Hyttetilværelsen går adskillig bedre for alle impliserte parter. Det hjelper med plass selv om senga mi også er blitt gjenstand for territorialkrav.
Onkel kan jo være ute de ti minutter av gangen han trenger for å kjøle seg ned og før nysgjerrigheten igjen tar overhånd.
Hvis vindussjekken avslører lille Anton i nærheten av servitrisen kommer han ikke inn.
Anton har det fint og fant seg pent i vask etter at han plutselig dukka opp med gelesveis (bestående av en ukjent substans) og alle ørehårene sammenklistra til ett.
Med ørehårene borte fikk jeg følelsen av å kunne stirre rett ned i magesekken på dyret. Her var det mange innvendige bestanddeler jeg aldri har sett live før. Hammeren, ambolten og stigbøylen er trolig lokalisert. Det er stort sett det jeg husker fra fordums anatomistudier. I tillegg endel rariteter jeg ikke kjenner igjen og som neppe befinner seg i mine høreorganer.
Hvis disse ørene fortsetter å vokse kan dette bli svært så interessant.
Nå er det verandamåking (for kapteinen) og turmarsj før jeg tar en ny papirøkt.
1 kommentar:
Ha ha morsom lesing :-)
Tenker at en vakker dag er ørene akkurat passe store.
Legg inn en kommentar