Halofile ligninger og manglende gjensynsglede

Fredelig hyttesøndag med kaffen og pipiper jeg har artsbestemt som granmeis hengende i fuglemateren. Med alle forbehold om feil, mine fuglekunnskaper er fremdeles meget tilbake å ønske.
Tilstanden her var ikke så gal som fryktet, men modellpus var borte og da slo angsten inn. Han dukka opp etter to timer, overså meg totalt og marsjerte rett i matfatet. Null gjensynsglede å spore. At han etterpå kommer opp i fjeset på meg med intens fiskeånde og lyden på fullt virker ikke formildende. Det er bare å innse at kategoriseringen av tilværelsen som mat - ikkemat har noe for seg. Iallefall hva han der angår, onkelpus var tilstede og i høyeste grad underkoset.

Presterte omsider å bestille nytt fotoapparat igår, det har vært en omstendelig prosess i og med at jeg avskyr tekniske spesifikasjoner. Vurderte lenge Canon EOS, men fant ut at jeg ikke gidder å drasse på en klump av den størrelsen. Så da var det IXUS, men hvilken type? Problemet løste seg elegant ved at det plutselig dukket opp tilbud på type nihundreognoe og den var rød....Da er det jo ikke mer å lure på og når påknappen i tillegg ramla av på det gamle var saken grei. Hva som skiller nihundreognoe fra åttehundreogetelleranna har jeg ikke helt klart for meg, men disse høyere sifre betyr sikkert at det er bedre. Eller mer komplisert....
Nå får jeg forhåpentligvis fine nærbilder av hvite blomster, på den gamle apparaturen ble det en hvit dott, Louis Bugnet så ut som myrull.

Kapteinen har tilbrakt helga med nesa i kapteinoppfriskningskursboka si og jeg besitter nå detaljkunnskap om hvorfor Bourbon Dolphin kantret. Dette er sikkert uhyre interessant for folket, men i og med at forklaringen krever en ligning med et forferdelig antall ukjente, nøyer jeg meg med å si at det er snakk om stabilitetsproblemer. Og stabiliteten er viktig til sjøs, må vite.
Eller stabilisiteten som enkelte foretrekker å kalle fenomenet. M må iallefall ikke være over g, da er vi definitivt i trøbbel.
Hvilket bringer meg over i det jeg egentlig skulle skrive om - de halofile og det faktum at de er blitt totalt neglisjert i lange tider. Hilde oppdaga at min halofile link ikke virka og det sier litt om den bedrøvelige tilstand saken har havnet i. Jeg lover å skjerpe meg og setter fluksens igang med oppdatering. Satser på at NASA har noe å bidra med og for egen regning registrerer jeg at de omvendte heuchera og lewisia holder seg pent på plass i sin nye fil. Mitt forsøk på å omvende storblomstret klematis falt ikke like heldig ut.
Steinmuren holder ennå.