Hagetaliban

Noen snøfnugg i lufta uten at krukkeliljene ser ut til å bekymre seg over det og siste dager før jobben tar meg på alvor tilbringes på hytta.
Ute er alt vinterklart så jeg benyttet lediggangen til å sjekke hva hyttenaboene jeg ikke ser styrer med.
Uten deres tilstedeværelse Resultatet av mine granskinger er at de - hager...
Jordmangelen har de løst på ymse vis, plastkassevarianten var populær. Noen fine gangstier var det imidlertid å skue.

Hageselskapets årsmøte gikk jeg glipp av og sendte mail til styret om dette beklagelige faktum. Tenkte jeg skulle være litt høflig siden jeg tidligere klagde på mangelen på medlemsgoder (blottere). Det kunne jeg ha spart meg, svaret var særdeles syrlig og underholdningen på møtet skulle bestå av en hel gjeng med hageblottere
Dessuten ble jeg trua med hageinspeksjon av styret som nå begynner å framstå som reneste hagetaliban. Regner med at planter de ikke liker lever farlig.....Må virkelig si at etter mange år med en tilsendt stensil som eneste livstegn har Tromsø hagelag nå antatt en form og en tone det står respekt av Man kan antakelig bare drømme om å melde seg ut, konsekvensene tør jeg ikke tenke på...

På forskningsfronten har jeg mistet min popularitet, nå er det kapteinen som er i vinden. Han var gjennom samme greia som meg, men fikk forespørsel om flere undersøkelser.....
Ble litt sur til jeg fikk se hva det gikk ut på. Alle de urinprøveflaskene og ekle øyeundersøkelser kan han bare kose seg med alene

Nå er det matlaging på tapetet, vi er inne i en fiskeuke og lutefisk og steinbit er unnagjort. Idag blir det kokt kongekrabbe med reker, ymse rogn og diverse tilbehør, en absolutt favoritt. En lakseside skal til graving hvis jeg finner dill.

Frø og atter frø

Jeg har plukka frø - jeg som ikke skal så - av Mariatistel - etter å ha meldt meg ut av Selskabet Og - jeg skadet meg ytterligere....
Til neste år blir det Mariatistel i krukke, selv etter skadene må jeg bare innrømme at de er utrolig flotte...sånn litt på avstand
Så har jeg gått gjennom frøbeholdningen, tror ikke det er direkte nødvendig å bestille særlige mengder - spesielt ikke siden jeg ikke skal så....
Nå er det definitivt vinterklart utendørs, neste prosjekt blir frøene jeg ikke skal så etter jul. Men det blir utesådd.....unntatt Mariatistel og.....jaja

Nesten vinterklar

Ingen haging idag grunnet skader og regn. Fuglemathuset har fått refill etter intens masing fra de gjenlevende kjøttmeisene...
Kulingen uteble og jeg er fremdeles tørrskodd.
På bildene ser vi her i ymse rekkefølge, Landinililjene som ikke ble noe å skrive hjem om, White Americanliljene som muligens rekker å blomstre litt, tom og trist veranda med liksomluxorene og sedum Xenoxen som nok ikke rekker å blomstre. Fin er den åkkesom Krukkeliljene og noe gress overvintrer på verandaen under taket, og heucheraene og markjordbærene står i de uflyttbare trestampene ute i kulingen. Heucheraene har klart seg der i mange år, markjordbærene er planta i år. Dør de så dør de...
Nå er det stort sett vinterklart, må bare ta en runde til med Polstjernen som desperat trenger mer oppbinding

Græs & Tistelselskabet

Jeg søker herved styreformannen (Pusepilde) om utmeldelse fra dette sikkert utmerkede selskab. Ikke at jeg kan erindre særlig aktivitet, men allikevel.
Grunnen er som følger; i strålende sol, etter å ha stappa ned alle løk med unntak av tre poser bonustulipaner som jeg ikke har plass til, fant jeg ut at den årvisse slåsskamp med Polstjernen var nødvendig. Utstyrt med hagehansker og saks skrider man til verket..... Det ble en blodig affære. Rosebuska er en ting, men de to Mariatistlene på to meters høyde som hadde angrepet den fra begge sider var en ganske annen sak. Milde himmel
Hyl og skrik, inn etter plaster og verneutstyr.
Så - ikledd den tjukkeste varmekjeledressen jeg fant og kapteinens sløyehansker utenpå mine egne gikk jeg til motangrep. Dette skal jeg aldri mer gjøre. Riktignok vant jeg og tistlene endte sine dager i fjæra, men gudbedre..
Gresset vokser adskillig fredeligere rundtomkring, men jeg har null peiling på hva som er hva Det eneste jeg kjenner igjen er det duskegresset (silkebygg?) Resten risikerer å bli luka bort i ren vanvare. Hvilket jeg bruker å gjøre.
Så håper jeg å slippe den årvisse medlemskontingenten, den med fire nuller før komma. Regnskap har forøvrig aldri vært framlagt!
Heldigvis fikk jeg rydda unna det meste tross skadene, i natt er det meldt sterk kuling og holder ikke steinkanten blir det

