søndag 16. januar 2011

Smarttelefon??

Ingen katteinnlegg idag siden Anton, etter at øredråpene gjorde seg gjeldende, mest av alt ligner en liten struts. Vi vil jo ikke at han ytterligere skal øke sjansene til å bli et mobbeoffer.

Istedet tar jeg for meg årets julegave, den nye mobilen. Dette er ikke under noen omstendighet ment som en profesjonell vurdering av produktet, men mer som en beskrivelse om hva som skjer når en voksen dame med en 4 år gammel mobil må få seg ny.
Den gamle som man problemfritt kunne ringe med (og til), sende meldinger med (og til) og ta kornete bilder med uten innstillinger av noe slag, lot seg ikke lengre lime sammen. Tre deler var et faktum.
Ergo leser man mobiltester, registrerer at alle andre har fancy skjermer og lar seg rive med. Terningkast seks, bedre blir det ikke.
Det første som slår en når den svarte skjermen uten knapper pakkes opp, er at her kan det bli nødvendig å lese medfølgende papirer. Bemerkelsesverdig kort bruksanvisning, og det er alltid positivt, spesielt hvis man skjønner hva som står der. Her var det definitivt hull i forutsatt grunnleggende kunnskap.
Papirene legges i skuffen med alle de andre papirene av samme slag og man gir seg teknikken i vold. Det gikk akkurat sånn passe og endte med at fotofunksjonen tok all oppmerksomhet. Bare å få overført bildene til googlekontoen telefonen presset meg til å opprette, tok hele dagen. Heldigvis hadde jeg fri i jula, men nettforbindelsen ute i fjorden er noe tilbake å ønske. Kostnadene i den forbindelse har jeg ingen formening om (ennå), men synes å huske at det var en advarsel i bruksanvisningen
Etterhvert mestret jeg også å ringe.
Første tegn på at dette muligens var en feilinvestering kom etter hjemkomsten. Apparaturen ringte. Man grabber dingsen, registrerer venninne i andre enden og skal svare. Trykker på grønn skjermknapp - nei - trykker på rød knapp - nei - trykker på hele skjermen og alt som ikke er der - nei. Så der ligger mobilen og ringer til hun blir lei for jeg kan ikke ta den.
Men bilder i sportsmodus kan jeg ta.
Så jeg ringer tilbake for det kan jeg også. Intet svar. Så ringer fasttelefonen som vi heldigvis ennå besitter og der er venninnen midt i et hysterisk latteranfall. Hun fikk ikke til å ta sin nye mobil.
Vi har lært det nå.
Neste tegn på trøbbel er skjermen. Dette må det da bli riper i, og denne kan jo ikke ligge og slenge i veska. Som blir slengt på gulvet og i bilen og overalt ellers. Den nå noe møkkleie giver tar hintet og kommer fra butikken med et gummideksel til baksiden og plastfolie til skjermen. Svindyr plastfolie (med pusseklut) som det tok en time å få på. Ifølge plastfoliens bruksanvisning (!) skulle den limes på uten å få støvkorn under og uten luftbobler. Gomårnhanslarsa, som min bestemor ville sagt.
I tillegg tåler ikke apparaturen minusgrader og er altfor stor.
Jeg må altså ha den på meg og kan ikke bruke lommene på ytterjakkene, for de er opptatt. Jeg har en stk. fleecejakke som er tynn nok og har dertil egnede lommer. Når det ringer må altså ytterplagget åpnes, fleecejakkelommen finnes og glidelåsåpnes og mobilen tas med en elegant glidende bevegelse av stivfrosne fingrer. Her kan vi hilse på hanslarsa igjen.
Som man skjønner utgår store deler av min garderobe videre bruk, jeg er til tider incommunicado og sommersesongen har jeg ikke orket tenke på. Haging i steinura kommer antakelig ikke på tale. Det blir hvitvin på verandaen med telefonen i skygge for elementene.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe..


17 kommentarer:

Kristin Aurdal sa...

Ha haaa kjenner meg igjen her. Lett skal det ikke være.

fru Sandeggen sa...

Jaaa... Det skal ikke være enkelt.

Skal vi bytte?

