Strålende hagedag

Suveren hagedag i sol og passe temp. Altså ingen solforbrenninger og ingen unødig sløsing med deodorant.

Takket være Wibeche, Lilly, Rita og Berit (og Dragland, Nautesund, Plantasjen og noen lokale gartnerier) har jeg kunnet vandre rundt på den nyklippede (av meg, ledninga er like hel), isbrannskadde plen med flotte planter og bare koseplante i timesvis. Hva jeg egentlig har planta er en annen sak og kan nok bli interessant etterhvert. Lillys utmerkede nummersystem havarerte i junirekordnedbøren og det jeg trodde jeg skulle huske fra Wibeches hage havarerte også. Uten at nedbøren hadde noe som helst med saken å gjøre....
Nå er alle hull etter vinterens herjinger fylt og jeg gleder meg vilt til det begynner å vokse til. Mye geranium her nå og det er jeg spent på. De få jeg har hatt har klart seg så langt. Trodde lenge Max Frei var historie, men nå dukket han opp.

Lukerunde 1 er gjennomført og i år er det molteplantene og den sedvanlige kjerringrokken som er i støtet. Nå har jeg plutselig gressklipp å dekke med så får vi se hva kjerringrokken syns om det.
Måtte skamklippe de 10 år gamle potentillabuskene som aldri før har vært frostskada, men nå hadde de fått en alvorlig trøkk. Helt utrolig at rosene lever oppi det hele. Kan ikke påstå at alle er direkte frodige, men der er liv. En Schneeswerg er sannsynligvis dau, men Louise Bugnet, Morden Blush, John Frobisher, Smg pimpinellen, kystkvitrosa, Poppius, Henry Hudson og diverse Draglandroser er fremdeles blant oss.
Sachalinspireaen fra Dragland som jeg planta ifjor var en positiv overraskelse, ingen skader og full av knopper.
En hel liljeløk av alle jeg satte ned kommer opp. De jeg har i krukker på verandaen lever i beste velgående.

Hagebesøk hos Wibeche var et hyggelig avbrekk selv om jeg ikke helt stoler på hennes forsikringer om at den gåsa-som-ikke-ligger-på-det-som-er-igjen-av-egg er snill. Det ble litt sånn forsiktig fram med en finger (hvilken kan man egentlig avse?) og pirke litt på det sagnebbede fjærkre. Katter er mer min gate, tenner og klør går greit.
Et blomstrende morelltre imponerte stort og jeg må antakelig bite i meg tidligere sarkasmer vedrørende vinhøst og diverse prosjekter.