Ut å plante løk

Tilbake på hytta, strålende vær og - det blomstrer Kanariblomkarsen, de gule liksomluxorliljene (i krukke), roser og pellissene jeg skal kaste... De hvite krukkeliljene har svære knopper. Landinililjene og noen andre hvite som står i jorda har forsåvidt blomster, men pinglete er vel et dekkende ord Nå skal jeg få løkene i jorda i en faderlig fart, problemet er bonuspakken med tulipanløk. Hadde ikke bestilt tulipaner, men det syntes de tydeligvis jeg trengte.
Liljer i krukker er stadig en suksess, av de jordplantede er det bare Red Carpet som har vært fine i år. Liksomluxorene har nå stått ute i to år i samme krukka og er like fine....I den grad gult er fint.
Nå er det uansett slutt på moroa, liljene får bli i krukkene, men resten kastes. Må få samla sammen jordsekker og diverse rot og gjøre vinterklart.
Den hvite salgkrukkeklematisen blomstrer også i vei, men hvor skal den overvintre.. Kaukasuskragene har dessverre satt frø, dermed blir det evig luking igjen til sommeren. Alltid for sent ute med å kutte dem.
Plenen ble altså ikke sådd i år, men steinkanten har så langt holdt, ikke en tangklase i sikte. Kanskje dette går bra, da blir jeg

Medisinske forskere

har tydeligvis sansen for meg. Enten det, eller så er det jeg som er idiot og sier ja til alle forsøkskaninforespørsler. Kan heller ikke slå i bordet med noen smørbrødliste med eksotiske sykdommer - ikke som jeg vet om iallefall, men kanskje de.....
Nuvel, dagens dose forskning omfatter så store deler av befolkninga at da er hva-jeg-enn-måtte-ha svært smittsomt. Alltid hyggelig med selskap....
I og med at jeg overdrev trimopplysningene i skjemaet en smule bestemte jeg meg for å marsjere til denne undersøkelsen. Et stykke å gå og dermed var de oppmøtte kaniner delt i to leire i utgangspunktet- oss i joggesko (og stramme romper) og de i bil.
Moroa var lagt opp som en hinderløype og jeg startet med veiing, måling (har ikke krympet, 163 cm) og sjekk av skjema.
Neste post var den jeg grua meg til, smertetesten. Den unge ansvarlige damen så på meg, så på skjermen, så på skjemaet og så grundigere på meg. Ifølge dette, sa hun, er du 66 år..
Ja, sa jeg, jeg er i svært god form Den kjøpte hun ikke, smart tøtte.
Så var det isvannet og blodtrykksmåling, nedi med lanken i et og et halvt minutt. Absolutt ikke behagelig og smertenivået fra 1 til 10 skulle oppgis hele veien også etter lanken var oppe av vannet. Kaldtkaldtkaldt.
Trodde hun hadde torturert seg ferdig, men neida, her kom hun med brennjernet og skulle svi meg. Tre ganger....lurer på hvor de har rekruttert hun der Resten gikk uten stor dramatikk, mer blodtrykk, blodprøver og intervju. I tillegg fikk vi et spørreskjema av type telefonkatalog som skulle fylles ut mellom stasjonene. Det var det jo ingen som rakk så der satt vi etterpå i typisk gymnaseksamenpositur og prøvde å sjekke hva sidemannen bløffa om på rusmisbruksidene.
Marsjerte hjem forfrossen etter isvannet og selvfølgelig var det iskaldt ute i tillegg Regner det som sikkert at jeg blir utplukka til tilleggsundersøkelsene de trua med, og det er forsåvidt greit så lenge jeg slipper de der måleapparatene jeg vandra rundt med ifjor. Det var tre runder som et vandrende trafikklys og lite morsomme steptester.
Nå er det bare å vente på resultatet og håpe det ikke kommer i form av blålys.
Så - medmindre jeg faktisk lider av noe spesielt eksotisk føler jeg meg ganske trygg medisinsk sett. Her er ikke mye igjen å sjekke..

Hagerelatert: Så en fin hage på veien!

