På torget

Liten fangst fra Skulgam gartneri.

Erodium manescavii

Geranium macorrhizum "White Ness"

Dodecatheon pulchellum

Disse mente gartneridamen burde klare seg hos meg om jeg unngikk sjøbedet. En aurikkel ble det forresten også...
Bilder rappet fra Magnar og Robs Plants....

Henger med

Så slapp som jeg er her virker det nesten som jeg ikke gjør noe som helst. Men det gjør jeg!

Det vi ser her er en impulskjøpt Tatarleddved som skal i det som burde vært jord, men som man ser til høyre består moder jord av helt andre ingredienser hos meg.

Her er den ikke desto mindre plantet og vi ønsker den all mulig lykke til, det vil den trenge.

Denne er utrolig søt og nå husker jeg ikke navnet..

Ritaplante fra fjorårets krisehjelp.

Anemone det står respekt av. Har hengt med i alle år.

Drivhusteltet kommet opp, behørig surret. Har imidlertid surret behørig før og det har gått rett øst. Med vestavinden...Ny plassering i år, på verandaen. Blir det sol blir det varmt

Merkelig oppførsel

Dette var hagedagen sin.
Starta med å skifte ut 20 utslitte jordbærplanter og rydde opp i de resterende som skiftes ut neste år. Fiberduken kom på etter intens jaging og kjefting på vedkommede som troner på bildet.

Mer tangfjerning og måtte etterhvert innse at de overlevende i tangbedet trenger bedre livsvilkår. Fram med trillebår og spade. Opp med plantene og opp med det som skulle vært jord. Det var stein, stein, grus og null jord. 10 trillebårlass og da har jeg bare tatt to meter....
Nedi med tang, jord, litt kompost og plantene på plass igjen. På dette tidspunkt takket ryggen for seg.
For spesielt interesserte kan jeg opplyse at de som så langt har tålt å bli overskyllet av saltvann og dekket med tang er geranium macorrhizum, helictotricon sempervirens, strandrug, brekkavier og sånn marikåpe som jeg ikke husker navnet på.
Moje Hammarberg, ryllikene, akeleiene og artemisia absinthium ser ikke spreke ut.

Kaffe på verandaen mens man beundrer verket og - plutselig, uten noen slags form for mål eller mening, spenner man på seg joggeskoene og jogger lystelig avgårde. Midtveis begynte jeg å lure alvorlig på hva jeg driver med. Det må være noe i den tangen.
Nok trening idag kan man trygt si.

Nå skal jeg igang med kaldkompost på systematisert vis og har studert litteraturen. To binger laga av to pallekarmer hver må da kunne fønke. Mer enn nok materiale til å fylle en iallefall. Dekke med presenning eller noe. Noen feil i opplegget?

Nå melder de drittvær så da kjører jeg hjem i morgen for å jobbe litt og finne pallekarmer og gjødsel.

Lekkert vårbed

Dette er et ryddet blomsterbed (om noen skulle være i tvil). Under dette fantastiske dekkematerialet er det blåis.

Vårtegnet

Så var vi kommet til den årlige (og vårlige) klagesangen fra meg.

2 tonn tang slengt opp på sjøbed og plen. Komplett med stein og grus. Mesteparten ble slengt tilbake igår, men bedet innenfor det som er igjen av steinmuren er i miserabel forfatning. Strandrugen har klart seg....
Steinmuren har fått seg en smell, jeg trenger mann med traktor. Hvordan han skal komme seg nedi der er en annen sak.
Det lokale dyrelivet drar opp løkene mine og jeg stapper dem ned igjen.
Jeg finner ikke hagesaksa.
Duken jeg la over killkillbedet er blåst pokkerivold.
Glemte vimpelen ute igjen og nå har vi lommetørkle i flaggstanga.
De hvite rugosaene jeg plantet var borte - helt dekket av tang. Effektiv vinterdekking.
Hva som har klart seg av planter er for tidlig å klage over, men jeg vurderer å satse helt og holdent på strandrug, stripegress og lewisia....Og akeleier.

Men snøen er i det minste borte....hurra...

Frø....eller ikke frø

Og dette var akeleiene man skal så etter at akeleiedilla oppsto helt akutt hos Wibeche ifjor. Wibeches variant har jeg fått frø av, de har ligget på benken til tørk siden i høst (!) Resten har jeg tydeligvis bestilt, men kan ikke si jeg skjønner hvorfor i enkelte tilfeller. Gransking av pakkseddel nevner bonusfrø uten nærmere spesifisering.
Pyttsann, jeg sår og hiver ut.
Frøboksen inneholder merkelig nok adskillig mer og blir tatt med hjem. Så spørs det hva resultatet blir...
I fjor sådde jeg så lite at jeg har fortrengt bivirkningene av oversåing.

I gang - heuchera



Prøver å sparke igang hagesesongen ved å bestille litt fra Svein, men er ikke helt overbevist om at det hjelper.

Intet skal imidlertid være uprøvd og siden jeg har akeleiefrøene på hytta, og ikke kommer meg dit på aldri så lenge får jeg ta denne utveien.

Heucheraene har bevist at de trosser mine ugjestmilde forhold og jeg har offisielt gitt opp alle overoptimistiske idiotforsøk.
I år blir det akeleier, heuchera og geranium.
Det blir spennende å se om fjorårets milde geraniumgaver fra de gale har overlevd.
For sikkerhets skyld planta jeg dem flere steder.
Sjøkanten og plenens tilstand orker jeg ikke tenke på.
Heldigvis er det snø i år så jeg regner med at vanntilførselen er stabil og at ismarerittet ikke gjentar seg.
Rudolf hadde vært på besøk i jula og han stopper nok ikke med det.
Nå kan jeg jo, takket være de opplyste Oslodamer fra forrige innlegg, skyte dem, så jeg ser litt lysere på den problematikken.
At de er merkelig tamme til villrein å være har sikkert en genetisk forklaring.