste i porto. Skal jeg utlevere frimerker også??
Selvfølgelig burde jeg det, skulle bare mangle (aaarghhhh...)
Det var dagens utblåsning.

Nå skal jeg på jobb og intervjue Pusepilde om pusesituasjonen. Utsiktene til en pusefri jul i skogen bekymret meg en smule..

Og jeg har pynta tre..

Her er Disneytreet pyntet, nisser i alle kroker, stearinlys og årets første pinnekjøttmiddag overstått....God jul
Regner med at jeg, som alltid, er førstemann ut. I denne bransjen kan det lønne seg.

Nabojulebukker ble traktert med gløgg og etterlot noe ujevne spor bortover den passende mengde snø.
Vi mangler bare pakker og angstduken - og datoen.
Nå blir det antakelig ikke flere turer hit før datoen stemmer mer med interiøret og jeg er beredt. Plan A er å dra hit når jeg er ferdig på julaften. Har frøposene klare til fridagene i romjula

Etter tre uker borte var alt i skjønneste orden, pellissene blomstret vakkert og naboen hadde brøytet uten å kjøre ned de nedsnødde pallekarmene.
Ingen spor etter Rudolf denne gangen.
Nå skal jeg klippe blomstene av pellissene og vanne dem litt så er vi klare for retur.

Hyttetur (jippi...)

Fri i morgen og hyttetur på programmet. Pus og pinnekjøtt medbringes Hytta skal julepyntes pga. sjøheltens ordre om hyttejul i år, så da er det opp med Disneytreet igjen. Og det er ikke han som monterer det....

Kattedør er innkjøpt og den skal han få ta seg av.

Han skal også få gleden av pusepakking....

Som man ser av de vakre illustrasjoner pågår kameratesting fremdeles, den svarte onkelpus er lite fotogen...Det kan umulig være fotografen det er feil med.

Øverst tester modellpus adventsgaven (med innlagt mus).

Er vi riktig heldige tar naboen med Arne, kattungen vi ennå ikke har møtt.

Gransking avblåst

Granskingskommisjonen lot seg formilde etter et større sjokoladeinntak (Anthon Berg) og gjennomlesing av kursledernes evaluering av kapteinen.

Kapteinselskapet hadde, som forutsett, lidd ettertrykkelig skibbrudd utpå morgenkvisten og nødsamtalene begynte å strømme inn. Da jeg omsider kom hjem lå havaristen i full oppløsning på sofaen og tryglet om........vann. Evalueringen var strategisk plassert på bordet og så til de grader blomstrende at jeg lenge trodde den enten var a) selvkomponert eller b) tilhørte en hittil ukjent sjøhelt.
Som den inngrodde skeptiker man er måtte ytterligere bevis forelegges og trumfen ble slengt på bordet (nå burde jeg selvfølgelig lukta lunta etter oppførselen). Beste karakter av 20 stk. Ren A i karakterboka.......javellll........en fiskebåtskipper med kolerisk temperament som aldri har tatt i en passasjer i konkurranse med belevne cruise/hurtigrute/hurtigbåtkapteiner...?
Her må forklaringen være at summen av alle småkatastrofer og mangelen på overstyrmenn i fiskeflåten gir en erfaring de hvitkledde blir spart for.
Uansett er vår helt nå sertifisert for alt som flyter og granskingskommisjonen har kastet kortene (i denne omgang!).

Adventstjernen er oppe, null juleblomster innkjøpt, den årlige julekalender fra min søster fremdeles på posten, ikke støvsugd grunnet enkeltes hodepine, men neste lørdag har jeg fri og da blir det hytte for alle, pus inkludert.