Helseselvangivelsen

Er en av de heldige utvalgte til å være med på den nå så berømte Tromsøundersøkelsen og skal dit i morgen. Ergo sitter jeg nå her med spørreskjema av type fire sider...
Ikke for å klage, det er frivillig og man får sjekket hele skrotten (resultater tilsendt), men noen av spørsmålene er.....interessante.
Funderer nå over om jeg synes helsen min er bedre eller verre enn andre på min alder
Si det du....
Så går alt strålende til røykespørsmålene dukker opp. Skjønte jo de måtte komme, men de ødela hele den fine flyten jeg var inne i her.
Og så var det familiedelen - akkurat -hører sirenene i det fjerne. Sirenefaktoren i min familie er ikke til å kimse av.
Gruer meg litt til smertetesten, armen i isvann i ett minutt. Jeg er en frossen person.
Dessuten ser jeg at sannhetsgehalten i mengden trim jeg har oppgitt kanskje ikke er helt reell, får ta en ekstra lang kveldstur.
Og så kan jeg jo gå dit i morgen så jeg arriverer med friske roser i kinnene (og et kolesterolnivå som sprenger måleapparaturen)
Blir sikkert bra, kanskje jeg kan legge ut resultatene - eller kanskje ikke
Har forresten glemt å spørre på forumet hvordan det gikk med de røykesluttende. Og der kom forsikringsbransjen på televisjonen med dobbel premie til de røykende. Ser jo hvilken vei dette går...
Kom med en vaksine værsåsnill!!
Ja, jeg vet jeg var idiot som begynte og ja, jeg har prøvd å slutte. Flere ganger. Og ja, jeg ser andre klarer det.
Jeg trenger en vaksine, antabus, hva som helst.
Der var jeg iallefall ferdig med helseselvangivelsen, nå hyrer jeg på meg og marsjerer tur for å lette samvittigheten.
Skal bare ta en røyk først

Min teskjesmileyoppskrift

Sikkert unødvendig klønete - men, den virker
Jeg bruker Explorer, registrerer at Vistabrukere har andre problemer. Man laster altså ned http://www.download.com/SmileyPad/3000-2150_4-10496393.html Smileypad. Det der burde vært en lekker lenke, men det gidder jeg ikke finne ut av nå...
Smileyene som er der virker ikke så jeg åpnet "personal"mappa og dro dem over i "trash"mappa. Bort vekk med dem.
Så fant jeg en side med smileyer, den med Yahoosmileyer ville ikke virke, obsobs. Man kan også hente smileyer fra andre steder, f.eks mitt forrige innlegg (!) eller hvor de nå måtte befinne seg.
Høyreklikk på smilien, klikk på egenskaper/properties og merk adressen. Høyreklikk på den merkede adressen og klikk "kopier".
Nå skal du altså ha paden oppe og klikk "edit", klikk "add smiley manually" og fjern adressen som sikkert allerede står i adressefeltet. Høyreklikk på adressefeltet og lim inn adressen du hentet, klikk "add". Da skal du ha fått den smileyen inn i personalmappa di.
Så fortsetter du bare å samle de du vil ha. De mer organiserte av oss kan fjerne alle smileyene fra paden og bruke de forskjellige mappene, litt orden på det hele....
Når du bruker smileyen i innlegg vil det sannsynligvis bli en ramme rundt den, den kan du fjerne ved å forandre rammefargen i bloggen til bakgrunnsfargen (takk, Rita), men du mister også andre rammer i samme slengen.
Nå er det bare å klikke og dra smileyen inn i innlegget, der pila peker vil den legge seg. Her må man øve litt, i begynnelse fikk jeg dem litt sånn her og der...
Det tror jeg var det hele, nå er jeg møkk lei hele smileyprosjektet, men det fønker.
Lykke til

En historie til advarsel

Nå altså!
Man kan ikke annet enn å la seg forbause over hvor mye tid og ikke minst energi mennesket kan legge i noe som kun kan beskrives som tull. I dette tilfelle smileys som de fleste vel har fått med seg.Det hele begynte med at jeg trodde dette skulle gå relativt greit
Hvor feil kan man egentlig ta.. Etterhvert innser man at dette kan ta litt tid... Mye tid Man lytter til erfarne og prøver igjen. Resultatet er ikke gitt Man føler seg litt som og humøret er sterkt dalende Etter noen netter har humøret nådd hittil nye bunnivå og stemningen i heimen blir noe anstrengt Innimellom må man avreagere og prøver tilogmed å gjøre noe produktivt Nye tilnærmingsmåter blir utprøvd uten at resultatet blir annet enn Etterhvert begynner nervene å melde seg. Er det bare meg som er totalt Svaret er på det tidspunkt et ubetinget ja og da vurderes mer radikale løsninger på problemet Trøstende sjeler redder den informasjonstekniskdefinitivtukyndige fra full undergang Fortvilelsen biter seg fast - men, så plutselig hmmmmm - eureka Det fønker Drit i bankkrise og andre trivialiteter, livet er og
Jeg kan rolig puste ut meg selv og gå tilbake til det jeg egentlig burde ha brukt tia på
Nå vil jeg ikke se en smiley igjen, uansett hvor søt den måtte være på lange tider!
Dessuten er en del smileys utelatt her fordi de ikke virket....