torsdag 12. august 2010

Puseløs

pus 001  Lånepusi som har vært her på spa (ifølge matmor) har dratt hjem, buskapen er i fjorden, kapteinen på sjøen og her sitter jeg og spiser helt utmerkede sjokoladetrøfler med Irish cream som var en del av takkepakken for pusepass. Ble litt stusselig sånn helt plutselig så pakken kom godt med, sjokolade, vin og sigaretter. Hehe..

Lånepusi var en ny opplevelse etter det jeg er vant til. Så stille at jeg stadig satte igang leteaksjoner. Dører kunne åpnes uten at jeg ble nedrent, dører kunne lukkes uten at de øyeblikkelig ble åpna igjen, en tunfiskboks varte hele dagen og ble spist uten høylytt slafsing, ingen forsøk på bord/kjøkkenbenk/hylleklatring, ingen grunn til å låse soveromsdøra, ingen actionscener, doinnholdet trenger jeg kanskje ikke utbrodere, men sanden varte og varte. Akkja…

To jobbdager til så er det ut i fjorden til buskap og jordbruk igjen. Nå må det bare bli noenlunde vær så jeg får fiksa jordbærlandet som er i tragisk forfatning. Må begynne å skifte ut planter, bli kvitt litt kjerringrokk og finne plass til noen busker. Deriblant feriegaven fra den alltid omtenksomme Alexia som besto av potentilla fruticosa Limelight. Svært pen og svenskmerka H1. La oss håpe at medelsvensson har omvendt H-system…. Den har iallefall fått vann..

En ørliten sjokkis til (to-lags eske), så er det kvelden.

 

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

søndag 8. august 2010

Bildebevis

    006 039 015 044

  019043 Vi henger med, både hagen og jeg selv om denne sommeren ikke har hjulpet noen av oss. Sjøkanten er absolutt ikke ferdig og plenen noe flekkete, men noenlunde grønn…

De sjarmerende colaflaskene er drivhus for nyplantet geranium (en liten dille under oppseiling) som kulingen nesten kverket. Primulaen er Ritas og den har skifta bladverk etter etpar kulingrunder. Bladene er blitt noe mindre etterhvert, stakkaren har lært en lekse…

Artemisiaen har fått tilført blomster fra de allestedsnærværende lewisiaene.

Blir det ikke slutt på kulingen og regnet nå planter jeg strandrug over hele greia. Eller – det fikser den selv på en sesong.

Nå er det litt kveldskos med dyrebeskyttelseslånepusi som huserer her for tia og som stadig får forlenget oppholdstillatelsen. Nei, hun skal ikke bli, hun ville aldri takle buskapens overveldende gjestfrihet og dessuten har hun fått nytt hjem rett borti gata. Har benyttet sjansen til å introdusere henne for tunfisk så nå har jeg stjernestatus.

 

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg