onsdag 22. juni 2011

Hurtigruta - the true story

Dette har altså jeg glodd på de siste dagene når ikke jobben har ruinert litt av moroa. I og for seg helt ubegripelig med min personlige hurtigruteerfaring i bunn.
Dette var mer greia. Storm i tre samfulle døgn over Barentshavet uten ethvert tilløp til komfort og med elendig mat som magen uansett ikke hadde planer om å holde på. Synet av en pakke Postafen sjøsyketabletter gjør meg fremdeles dårlig.
En klar erindring er de firkantede aluminiumsfolieforede spykoppene hvor man kunne beundre sitt grønne fjes og opphovnede drøvel titt og ofte.
Samtidig som man betjente disse måtte man spenne seg fast mellom veggen og køyekanten for ikke å bli slengt ut.
Bagasjen hadde ikke samme mulighet og kunne utgjøre en større risikofaktor for stakkaren i underkøya.

Toilettbesøk ble utsatt i det lengste og når man ikke lengre hadde noe valg risikerte man opplevelser barn burde vært forskånet for. Synet av voksne menn med noe mangelfull bekledning, vaklende i labyrinten av trange korridorer, på desperat jakt etter toilettet man forlengst hadde glemt hvor befant seg var ikke vakkert. Ikke for at man brydde seg nevneverdig på det stadiet.
Midt oppi elendigheten kom det selvfølgelig sprettende en eller annen sjøsterk tulling som hadde vært og spist middag! Og som stakk innom den mildt sagt illeluktende lugaren din for å hilse på....

Den kjære kapteinen kunne også finne på å avholde redningsøvelse med låring av livbåter og hele pakka. Kom ikke på tale med deltakelse i noen form. Skulle de hatt meg ut av køya hadde det vært på båre. Innimellom var det så jæ.....at vi måtte ligge i le bak Bjørnøya og vente av det verste.

Ingen og ingenting i denne verden får meg noensinne til å krysse Barentshavet pr. båt av noe slag igjen.

Alt dette hadde jeg egentlig fortrengt helt til vi hadde en liten jobbutflukt til Svolvær for noen år siden. Med Trollfjord. Alle fasiliteter og strålende vær.
Men - pga. skipsmangel den sesongen hadde de satt inn gamle Nordstjernen (bildet) som vi fikk på retur. Say no more. En tur under dekk og jeg var rett tilbake i syttitallets korridorlabyrinter med værmeldinger som aldri inneholdt noe under styrke 20.
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at den turen gikk utmerket, men jeg er igrunnen ikke spesielt plaget med hurtigrutenostalgi når det kommer til de "gode gamle".
Spykoppene kan de få ha i fred for min del.

13 kommentarer:

Anne-Lise Grønntryne sa...

Been there, done that! Kanskje vi skulle starte en klubb??

potentilla sa...

Nordlendinger mot hurtigruta? Da blir vi kasta ut av kongeriket...

Lilly sa...

"Bare" 3døgn? Prøv 9!!!!!!!!!!

smgj sa...

Min ene tur med Kong Olav (i innvendig lugar over Vestfjorden i kun liten storm) medførte ikke traumer i det hele tatt. Men jeg har aldri sovet så mye på et døgn verken før eller siden... Det gynget så deilig. :)

Jeg er heldigvis utstyrt med sjøsterk mage. (Men tåler ikke å se tv fra tivolivogner/båt-til-båt/"flåklypa" fordi magen gjør opprør mot det faktum at bildene ikke stemmer med følelsen...)

orchis sa...

Artig! Selv har jeg oralgjødslet Lopphavet fra rekka på Erling Jarl. Har ingen konfortable minner fra turen. Den var særdeles "grå" på alle vis. Men vi kom da hele fram. :)

Tigerlilje sa...

Kjekt med korrigering av glansbilde!

Snuffeldyret sa...

Burde vært forbud mot slike innlegg midt i arbeidstida....det er ikke bra når en ler så folk stikker hodene inn i båsen for å se hva som feiler meg...

Pusepilde sa...

Juppjupp...

Den turen med Nordstjernen var fin... Husker speiselt godt de romslige og komfortable lugarene :D

Har vært med Nordnorge nordover til Kirkenes og tilbake i storm med orkan i kastene, husker ikke hvor store bølger det var, men det slo godt i baugen når bølgene traff. Jeg var omtrent den eneste som ikke var i nærheten av spykoppene.

På tur nordover møtte vi Vesterålen, de hadde gjort vendereis i Honningsvåg.
Var dog morsomt å iaktta et lass japanere som kom ombord i Kirkenes og gledet seg til turen. Informasjonsmøtet som skulle være en time etter avgang ble avlyst, da var det merkelig stille i båten...

I Båtsfjord benyttet noen tøffe tyskere anledninge til å ta seg et glass vin eller to. De trakk seg plutselig tilbake til lugarene når båten runda utover i grovere sjø med å ta trappa i to steg med vin i glassene (utrolig hvor stasjonær den vinen var..)

Etter tre dager med intens bruk av sjøbein var det ikke lett å stå stille på stabil grunn.

potentilla sa...

Hadde ikke vi en test på hvor mange vi klarte å stappe inn i en av frimerkelugarene? Synes å erindre noen stunt...

Liv Elin sa...

Sånn e d alltid på TV...førherligelse eller førdervelse. Neste blir Paradise Hotel Hurtigruta. Bare vent å se.

potentilla sa...

Da fårlange æ Nordstjernen i sørvestli stårm. Beibfaktorn synk proposjonalt me sjøsyka :))

hildeG sa...

hihihi. Jeg har faktisk reist hele veien med hurtigruta. Nesten, da.. Tromsø-Kirkenes -Tromsø og Tromsø-Bergen (men ikke motsatt) Vi hadde orkan over Stadthavet. Men det var på natta, og jeg er åpenbart også velsignet med en sjøsterk mage, innlandskrabbe som jeg er (har kryssa Nordsjøen i full storm med spyende reisefølge også...). Legeforeningen holder kurs på Hurtigruta hver høst. Og det var fine turer :-)Men jeg vil tro at alderen på skipet (og stabilisator eller ei...) har litt å si.

Liv Elin sa...

Æ trur ikkje æ ska se på d heller :S