Deprimert hagegjest

En lokal planteentusiast ber pent om å få komme på hagevandring. At han har vært her tidligere og virker rimelig lokalkjent er det lite tvil om.

Jeg lar meg absolutt ikke formilde av store brune øyne..

Denne gangen ble det blankt avslag og han tusler noe nedtrykt avgårde.

Og nei - jeg har ikke snev av dårlig samvittighet!

Helhetlig uttrykk

Noen ferske bilder av halvferdige prosjekt og mangelen på helhetlig uttrykk som Rita meget treffende kalte fenomenet....

Her kan man beundre fjæreflyttingsprosjektet og legge merke til at små gule larvedj.....spiser opp strandkålen min. Saltsletta vokser flekkvis og på baksia er det lite fres i lebuskene jeg planta ifjor. Kan jo ha noe med å gjøre at de vokser i berg...

Duken skal etterhvert dekkes av stein.

Nå er det litt jobbing og så er det utover til seriøs blåbærplukking og annet forefallende, nok å ta tak i...

Liten oppsummering

Her var det stillstand ser jeg..
Nåvel, nå skal jeg ut til buskap og jordbruk. Det er det nok å henge fingrene i, fjæra er på langt nær ferdigflytta og plenen vokser og vokser..Flekkvis iallefall. Når kapteinens robosau materialiserer seg er et åpent spørsmål og i mellomtiden er jeg utstyrt med manuell klipper. Har en mistanke om hvem som er forfremma til robosau.
Begynner også å få en nagende følelse av at jeg har litt for mange prosjekt på gang.
Er fjæra ferdig - nei
Pallekarmer beisa - nix
Kjøkkenhage - nei
Rydda baksiden - njet
Hytte og kai beisa - nei
Pallekarmer tømt - nix
Roser plantet - ehhhnei
Snart vinter - ja....
Så hva har jeg gjort?? Vanna, flytta planter, plukka jordbær, oppdaga at (en god del) Artemisia bør plantes med den største forsiktighet (om i det hele tatt..), bestemt meg for aldri mer å så blodbeger (drittplanter), vanna...

Nå skal jeg bare gjør meg ferdig med papirer (fikk bokettersyn, grrrr..), handle og så er det avgårde. Og - for ikke å glemme en tur ombord i kapteinens hurtigbåt med tre aftershaves til mannskapet. De synes kapteinen lukter så godt og da må de også ha samme.....say no more. Det kaller jeg uniformering på høyt plan.
Apropos uniformering, det har på sett og vis mista glansen etter at jeg plutselig står her med hvitskjorter fulle av olje. Er det noe annet enn Zalo som fjerner dritten? Har hudløse knoker etter manuell skjorteskrubbing. Prøvde den meget omtalte Vanish Oxyosv, men virka det? Nei, selvfølgelig ikke.

En foreløpig forklaring

Litt hulter til bulter her, men som man ser, fjære på begge sider av steinkanten.

Nå er kapteinens saltslette (plenen) blitt noe grønnere og jeg har kommet litt lengre.

Poenget med dette lille prosjektet var å slippe alle ufyseligheter som popper opp nedi der. Gidder ikke all den lukinga.

Skal ha større stein i bakkant og det skal ikke bli planter overalt.....hmmm..

Har satt ned brekkavier, strandkål, strandrug og sånn mørkblada jonsokkoll så langt.

Mye stein igjen å bære...

Begrensesegbegrensesegosv.

To dager igjen til nestenferie og denne utsikten. Nå er jeg bare bekymret for at Vårherre ikke har koordinert godværet med ferien min.
Det er i tilfelle ikke første gangen, men man har ingen problemer med å skjønne grunnene han har til å straffe meg. Bærer ikke nag. Neida, neida..

Fjæra man ser her er den jeg nå skal flytte og etter den operasjonen blir jeg den lokale Madonna. Dog uten synging. Tror ikke det blir ferdig i år...
Et ørlite problem er at buskapen tror jeg flytter toalettet deres, men de oppdager forhåpentligvis at her ikke er noen nedskyllingsfasiliteter. Hvis ikke blir det fjære med en skog av grillpinner.
Noe har jeg allerede plantet, men blir ikke enig med meg selv om hvor mye som skal være der. Tenkte det skulle bli litt enkelt og selvfølgelig fjæreaktig og da må man begrense seg. Denne mentale øvelsen er krevende.
Det vil imidlertid bli en del naturlig frafall som forenkler saken.

Avisresultatet

Dagens potentill er min favoritt Tilford Cream.

Den er med for å mildne det heller ulekre bildet som ligger her nede en plass..
Det var mer ufyselig enn antatt med de lange spaghettitannrøttene. Usj.
Ikke forside og det kan jeg skjønne, i avisa var det stort og ja...hirsj.
http://www.itromso.no/nyheter/article278171.ece

Når man graver...

Det blir plen...

Iallefall flekkvis.

Så en liten historie fra den noe morbide virkeligheten (obs. ikke for sarte sjeler).

En venninne ringte og lød som følger: Du aner ikke, du aner ikke, dette er helt på trynet, du aner ikke osvosv. Så fulgte et latteranfall og endel gjentakelser av allerede nevnte utsagn.

Etter mye om og men kommer det fram at hun og gubben hadde vært på kirkegården og skulle plante på farens grav. Han døde i vår og nå skulle det fikses. Hun ligger på kne og graver grundig med hendene.... Kan sarte sjeler nå slutte å lese!!

Da får hun tak i noe hardt og sitter plutselig og stirrer på en underkjeve. En fin hvit underkjeve med jeksler på...

Dama ramler bakover, fremdeles med kjeven i lanken og gubben får hysterisk latteranfall.

Nei, hun grov ikke to meter ned og nei, det var ikke hennes faderlige opphav...

Gubben ringer selvfølgelig avisa og dama stikker av før journalisten kommer. "Jeg skal f..en ikke i avisa med det der."

Nå venter vi på forsideoppslaget.

Man skulle ikke le.....