Potentilla gjør ting hun ikke kan

Hjemme og jobber, grrr.

I og med at kapteinen har funnet ut at han heller vil være på bøljan blå istedet for alt annet han har styrt med i mange år, sitter jeg med alt annet han har styrt med.
Det vil si at jeg for tiden (i tillegg til regnskap og min vanlige jobb) styrer i matlaging og serveringsbransjen. Og her er jeg definitivt feilplassert. Mat er ikke min greie og min generelle kjøkkenkunnskap er lik null.
Ikke desto mindre har jeg nå satt sammen en sommermeny og hvis ikke den funker blir det mindre morsomt.
Den praktiske matlagingen holder jeg meg unna, oppvasken er tryggere grunn..
Og neste torsdag er det tilbake i min vanlige jobb for fullt!

Damen som ringte fra Statistisk Sentralbyrå (skjemaveldeterroristene) og foretok en arbeidslivsundersøkelse (jeg var en av de heldige som skulle følges over mange år..) havna raskt i trøbbel. Jeg passa ikke inn i noen kategori og fikk klar forståelse av at sånn kunne det ikke være. Man skulle ha en, maks to arbeidsgivere og noenlunde fast arbeidstid. Med dette opplegget ødela jeg hele statistikken. Mitt forslag om å stryke meg fra hele greia var uaktuelt. Er man blant de heldige så er man det.
Dette lille intervjuet tok en time og hun håpet jeg hadde mer struktur på ting neste gang hun ringte..
Jeg hater Statistisk Sentralbyrå. Bare navnet har en deprimerende østeuropeisk klang.

Nå satser jeg på at jeg slipper unna på torsdag så jeg får gjort noe med beachprosjektet - og at det blir brukbart vær.

Vind og atter vind

Beachbyggingen står i stampe, jeg blåser bort nedi der. Har fått lagt på litt mer duk og satt ned strandrug. Den har stått i jordbærlandet på vent i flere år. Det var ikke lurt...
Innså at den måtte ha mer stengsler enn duk siden den vokser rett gjennom duken hos jordbæra. Prøvde å grave ned sånn plastplenkant, men det er så fullt av storstein at det ble ikke helt vellykket.

Begynte å rydde i baksidebedet istedet og fikk satt ned Elymus magellanicusene, det var på høy tid.
Harstadtrøstegaven fra Pusepilde (supersnill), en Thalictrum minus har også fått plass. Den har stått lenge på ønskelista.
Elymusene skulle egentlig ned til sjøen, men jeg stoler ikke helt på herdigheten.

Nå må styreformannen skrubbe litt skip før vi kjører hjem. Begynte igår, men sjøgangen var litt i overkant...

Beachen under utarbeidelse

Nå har jeg omsider begynt på sjøkanten. Det betyr steinbæring og atter steinbæring. Legger duk i bunnen og fyller stein fra fjæra oppå, lager altså ekstrafjære uten tang og uten ugress.


Egentlig burde ikke kantsteinene vært der, men noen her skal absolutt ha robosau..
Klipper hull i duken til plantene. I går satte jeg ned strandkålene og det var på høy tid.


Det blir ikke helt som jeg planlegger (når blir det egentlig det..), for under er det storstein i mengder.
Hadde tenkt å bruke all steinen jeg har raket fra den såkalte plenen, men den viste seg å være beige. Ergo kaster jeg beige stein ned i fjæra og henter grå opp. Jadda...
Blir noen turer med bøtta og ryggen får kjørt seg.
Gravemaskinhandymannen kom på befaring og lurte på om jeg ellers hadde det bra.
Da ryggen godt og vel hadda takka for seg beordra kapteinen fisketur på fjellet. En times marsj rett opp hvorpå jeg fant en sittegrop der han ikke kunne se meg. Der satt jeg musestille og gomla sjokolade med fiskestanga pent parkert. Han fikk ti ørreter, jeg fikk to.
Makken min virka ikke.

Nå må jeg vente på fjære sjø for å fortsette. I mellomtiden skal jeg klippe og legge duk.























.

Eksamensmetoder

Jobbeøkt og ekstrajobb som eksaminator for kapteinens hurtigbåteksamen unnagjort. Nå kan jeg alt om vannjetframdrift, prosedyrer ved brann og evakuering. Den type kunnskap kan alltids komme til nytte og heretter kommer besetningens oppførsel ved eventuelle reiser med nevnte framkomstmiddel til å bli fulgt med argusøyne.

Mine forslag til hva man meddeler passasjerene i pressede situasjoner ble ikke tatt til følge. Jeg synes alltid det kommer klager på manglende informasjon når det skjer noe, og selv om jeg skjønner at de har andre ting å gjøre enn å pjatte i mikrofonen når maskinrommet står i full fyr må man bare innse at passasjerene kommer til å klage.

