Kulørt underholdning

Min lille utflukt forløp smertefritt helt til jeg traff på NSB. Da Norwegian i tillegg bestemte seg for å lage trøbbel måtte jeg bare ta den underholdningen som bød seg.
Denne gangen dukket den opp i form av velvoksne hovedstadsdamer med rødt hår iført tekstiler av sorten som illustrert til venstre. Disse damer hadde stuntbestemt seg for å beære filmfestivalen i vår lille utkantby med sitt fargerike og høyrøstede nærvær.
De hadde imidlertid fått med seg at når man skal ut i periferien kan det være greit med en guide eller fem, og de plukket raskt ut kandidater.
Kandidatene var på ingen måte frivillige, men stilte praktisk nok i samlet flokk og det faktum at flokken viste seg å være australiere uten noen som helst filminteresse, la ingen demper på stemningen. Snarere tvert imot. Her kunne man plutselig få praktisere sin nydelige østlandsengelsk med praktfullt tonefall og samtidig briljere med kunnskapen om arktiske strøk. Jakt og fiske i arktiske strøk for å være helt spesifikk.
For oss lokale småbyboere som fikk gleden av å oppleve denne seansen ble det en givende og lærerik time. Vi skjønner nå at kunnskapen og evnen til å formidle befinner seg helt andre steder enn der vi trasker rundt til daglig.
Ikke ante jeg (og heller ikke mine medpassasjerer etter ansiktsuttrykkene å dømme) at hummerfiske er en viktig næringsvei her i distriktet. Den utstrakte reinjakta med jegere fra hele verden har vi heller ikke fått med oss.
Og tenk - nå har jeg løpt rundt i min såkalte hage i årevis og kasta stein etter det jeg i min enfoldighet trodde var tamrein. Kunne jo bare plaffa dem ned.
Det kommer jeg altså nå til å gjøre og skulle han der typen som vandrer rundt og leter etter udyrene "sine" ha noen innvendinger mot det, kan jeg glatt henvise til horder av rødhårede Oslodamer med lilla og olivengrønne gevanter.