Passasjeroppdragelse til sjøs

Endelig frihelg som tilbringes i heimen. Pusegjengen har avslutta livet på landet i denne omgang og sørger nå for å gjøre det helt klart hva de mener om saken...

Kapteinens utvidede kapteinkurs pågår fremdeles, nå har vi kapitlene om disse generelt ustabile og plagsomme passasjerer, herunder krisepsykiatri. Det er jeg som trenger det. Jeg og alle andre idiotpassasjerer som ikke gjør som kapteinen vil. Vi som er så tette i pappen at vi presterer å bli en smule engstelige når sjøen når oss til knes en stormfull og mørk natt.
Så istedet for å høre på den allmektige og maritimutdannede i uniform setter vi igang med alskens uproduktive aktiviteter, gjerne med volumet på fullt, og ødelegger all maritim orden og system på null komma niks. I tillegg er vi ofte rusa på en hel smørbrødliste av illegale substanser, alt fra crack til lightergass, og får av den grunn litt problemer med fokuseringen. Altså ramler vi på havet og den hardt prøvede kaptein må da foreta en Williamson turn for å plukke opp tullingen. Har man da med en ilsken kaptein å gjøre (relevant her) risikerer man at han ikke snur skipet de - av mr. Williamson foreskrevne 60 grader - men bruker sitt eget skjønn og da ligger den fuktige passasjer noe dårlig an.

Nå kan man selvfølgelig unnskylde seg med manglende maritim høyskole og at vi rett og slett ikke begriper at den allmektige, (som også kan vie oss om trangen skulle være tilstede selv om det sjelden skjer innaskjærs), bare vil vårt eget beste og selv går ned med skipet etter å ha sørga for å få bermen i flåtene.
At kapteinen selv er skyld i katastrofen i utgangspunktet da han var mer opptatt med kryssordet og prøver å ro seg unna grunnstøtingen med å proklamere at "nå er vi framme" har lite med saken å gjøre

Kapteinen er i det hele tatt en opptatt mann og passasjerer er kun egnet til å lage krøll i hans velordnede verden.
I tillegg har enkelte passasjerere en irriterende tendens til å komme flytende forbi når kapteinen har fullt opp med å gå ned med skipet på en heroisk måte og uten å få flekker på uniformen.
Men dette kalde flytende irritasjonsmoment kan ikke erklæres død før han er konstatert varm og død (!)
Ergo må kapteinen fiske opp vedkommede og på ymse vis (her er det mange muligheter) varme opp den kalde (ikke bruk skibrenner) for å sjekke tilstanden.

Etter å ha hørt på dette i en uke står det helt klart for meg at vi trenger et sertifiseringskurs for passasjerer og at kapteinmangelen i den norske flåte har sin forklaring. Hvordan kan vi forvente at disse prakteksemplar av menneskerasen skal holde ut all elendighet vi påfører dem i deres utrettelige virke med å få oss relativt trygt i land på nærmeste grunne?
Det er nok bare kongen som har skjønt dette.
Søndag reiser kapteinen på en ukes simulatortrening og da er jeg spent på hva de simulerte passasjerer er i stand til.