Som en følge av en gedigen bommert av husets herre (han kjøpte smarttelefon og holder på å kaste den i søpla..Også terningkast 6, jeg vil ikke ha den heller) har jeg en godt brukt, men hel nokia som var veldig fancy for noen år siden. Kornete bilder, ferdig ripete skjerm, sms uten problem OG den kan surfes med, om absolutt nødvendig. Ekstra hånverkertelefon (også hel) kan medfølge til steinarbeid...

Bønna sa...

Du må finne tak i en 9 åring så får du den hjelpen du trenger til å komme i gang.

Blomsterguri sa...

He,he,he - been there, done that! Klaget og klaget uten å få en bedre telefon - truet til slutt med å legge den på gulvet å hoppe på den! Da kom den unge mannen på å spørre: "har du gammelt sim-kort" - jaaaa..... jeg fikk nytt - og nå virker smartisen vesentlig bedre gitt!

Villrose sa...

Hæ, hææææ! Gode grunner til at jeg tviholder på min gode, gamle, uslitelige håndverkertelefon...

(Fungerer også til hvitvin på verandaen)

Alexia sa...

Hmmm... Den telefonen er jo verdens enkleste (synes jeg ;)) - har en sånn i huset og jeg som i alle år har sverget til Nokia har faktisk fått øynene opp for Samsung... Sønnen blir av og til litt irritert for at modern stikker av med telefonen...
Jaja, træng du hjælp "kode rød" så kjæm æ ;D

Berit sa...

Hehe, jeg vil heller ikke ha en telefon som er smartere enn meg....
Mannen i mitt liv har iphone og er stormforelska. Ok, kan leve med den rivalen, bare jeg får beholde min lille Sony Ericsson.

Liv Elin sa...

HAHAHA...du verdn! Man kan lure sæ på kem som har testa den, eller kanskje heller kem som har skreve vurderinga? Kjøpt å betalt av Samsung jah!

potentilla sa...

Det er nok ikke apparaturen det er noe galt med.
Bare å innse at jeg ikke klarer/gidder å henge ned i teknologiens svinger. Og mangler en 9-åring....

Alexia sa...

Har tilbudt deg et par unger tidligere - men du avslo - så da kan du bare ha det så godt ;)

Kirsitns bakgårdshage sa...

Hahaha, håper det kommer flere bomkjøp fremover hvis de blir like festlig presentert som dette. ;-D

For øvrig sverger jeg til middels gammel telefon som kan ringes med (men ikke for lenge av gangen, for da dør batteriet), sendes meldinger med, surfes med i nødsfall - og som faktisk tar ganske bra bilder med både makrofunksjon og blits. Den har IKKE touchskjerm, og får fint plass i bukselomma.

Anonym sa...

.. og jeg griner min nød over at klappfoner er umoderne (eller ser BLING ut).

Jeg LIKER å klappe på røret og ... den kan ligge i veska uten å ringe selv og uten å få stripete skjerm ... og den funker. Til mp3, sms, mms, mobilnett og enklere bilder. Så mye mer trengs ikke.

Jeg savner 2 ting:
- mulighet til å gruppere kontakter med ulik ringing (må tas/må ikke tas)
- muligheten til å spole i en mp3

Ok -tre ting da: blitz.

Noe smartere enn det har jeg ikke behov for ennå.

Britt Åse sa...

Du og du, jeg ler meg ihjel! Dette må deles :D

Linecas have sa...

Hahaha! Og av den grunn leser jeg ikke anmeldelsene av telefonen.Jeg tar den jeg skjønner på fe minutt inne i butikken.Slår aldri feil.Både telefonen og jeg funker.

Ellen Walnum sa...

Det funker faktisk godt med en 23 åring i huset også, det har jeg:) Hadde det ikke vært for ham hadde ikke jeg heller skjønt bæret av apparaturen min! Han føler seg kallet til å holde jevnlig oppdaterte kurs med mor, og jeg takker og bukker.

akoen sa...

Ha ha..... velkjent og velskrevet som vanligt. Eg tar ikkje det svarte vidunderet med dei mange ringetonene som stadigt ligg å freser på stuebordet. Det må han som eig telefonen gjere.

nefertiti sa...

Jeg er faktisk dødsmisunnelig på min manns iphone. Men skjønner ikke helt hvorfor. Det er sikkert fordi alle andre har en sånn. Uansett, jeg har prøvd å svare den for ham et par ganger uten hell, og nå bare overhører jeg den galant.

Men jeg kunne godt tenke meg å bytte ut min sony ericsson ...

God helg!