Det tar da ikke allverdens tid å kringkaste sine forhåpninger (på vegne av seg selv og mannskapet) om at passasjerene har hatt en behagelig reise og at de nå er framme. Kanskje ikke akkurat der de forventet å arrivere, men så framme som omstendighetene tillater. Nedstemt...

Når jeg har gleden av å høre folk før eksamen benytter jeg meg alltid av min versjon av teknikken med visuelle knagger. Man glemmer ikke at det er 10 manuelle brannmeldere ombord når infoen blir linket til mine 10 viftende fingre som plutselig og uten forvarsel spretter opp i trynet på eksaminanden. Protester på uortodokse metoder blir ikke tatt til følge (jeg garanterer at det virker), og han måtte innrømme at da spørsmålet om antallet brannmeldere dukket opp kom det øyeblikkelig et bilde av viftende fingre på netthinnen.

Litt mer kompliserte greier som f.eks å huske 234,1 kontra 267,3 megahertz løser jeg ved å låne litt fra Harald Eias dialektharseleringer.

Som jeg garanterte gikk eksamenen utmerket (faktisk ny rederirekord) og nå er det en uke til neste.

I kveld kjører vi til fjorden og jeg er svært spent på tilstanden til de utplantede. Det har iallefall regnet nok.

Dagens (noe uklare) illustrasjon er den navnløse heucheraen Alexia smugla fra Sverige ifjor.

Absolutt verd risikoen.

Lewisia nok en gang

Nå er jeg svimmel. Utplanting ble planteflytting og når jeg først var igang tok jeg alt som har irritert meg (ikke Lewisia denne gangen). Ymse greier er slengt på sjøen og nå blir det vel pålandsvind så jeg får elendigheta i retur.


Canadarosene fungerer ikke, med unntak av Henry Hudson. En halvpinglete Louise Bugnet og en litt bedre Therese Bugnet er spart, resten er historie.


Nå begynner Lewisiaene å blomstre og siden de av en mystisk grunn gjerne vil være her fortsetter jeg å plante dem.
Mer prakt og snølewisia satt ned.
I tillegg bestilte jeg Little Peach fra Dragland så får vi se om de har samme formeringsiver som Little Plum.

Nå regner det og jeg kjører hjem til en eksamenslesende kaptein som visstnok hadde det ustyrtelig festlig på redningsøvelse igår. Pickupbåt hørtes ut til å være tingen.

Kjempeinnsats

Hagedag fra ni til seks, da takka ryggen for seg.

Jeg har tømt to trestamper, det ble fire søppelsekker jord til å tømme i bed. Den ene bebos nå av to Bonica, tre markjordbær og to rosa Bacopa.
Den andre en Briza media (tror jeg...), to Heuchera regina, to Salvia argentea og en lilla Verbena.
To store potter med erteblomster til den ene søylen, en medium stamp humle og kanariblomkarse til den andre.
En Mariatistel i liten stamp.
Det var verandaen så langt.

Renska en del av baksidebedet for gress (den maritime plensåer..) og mose. Kasta en død rose og planta Filipendula camschatica istedet. Nå er man spent på om den blir mer enn 30 cm her.

Røska opp Trifoliumene og renska dem for gress, nå ligger de i vann.

Så lurer jeg på hvorfor jeg mente at Sedum fosterianum ville bli en fin bunndekker. Har slengt 6 bøtter på sjøen og blir antakelig anmeldt for miljøkriminalitet. Og der er mer...

Geranium sanguineum album som holdt på å krepere på baksia er flytta til endebedet. Det er renska for noen hundre kaukasuskrager og har fått tilskudd av Salvia argentea og Artemisia ludoviciana. Sistnevnte nestendød på baksia.

Plusspluss....

Baksidebedet er en killerzone på våren når snøen smelter på berget bak, ser jeg, hmmm.

Av en eller annen grunn hangler Dianthus deltoidene, noen har fått lilla blader...

Saltsletta (plenen) har begynt å spire, helt utrolig.

Dagens illustrasjon viser hva som skjer når jeg får kjeft for å kaste Lewisia. Dette er halvparten (tusen frøplanter ikke medregnet).

Illustrert utgave

Tilbake på hytta i strålende sol og i skrivende stund vanlig nattevindstille. Tror jeg må snu døgnet.

Humlerøttene er stappa i en stamp og tilbudsvarene fra Hageglede pottet. Virka som det var liv i alle. Nå har jeg iallefall nok Brunnera Looking Glass, Alexia kom også med en...

Så har jeg fått kameraalbumet til å fønke og det feirer vi med et bilde av min erkesøte Myosotis Pulvinaris.

Dette bildet illustrerer nødvendig fortøying av drivhus.

Dekket er, som man kan skimte, fullt av stein.

Inni der bor alle Elsas planter stive av skrekk.