Den Store Omreisende

Nå har jeg vært flink og marsjert kveldstur i skogen. Det skal ikke gjenta seg, og sutringa over at Tromsø mangler isfasiliteter skjønner jeg lite av. Lårhalsen er såvidt intakt og imorgen kommer jeg til å være støl fra nakken og ned...

Så kommer det plutselig beskjed fra Trude om at hun har Den Store Omreisende Frøboks (med lokk som snart eksploderer) forvart i heimen og at hun må panikksende den videre for Miamaria venter, og dessuten skal hun på ferie til uka...
Den kjøper vi ikke, gjør vi vel, Pusepilde??
Vi skal nemlig ha reprise på fjorårets frøfyll med herlig hjemmebakst og påfølgende ustø hagevandring.
Dessuten har jeg alle frøene mine på hytta og må få henta dem i helga. Det faktum at jeg ikke står på lista (og heller ikke skal så) har ingenting med saken å gjøre. Heller ikke at jeg fremdeles har usådde frø fra fjorårets party... (De schom ville bli så fiiine i fjhæra).

Jeg drar altså til fjorden imorgen etter jobb og har bange anelser om hva som venter. Buskapen har vært alene over en uke og det er litt i overkant. Antakelig er den fjærbesatte pelskåpa klar og gulvet må skrapes rent for unevneligheter. Dyrehold har sine sider.