Ut på ski

Årets første skitur er i boks og den gikk.....ganske bra. Silkeføre og snø på trærne, skikkelig julekortstemning.

Første indikasjon på at noe skurret i skiparadiset hvor vi som regel er nesten alene om kveldene var femti biler. Og så hørte vi en speaker. Neiiii - seniorskirenn. Velvel, ut i løypa, seniorer kan da ikke være allverden. Svosj, sa det, svosjsvosj.

Helt feil oppfatning av ordet senior. Skimiljøet klassifiserer seniorbegrepet en smule annerledes enn meg. Mildt sagt. Heldigvis gikk de klassisk så vi fikk midtlinja i fred. Dermed var de bare å starte på underholdningen for idrettsfolket - man må jo lage engler i slik snø - og ta absurde selvportretter med mobilen til å sende rundt som bevis på at man faktisk er på ski -og få svar på dem - og ta nye bilder hvor skiene på ymse vis kommer med - og sende dem med dertilhørende kniseanfall. Svosjsvosj med raske sideblikk, hihi.

Min skivenninne er lærer og de er en velsignelse å ha med på tur. De har de mest utrolige ting i lommene og fikser alt. Skistavtrøbbel? Ned med geipen og rekk staven fram. Fiksa. Bakglatt? Ned med geipen og hold opp skia. Fiksa. Sulten? Ned med geipen og klag. Sjokolade :)

Igår skuffa hun imidlertid da jeg pådro meg gnagsår og ikke hadde plaster tross iherdig leting gjennom et utall lommer. En voldsom og vedvarende strøm av sympati klarte nesten å oppveie plastermangelen. Hvordan jeg skulle fått plasteret på plass midt i skogen iført skibukse og strømpebukse med femti såkalte seniorer svosjende forbi er en annen sak. Det hadde nok høynet underholdningsverdien betraktelig.

Intet mer sådd, intet mer bestilt, ikke denne Chionochloa flavescensen fra Plant World heller.