Eksamensmetoder

Jobbeøkt og ekstrajobb som eksaminator for kapteinens hurtigbåteksamen unnagjort. Nå kan jeg alt om vannjetframdrift, prosedyrer ved brann og evakuering. Den type kunnskap kan alltids komme til nytte og heretter kommer besetningens oppførsel ved eventuelle reiser med nevnte framkomstmiddel til å bli fulgt med argusøyne.

Mine forslag til hva man meddeler passasjerene i pressede situasjoner ble ikke tatt til følge. Jeg synes alltid det kommer klager på manglende informasjon når det skjer noe, og selv om jeg skjønner at de har andre ting å gjøre enn å pjatte i mikrofonen når maskinrommet står i full fyr må man bare innse at passasjerene kommer til å klage.

Det tar da ikke allverdens tid å kringkaste sine forhåpninger (på vegne av seg selv og mannskapet) om at passasjerene har hatt en behagelig reise og at de nå er framme. Kanskje ikke akkurat der de forventet å arrivere, men så framme som omstendighetene tillater. Nedstemt...

Når jeg har gleden av å høre folk før eksamen benytter jeg meg alltid av min versjon av teknikken med visuelle knagger. Man glemmer ikke at det er 10 manuelle brannmeldere ombord når infoen blir linket til mine 10 viftende fingre som plutselig og uten forvarsel spretter opp i trynet på eksaminanden. Protester på uortodokse metoder blir ikke tatt til følge (jeg garanterer at det virker), og han måtte innrømme at da spørsmålet om antallet brannmeldere dukket opp kom det øyeblikkelig et bilde av viftende fingre på netthinnen.

Litt mer kompliserte greier som f.eks å huske 234,1 kontra 267,3 megahertz løser jeg ved å låne litt fra Harald Eias dialektharseleringer.

Som jeg garanterte gikk eksamenen utmerket (faktisk ny rederirekord) og nå er det en uke til neste.

I kveld kjører vi til fjorden og jeg er svært spent på tilstanden til de utplantede. Det har iallefall regnet nok.

Dagens (noe uklare) illustrasjon er den navnløse heucheraen Alexia smugla fra Sverige ifjor.

Absolutt verd risikoen.