Framskritt!

 Vilvilvil ligge i onkels armkrok!!

 Får nøye meg med onkels rompe...

Nå er vi hjemme igjen og alt går meget bedre. Onkel har riktignok fått et nytt ansiktsuttrykk som kun kan beskrives som "sterkt lidende", men her er det paybacktime.

Men han lar seg jo rive med innimellom før han plutselig bråstopper og (der dro Anton ut tv-kontakten igjen) lurer på hva i sv....han driver med.

Når det blir for galt går han i bunkersen (soverommet). Av en eller annen grunn får han fred der.

Gourmetrestauranten er nedlagt, onkel deler mat og liker ikke tartar. Og takk for det.

Advarsel: Kun for ekstremt katteinteresserte!

Nyttårsaften i kvalifisert drittvær på hytta. Og det synes jeg å erindre at jeg har rapportert ved opptil flere anledninger.
Kaffe, fyr på peisen og frokost hjelper på.
Apropos frokost, så har det nå oppstått en ny situasjon i kattematserveringsbransjen.
Oppdretteren rapporterte om yndlingsmat og nevnte kjøttdeig og kalkun mens hun stirret meg rett i hvitøyet.
Jawohl.
Disse rettene har igrunnen ikke stått på menyen verken til den ene eller andre her i huset, men her var det bare å marsjere til kjøttdeigavdelingen sammen med resten av småbarnsforeldrene.
Tunfisk har alltid vært favoritten her, men det hadde ikke den lille Anton fått. Oppdretteren godkjente imidlertid det....
Anton fikk tunfisk igår, til stor glede, men så dukket komplikasjonen opp i form av glupske Onkel som glefsa i seg alt og marsjerte avgårde. Ny taktikk: Onkel kastes ut og gourmetrestauranten åpner. Lille Anton koser seg verre mens Onkel hyler ute. Hyleren slippes inn og stuper over restene. Milde himmel...
Dagens frokostmeny er Hills knasende ferske tørrfor med kylling (compliments of the oppdretter) og som hvilerett serveres Gilde tartar, delikat rosa og nytint.
Til denne menyen har vi sprudlende bekkevann fra egen brønn, testet av Mattilsynet.

Dette kan ikke under noen omstendighet fortsette, men siden lille Anton foretrekker å tilbringe tiden under spisebordet fastklamra i en stol og jeg knapt nok ser ham, ser jeg meg nødt til å drive gourmetrestaurant på ubestemt tid.
Bildet under er tatt i går kveld da han plutselig gjorde en gjesteopptreden i sofaen hvor Onkel har sjefsplassen ved siden av gourmetkokken. Det gikk bra helt til han kom borti nærtakende Onkel som freste (fikk en kilevink) og forsvant.
Nå synes jeg det blir i overkant mye kattedill her, men han er jo så bitteliten og redd.....

Ut på pusetur (igjen)

Tittei, her var vi igjen. Omsider. Store omveltninger siden sist og for de som ikke måtte befinne seg på fjesboka har vi altså mistet et familiemedlem. Onkelpus fikk akutt nyresvikt og selvfølgelig stor sorg i heimen. Av en eller annen grunn gråt veterinæren også. Tror muligens typen har valgt feil yrke, men han om det. 

Etter fire timers hulking røska man av telefonen og bestilte ny pus.

Oppdretteren hadde en stk.kattunge i noenlunde leveringsklar alder og venteliste.

Her hopper vi over alle detaljer selv om de i og for seg er underholdende nok, men resultatet ble at jeg plutselig rykket fram i køen. Uten budrunde. Og på bildet var jo kandidaten uimotståelig.

Til forskjell fra forrige hentetur (noen husker kanskje den...) med bil, blankholke og nærkontakt med UP har vi nå innpass i de indre gemakker på våre utmerkede hurtigbåter og dette ble noe helt annet. Her var de uniformerte ikke bare kjekke, men også vennligsinnede. At båten plutselig var utstyrt med to kapteiner og tilfeldigvis fruer (som jo er de verste) skada antakelig ikke. Litt disiplin er aldri av veien.

Lillepus ble levert ombord og spenningen var stor. Mildest talt. Det man først og fremst (og egentlig utelukkende) la merke til var ørene. Og hvilke ører......Ja, sa oppdretterdamen, ører er in. Akkurat. Hun syntes ikke disse ørene var noe å skrive hjem om i det hele tatt. Såpass måtte det være.

