I gang - heuchera



Prøver å sparke igang hagesesongen ved å bestille litt fra Svein, men er ikke helt overbevist om at det hjelper.

Intet skal imidlertid være uprøvd og siden jeg har akeleiefrøene på hytta, og ikke kommer meg dit på aldri så lenge får jeg ta denne utveien.

Heucheraene har bevist at de trosser mine ugjestmilde forhold og jeg har offisielt gitt opp alle overoptimistiske idiotforsøk.
I år blir det akeleier, heuchera og geranium.
Det blir spennende å se om fjorårets milde geraniumgaver fra de gale har overlevd.
For sikkerhets skyld planta jeg dem flere steder.
Sjøkanten og plenens tilstand orker jeg ikke tenke på.
Heldigvis er det snø i år så jeg regner med at vanntilførselen er stabil og at ismarerittet ikke gjentar seg.
Rudolf hadde vært på besøk i jula og han stopper nok ikke med det.
Nå kan jeg jo, takket være de opplyste Oslodamer fra forrige innlegg, skyte dem, så jeg ser litt lysere på den problematikken.
At de er merkelig tamme til villrein å være har sikkert en genetisk forklaring.