Jeg har ikke desto mindre et lønnlig håp om at han skal vokse inn i disse ørene, i og med at han rett forfra ser noe flaggermusaktig ut.

Vi ønsker jo ikke at stakkaren skal bli ledd ut av den lokale spissmusmobben.

Rødpus, nå forfremmet til Onkelpus, leverte ingen imponerende velkomst. Rett under sofaen og der ble han. Lille Anton måtte tilslutt drive oppsøkende virksomhet. Litt nerver ute og gikk da må jeg innrømme, men det ble ikke mer enn lett fresing.  

Deretter ble nykommeren demonstrativt oversett og jeg, som hadde planlagt sengeplass til nykommeren, måtte pent innfinne meg med Onkel i fotenden. Behørig forankret.

Nå har vi noen fridager på hytta og da Onkel ved ankomst oppdaget at batmankloningen fremdeles hang med, fikk vi trefningen. Fremdels bare fresing, men det avstedkom en alvorstupp i stumpen fra mor og nå er det slutt på det. Taktikken nå er å stikke ut og komme inn for å sjekke om denne Anton (litt tynn) har fått servert noe godis i mellomtiden. Spis opp og ut igjen. Denne Anton ligger under bordet og sover.

Jeg har igrunnen sett så lite til ham at jeg vurderer å henge opp et portrett.

Liljer eller frost og en morgentrøtt fotograf

Nå er det kappløp mellom frosten og liljeblomstring. Jeg heier på liljene og har tatt dem inn i natt for å gi dem en sjanse. Liljer her fønker best i krukker, de jeg planta ut i fjor er liksom ikke tilstede. Hva det nå kommer av. I krukker formerer de seg verre og overvintrer uten problemer så da fortsetter jeg med det.

Nok en supereffektiv hagedag, har skifta jord i et bed hvor frodigheten var noe tilbake å ønske som det heter. Det var ikke vanskelig å forstå da jeg begynte å grave. Noen hundre kg stein og lyngjord havna i sjøen. Planta Draglands Armeria maritima (morplantene de sendte) og Berits geranium pluss endel løk så reinen overlever neste vår.

Nå er jeg skikkelig i siget her og blir kun distrahert av en fotograf fra Stavanger som løper rundt iført spisse svarte lakksko, helsvart smalt antrekk og svart glattsleika frisyre. Han fotograferer "generelle bilder fra Nord-Norge" som skal brukes i noe slags satellittbasert turistguidegreie i busser og båter. Han er et syn for guder i havgapet. Måtte nedlegge veto mot fotodokumentasjon av min dumping av diverse i sjøen...

Problemet hans er at han aldri kommer seg til køys og planene om å fotografere morgenlyset går særdeles dårlig. Lite morgenlys klokka ett...

Så imorgen, mens den svartkledde fremdeles befinner seg i bysselallen, skal jeg beise flere pallekarmer og pønske ut drivhusarrangementet mitt. Det er altså pallekarmbasert og skal brukes til planteherding som er mitt evige problem. De ferdigkjøpte teltdrivhusene har jeg gitt opp, de holder ikke. Nå lager jeg selv. Det blir interessant.

Gåen

Buskapen og jeg er helt utslitt etter en superproduktiv hagedag. Vi har beisa pallekarmer, planlagt selvlaga drivhus (!), luket, spadd og i det hele tatt.

Må komme nærmere inn på detaljene etterhvert, nå klarer vi ikke mer.

Snart hagetid

  Nå må jeg ta meg sammen her. Får gudskjelov litt fritid framover så nå satser jeg på en strålende høst uten kuling og regn.

Har panikkplanta milde gaver fra sydligere strøk i mine heller tomme bed. Tusen takk må jeg bare si. Krysser fingre for bedre vinter, verre kan det uansett neppe bli.

Nå har jeg pallekarmprosjekt på beddingen og lurer på hvordan jeg skal lage pallekarmbed på min noe forvokste veranda uten å ødelegge bordene under. Plast i bunnen og noe slags dreneringsslangeopplegg antakelig. Må fundere litt på det. Oppskrift mottas med takk.

Så parkvesenet planta trær her om dagen, så kanskje jeg også kan slenge ned noen flere lebusker. Selje tenker jeg vi tar.

Litt mer jobb nå etpar dager, så er det ut til jordbruket med lovende værmelding.

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg