potentillas saltvannshage

Flere saltrelaterte objekt.

2011-07-12T20:17:00.001+02:00

Nå ble det i overkant mye blomster her så da sper vi ut med litt saltvann. Øverst kan man nyte en av mine diller - gamle kaiplanker. Svært fine og lokalbefolkninga lurte nok på min mentale helse.

En nordlandsbåt er alltid fotogen og viktigheten av en perfekt kjølvannsstripe har jeg fått opptil flere utvidede foredrag om.

Blomstrende del 2

2011-07-12T09:10:00.000+02:00

Og her var resten av de blomstrende. Lewisiaplenen vil stadig ta over hele bedet. Geranium Philippe Vapelle har pynta seg med røde blader. Akeleiene tårner over flatblåste stakkarer og bryr seg fint lite om vinden.
Den kinesiske forglemmeieien (for et ord) har merkelig nok overlevd . Og det samme gjelder Felicia rosulata. Den viser i tillegg spredningstendenser, hyggelig det.

Fant noe som blomstra...

2011-07-10T20:23:00.000+02:00

Her går det unna i svingene og gårsdagen ble brukt til panikkplanting av stakkarer som har stått altfor lenge i plasthuset. En salig miks av planter, samtlige uidentifisert.
Plantet er de åkkesom.
Øverste bildet er Armeria maritima "Vesuvius" som overlevde en halvmeter tang. Der skulle strandkålen ha vært, men det ville den ikke. Vesuviusen har jeg skrekkelige mengder av siden Dragland sendte den halvdaue morplanten. Men det gjør jo ingenting.
Lewisiaene fortsetter spredningen og det gjør heller ingenting.

Akeleie "Green apples" er staselig og holder seg oppreist.

Nå vil ikke maskinen laste opp flere bilder og det er sikkert like greit....

Vegetasjon i Tana

2011-07-08T08:39:00.000+02:00

Jeg gikk en tur på fjellet for å få saltvannet ut av nesa og der blomstret det så vakkert. I utrolige mengder. Den siste var dessverre avblomstret og må vel være en sildre. Reinrose (?) øverst var det tepper av. Helt nydelig.
Så i stedet for en skikkelig turmarsj ble jeg liggende med den saltfylte snuten i steinurene.
De lokale hagene var fylt opp av hvite dupper og atter hvite dupper og selv om vi liker dem har vi sett dem før.

Transportmidler i Finnmark

2011-07-04T22:47:00.000+02:00

Hit skulle altså jeg, til Skjånes i Tana. Etter mye masing fra kapteinen nyttet det ikke lengre å skylde på hagerelatert virksomhet og det var bare å slenge seg med Widerøe. En opplevelse i seg selv. Avgangshallen til disse flyene befinner seg i underetasjen på Langnes (nytt for meg) og kan best beskrives som en korridor.
Man finner ikke fram sånn helt uten Widerøe som det het i reklamen. Flybytte må påregnes på ethvert mulig sted og man kan bare håpe på å lande innenfor fylkesgrensene.
Uansett - etterhvert befant jeg meg i Mehamn og der var det relativt kjølig. Ifølge oppdragsgiver skulle det være en buss tilstede. Det var det ikke. Ingen kunne opplyse om denne bussen og den oppslåtte ruteplan var fra 2009.
Etterhvert kommer bussen, en voldsom gul sak med en speidende sjåfør. Han hadde fått to (!) oppringninger fra båten og hadde bare med å gasse på så jeg rakk avgangen.
Ombord i denne farkosten var Anny (nytt bekjentskap) og jeg. Sjåføren tok oppdraget særdeles alvorlig og i en buss av det høye slaget uten støtdempere ble dette en opplevelse jeg ikke kommer til å savne med det første.
Smale, svingete veier fulle av sauer og tyske bobiler. Sjåføren guidet uavbrutt og jeg lukket øynene i ren skrekk fire ganger.
Høydepunktet kom da han pekte på et hus i fjæra og utbrøt: Se der, se på det. De har hage..Hva?? Sa jeg.
Begynte å lure på hva han hadde fått opplyst om passasjeren, men når sant skal sies var det ikke mange hager å se på veien. En, faktisk.Den så jeg.
Vi rakk båten med ett minutts margin og han var særdeles fornøyd. Anny hadde ikke sagt ett ord. Hun sa ikke noe da hun vakla ut av bussen heller.

Legg til bildetekst

Mer saltvann og M/S Ingøy

2011-06-29T10:01:00.000+02:00

Det blir lite haging på meg, men desto mer saltvann virker det som. Og siden vi allerede er i hurtigrutemodus er det vel bare å kjøre på.

Nå er jeg beordra til å mønstre på M/S Ingøy som befinner seg i Finnmark og siden dette skipet er ukjent for meg må man google. Da kom det første bildet opp.

Jeg velger å tro at det var en liten feil og satser på bilde to. I tillegg ser sjøen mer tillitvekkende ut. Ikke uvesentlig.

Her skal jeg hospitere i nesten en uke og bo sammen med de uniformerte. Det kan bli interessant for noen og hver. Forberedelser er i full gang, innkjøp av Postafen vurderes og myggmiddelet Rita og jeg testa så vitenskapelig skal med. I mengder. For trengende kan jeg opplyse om at det var lavendellotion og er sterkt anbefalt av Tromsø Jeger & Fiskeforening. De hamstrer stadig hele lageret.

Uniformen min blir en utfordring, spesielt siden HM Dronningen befinner seg i samme trakter og tydeligvis driver og dukker uanmeldt opp i ymse avkroker. Man bør vel moderere seg og ikke sette henne i skyggen. Penere på håret er hun uansett, det skal hun ha.

Hurtigruta - the true story

2011-06-22T22:06:00.001+02:00

Dette har altså jeg glodd på de siste dagene når ikke jobben har ruinert litt av moroa. I og for seg helt ubegripelig med min personlige hurtigruteerfaring i bunn.

Dette var mer greia. Storm i tre samfulle døgn over Barentshavet uten ethvert tilløp til komfort og med elendig mat som magen uansett ikke hadde planer om å holde på. Synet av en pakke Postafen sjøsyketabletter gjør meg fremdeles dårlig.
En klar erindring er de firkantede aluminiumsfolieforede spykoppene hvor man kunne beundre sitt grønne fjes og opphovnede drøvel titt og ofte.
Samtidig som man betjente disse måtte man spenne seg fast mellom veggen og køyekanten for ikke å bli slengt ut.
Bagasjen hadde ikke samme mulighet og kunne utgjøre en større risikofaktor for stakkaren i underkøya.

Toilettbesøk ble utsatt i det lengste og når man ikke lengre hadde noe valg risikerte man opplevelser barn burde vært forskånet for. Synet av voksne menn med noe mangelfull bekledning, vaklende i labyrinten av trange korridorer, på desperat jakt etter toilettet man forlengst hadde glemt hvor befant seg var ikke vakkert. Ikke for at man brydde seg nevneverdig på det stadiet.
Midt oppi elendigheten kom det selvfølgelig sprettende en eller annen sjøsterk tulling som hadde vært og spist middag! Og som stakk innom den mildt sagt illeluktende lugaren din for å hilse på....

Den kjære kapteinen kunne også finne på å avholde redningsøvelse med låring av livbåter og hele pakka. Kom ikke på tale med deltakelse i noen form. Skulle de hatt meg ut av køya hadde det vært på båre. Innimellom var det så jæ.....at vi måtte ligge i le bak Bjørnøya og vente av det verste.

Ingen og ingenting i denne verden får meg noensinne til å krysse Barentshavet pr. båt av noe slag igjen.

Alt dette hadde jeg egentlig fortrengt helt til vi hadde en liten jobbutflukt til Svolvær for noen år siden. Med Trollfjord. Alle fasiliteter og strålende vær.
Men - pga. skipsmangel den sesongen hadde de satt inn gamle Nordstjernen (bildet) som vi fikk på retur. Say no more. En tur under dekk og jeg var rett tilbake i syttitallets korridorlabyrinter med værmeldinger som aldri inneholdt noe under styrke 20.
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at den turen gikk utmerket, men jeg er igrunnen ikke spesielt plaget med hurtigrutenostalgi når det kommer til de "gode gamle".
Spykoppene kan de få ha i fred for min del.

Litt framgang

2011-06-15T22:57:00.000+02:00

Det blomstrer da litt hos meg også, men man bør stort sett ikke spørre om navn.
Lapper passerer raskt revy.
Her har vi iallefall en aurikkel fra Berit, tror jeg.
Støvete lilla og svært søt.

Little Plum har akkurat startet showet, alle 300...

Akeleiene er trofaste slitere.

Lewisia nevadensis har også fått spredningsanfall. Riktignok ikke så vill som Litttle Plum. Pussig nok er det de som står mest utsatt til som sprer seg mest.

Filipendula camschatica som ikke vil bli høy nok. Den har fått sjefsplass, hadde privat leskjerm (som blåste bort) og er utsatt for både bønner og trusler. Måtte ta en bit og donere som bestikkelse til den utsendte botanisk hage shoppersken. Det var selvfølgelig bare den hun ville ha... Resultatet av shoppingen var noe skuffende, var ikke mye spennende, men jeg fikk iallefall blå primula i ymse varianter og noen geranium.

Hun klarte imidlertid å hale iland en invitasjon fra en av selgerene som hadde ymse godbiter i hjemmehagen. Det hadde vært verd turen og neste gang skal undertegnede være med. Så det så!

Styrke 20

2011-06-05T09:23:00.000+02:00

Sitter hjemme litt nervøs for tilstanden i fjorden. Værmelding og jobben satte en stopper for fjordhelg. Styrke 20 og da bekymrer man seg for teltdrivhuset og de nyplantede. Måtte få naboen til å sjekke og det så bra ut. Sa han....

Teltdrivhuset hadde revna i plasten da jeg kom utover på onsdag og ble tapet etter alle kunstens regler. Gikk til innkjøp av en rull armert plast som jeg på et eller anna vis skal skifte ut drittplasten med. En eller annen gang.

Skjønner ikke at jeg aldri lærer at dette er for tidlig å plante ut. Samme visa hvert år.

Heldigvis har jeg ikke planta så mye.

Prosjektet nå blir å få hakket hull til Draglandlebuskene. Alaskapil. Trodde jeg hadde bestilt tre, men det var fem. Blir litt steinbryting av det. De jeg har planta tidligere var blitt noe strantne og måtte klippes ned. Ikke mye le å spore. Avklippet ble stappa i jord og satte røtter i løpet av en uke. Ivrige de der.

Nesten like ivrige som lewisiaåkeren på bildet. Det er Little Plum som frøsår seg så grassat, men fant endel andre frøplanter også. Krysser fingre for at tweedyi har sådd seg. To av tre sværinger døde under krisevinteren ifjor. Kanskje den siste ble ensom....

På torget

2011-05-31T07:47:00.000+02:00

Liten fangst fra Skulgam gartneri.

Erodium manescavii

Geranium macorrhizum "White Ness"

Dodecatheon pulchellum

Disse mente gartneridamen burde klare seg hos meg om jeg unngikk sjøbedet. En aurikkel ble det forresten også...
Bilder rappet fra Magnar og Robs Plants....

Henger med

2011-05-29T20:22:00.000+02:00

Så slapp som jeg er her virker det nesten som jeg ikke gjør noe som helst. Men det gjør jeg!

Det vi ser her er en impulskjøpt Tatarleddved som skal i det som burde vært jord, men som man ser til høyre består moder jord av helt andre ingredienser hos meg.

Her er den ikke desto mindre plantet og vi ønsker den all mulig lykke til, det vil den trenge.

Denne er utrolig søt og nå husker jeg ikke navnet..

Ritaplante fra fjorårets krisehjelp.

Anemone det står respekt av. Har hengt med i alle år.

Drivhusteltet kommet opp, behørig surret. Har imidlertid surret behørig før og det har gått rett øst. Med vestavinden...Ny plassering i år, på verandaen. Blir det sol blir det varmt

Merkelig oppførsel

2011-05-03T22:35:00.000+02:00

Dette var hagedagen sin.
Starta med å skifte ut 20 utslitte jordbærplanter og rydde opp i de resterende som skiftes ut neste år. Fiberduken kom på etter intens jaging og kjefting på vedkommede som troner på bildet.

Mer tangfjerning og måtte etterhvert innse at de overlevende i tangbedet trenger bedre livsvilkår. Fram med trillebår og spade. Opp med plantene og opp med det som skulle vært jord. Det var stein, stein, grus og null jord. 10 trillebårlass og da har jeg bare tatt to meter....
Nedi med tang, jord, litt kompost og plantene på plass igjen. På dette tidspunkt takket ryggen for seg.
For spesielt interesserte kan jeg opplyse at de som så langt har tålt å bli overskyllet av saltvann og dekket med tang er geranium macorrhizum, helictotricon sempervirens, strandrug, brekkavier og sånn marikåpe som jeg ikke husker navnet på.
Moje Hammarberg, ryllikene, akeleiene og artemisia absinthium ser ikke spreke ut.

Kaffe på verandaen mens man beundrer verket og - plutselig, uten noen slags form for mål eller mening, spenner man på seg joggeskoene og jogger lystelig avgårde. Midtveis begynte jeg å lure alvorlig på hva jeg driver med. Det må være noe i den tangen.
Nok trening idag kan man trygt si.

Nå skal jeg igang med kaldkompost på systematisert vis og har studert litteraturen. To binger laga av to pallekarmer hver må da kunne fønke. Mer enn nok materiale til å fylle en iallefall. Dekke med presenning eller noe. Noen feil i opplegget?

Nå melder de drittvær så da kjører jeg hjem i morgen for å jobbe litt og finne pallekarmer og gjødsel.

Lekkert vårbed

2011-04-24T10:00:00.000+02:00

Dette er et ryddet blomsterbed (om noen skulle være i tvil). Under dette fantastiske dekkematerialet er det blåis.

Vårtegnet

2011-04-22T09:41:00.000+02:00

Så var vi kommet til den årlige (og vårlige) klagesangen fra meg.

2 tonn tang slengt opp på sjøbed og plen. Komplett med stein og grus. Mesteparten ble slengt tilbake igår, men bedet innenfor det som er igjen av steinmuren er i miserabel forfatning. Strandrugen har klart seg....
Steinmuren har fått seg en smell, jeg trenger mann med traktor. Hvordan han skal komme seg nedi der er en annen sak.
Det lokale dyrelivet drar opp løkene mine og jeg stapper dem ned igjen.
Jeg finner ikke hagesaksa.
Duken jeg la over killkillbedet er blåst pokkerivold.
Glemte vimpelen ute igjen og nå har vi lommetørkle i flaggstanga.
De hvite rugosaene jeg plantet var borte - helt dekket av tang. Effektiv vinterdekking.
Hva som har klart seg av planter er for tidlig å klage over, men jeg vurderer å satse helt og holdent på strandrug, stripegress og lewisia....Og akeleier.

Men snøen er i det minste borte....hurra...

Frø....eller ikke frø

2011-02-26T15:02:00.000+01:00

Og dette var akeleiene man skal så etter at akeleiedilla oppsto helt akutt hos Wibeche ifjor. Wibeches variant har jeg fått frø av, de har ligget på benken til tørk siden i høst (!) Resten har jeg tydeligvis bestilt, men kan ikke si jeg skjønner hvorfor i enkelte tilfeller. Gransking av pakkseddel nevner bonusfrø uten nærmere spesifisering.
Pyttsann, jeg sår og hiver ut.
Frøboksen inneholder merkelig nok adskillig mer og blir tatt med hjem. Så spørs det hva resultatet blir...
I fjor sådde jeg så lite at jeg har fortrengt bivirkningene av oversåing.

I gang - heuchera

2011-01-29T10:51:00.001+01:00

Prøver å sparke igang hagesesongen ved å bestille litt fra Svein, men er ikke helt overbevist om at det hjelper.

Intet skal imidlertid være uprøvd og siden jeg har akeleiefrøene på hytta, og ikke kommer meg dit på aldri så lenge får jeg ta denne utveien.

Heucheraene har bevist at de trosser mine ugjestmilde forhold og jeg har offisielt gitt opp alle overoptimistiske idiotforsøk.
I år blir det akeleier, heuchera og geranium.
Det blir spennende å se om fjorårets milde geraniumgaver fra de gale har overlevd.
For sikkerhets skyld planta jeg dem flere steder.
Sjøkanten og plenens tilstand orker jeg ikke tenke på.
Heldigvis er det snø i år så jeg regner med at vanntilførselen er stabil og at ismarerittet ikke gjentar seg.
Rudolf hadde vært på besøk i jula og han stopper nok ikke med det.
Nå kan jeg jo, takket være de opplyste Oslodamer fra forrige innlegg, skyte dem, så jeg ser litt lysere på den problematikken.
At de er merkelig tamme til villrein å være har sikkert en genetisk forklaring.

Kulørt underholdning

2011-01-22T23:38:00.000+01:00

Min lille utflukt forløp smertefritt helt til jeg traff på NSB. Da Norwegian i tillegg bestemte seg for å lage trøbbel måtte jeg bare ta den underholdningen som bød seg.
Denne gangen dukket den opp i form av velvoksne hovedstadsdamer med rødt hår iført tekstiler av sorten som illustrert til venstre. Disse damer hadde stuntbestemt seg for å beære filmfestivalen i vår lille utkantby med sitt fargerike og høyrøstede nærvær.
De hadde imidlertid fått med seg at når man skal ut i periferien kan det være greit med en guide eller fem, og de plukket raskt ut kandidater.
Kandidatene var på ingen måte frivillige, men stilte praktisk nok i samlet flokk og det faktum at flokken viste seg å være australiere uten noen som helst filminteresse, la ingen demper på stemningen. Snarere tvert imot. Her kunne man plutselig få praktisere sin nydelige østlandsengelsk med praktfullt tonefall og samtidig briljere med kunnskapen om arktiske strøk. Jakt og fiske i arktiske strøk for å være helt spesifikk.
For oss lokale småbyboere som fikk gleden av å oppleve denne seansen ble det en givende og lærerik time. Vi skjønner nå at kunnskapen og evnen til å formidle befinner seg helt andre steder enn der vi trasker rundt til daglig.
Ikke ante jeg (og heller ikke mine medpassasjerer etter ansiktsuttrykkene å dømme) at hummerfiske er en viktig næringsvei her i distriktet. Den utstrakte reinjakta med jegere fra hele verden har vi heller ikke fått med oss.
Og tenk - nå har jeg løpt rundt i min såkalte hage i årevis og kasta stein etter det jeg i min enfoldighet trodde var tamrein. Kunne jo bare plaffa dem ned.
Det kommer jeg altså nå til å gjøre og skulle han der typen som vandrer rundt og leter etter udyrene "sine" ha noen innvendinger mot det, kan jeg glatt henvise til horder av rødhårede Oslodamer med lilla og olivengrønne gevanter.

Klissepus

2011-01-18T08:59:00.000+01:00

Dårlig gjort å ta bilde når man føler seg like elendig som man ser ut......Dessuten skal servitrisen reise fra meg og hvordan blir det da med medisinering og godis???
Onkel prøver å vaske litt i svake øyeblikk, men jeg smaker visst ikke noe særlig. Bare elende.

Smarttelefon??

2011-01-16T13:43:00.000+01:00

Ingen katteinnlegg idag siden Anton, etter at øredråpene gjorde seg gjeldende, mest av alt ligner en liten struts. Vi vil jo ikke at han ytterligere skal øke sjansene til å bli et mobbeoffer.

Istedet tar jeg for meg årets julegave, den nye mobilen. Dette er ikke under noen omstendighet ment som en profesjonell vurdering av produktet, men mer som en beskrivelse om hva som skjer når en voksen dame med en 4 år gammel mobil må få seg ny.
Den gamle som man problemfritt kunne ringe med (og til), sende meldinger med (og til) og ta kornete bilder med uten innstillinger av noe slag, lot seg ikke lengre lime sammen. Tre deler var et faktum.
Ergo leser man mobiltester, registrerer at alle andre har fancy skjermer og lar seg rive med. Terningkast seks, bedre blir det ikke.
Det første som slår en når den svarte skjermen uten knapper pakkes opp, er at her kan det bli nødvendig å lese medfølgende papirer. Bemerkelsesverdig kort bruksanvisning, og det er alltid positivt, spesielt hvis man skjønner hva som står der. Her var det definitivt hull i forutsatt grunnleggende kunnskap.
Papirene legges i skuffen med alle de andre papirene av samme slag og man gir seg teknikken i vold. Det gikk akkurat sånn passe og endte med at fotofunksjonen tok all oppmerksomhet. Bare å få overført bildene til googlekontoen telefonen presset meg til å opprette, tok hele dagen. Heldigvis hadde jeg fri i jula, men nettforbindelsen ute i fjorden er noe tilbake å ønske. Kostnadene i den forbindelse har jeg ingen formening om (ennå), men synes å huske at det var en advarsel i bruksanvisningen
Etterhvert mestret jeg også å ringe.
Første tegn på at dette muligens var en feilinvestering kom etter hjemkomsten. Apparaturen ringte. Man grabber dingsen, registrerer venninne i andre enden og skal svare. Trykker på grønn skjermknapp - nei - trykker på rød knapp - nei - trykker på hele skjermen og alt som ikke er der - nei. Så der ligger mobilen og ringer til hun blir lei for jeg kan ikke ta den.
Men bilder i sportsmodus kan jeg ta.
Så jeg ringer tilbake for det kan jeg også. Intet svar. Så ringer fasttelefonen som vi heldigvis ennå besitter og der er venninnen midt i et hysterisk latteranfall. Hun fikk ikke til å ta sin nye mobil.
Vi har lært det nå.
Neste tegn på trøbbel er skjermen. Dette må det da bli riper i, og denne kan jo ikke ligge og slenge i veska. Som blir slengt på gulvet og i bilen og overalt ellers. Den nå noe møkkleie giver tar hintet og kommer fra butikken med et gummideksel til baksiden og plastfolie til skjermen. Svindyr plastfolie (med pusseklut) som det tok en time å få på. Ifølge plastfoliens bruksanvisning (!) skulle den limes på uten å få støvkorn under og uten luftbobler. Gomårnhanslarsa, som min bestemor ville sagt.
I tillegg tåler ikke apparaturen minusgrader og er altfor stor.
Jeg må altså ha den på meg og kan ikke bruke lommene på ytterjakkene, for de er opptatt. Jeg har en stk. fleecejakke som er tynn nok og har dertil egnede lommer. Når det ringer må altså ytterplagget åpnes, fleecejakkelommen finnes og glidelåsåpnes og mobilen tas med en elegant glidende bevegelse av stivfrosne fingrer. Her kan vi hilse på hanslarsa igjen.
Som man skjønner utgår store deler av min garderobe videre bruk, jeg er til tider incommunicado og sommersesongen har jeg ikke orket tenke på. Haging i steinura kommer antakelig ikke på tale. Det blir hvitvin på verandaen med telefonen i skygge for elementene.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe..

Øreføljetongen fortsetter

2011-01-13T23:25:00.000+01:00

Nytt besøk hos veterinæren (som gråt..) siden hjemmediagnostikken ikke helt er på høyden.
Hårgeleen viste seg å være ørevoks (!) og lille Anton, som på illustasjonen prøver å riste ørene på plass etter å ha gjennomgått en dyptloddende undersøkelse, har en heftig ørebetennelse.
3 uker med antibiotikadrypp to ganger om dagen.
Hurra.
Sølet som ligger rundt er godis siden smiger ikke hadde den forventede effekt.
Årsaken var sannsynligvis rift i øret etter kamphandlinger.

Illustrasjonen til venstre viser et sjeldent rolig øyeblikk i våken tilstand.

Ørestudier

2011-01-08T11:32:00.001+01:00

Hyttetilværelsen går adskillig bedre for alle impliserte parter. Det hjelper med plass selv om senga mi også er blitt gjenstand for territorialkrav.
Onkel kan jo være ute de ti minutter av gangen han trenger for å kjøle seg ned og før nysgjerrigheten igjen tar overhånd.
Hvis vindussjekken avslører lille Anton i nærheten av servitrisen kommer han ikke inn.

Anton har det fint og fant seg pent i vask etter at han plutselig dukka opp med gelesveis (bestående av en ukjent substans) og alle ørehårene sammenklistra til ett.
Med ørehårene borte fikk jeg følelsen av å kunne stirre rett ned i magesekken på dyret. Her var det mange innvendige bestanddeler jeg aldri har sett live før. Hammeren, ambolten og stigbøylen er trolig lokalisert. Det er stort sett det jeg husker fra fordums anatomistudier. I tillegg endel rariteter jeg ikke kjenner igjen og som neppe befinner seg i mine høreorganer.
Hvis disse ørene fortsetter å vokse kan dette bli svært så interessant.

Nå er det verandamåking (for kapteinen) og turmarsj før jeg tar en ny papirøkt.

Og et par skritt tilbake

2011-01-05T21:55:00.000+01:00

Onkel streiker. Første tegn var å snu ryggen til tunfisk....Så flytta han innerst i vinduskarmen og fikk servering der.....Nå har han flytta ut i gangen og tar allernådigst imot besøk. Anton er ikke velkommen og fikk et glefs da han prøvde seg. Tar med buskap og jobb til fjorden imorgen, bedre forhold for adskillelse der. Skjønte dette gikk for lett.

Framskritt!

2011-01-03T23:14:00.000+01:00

Vilvilvil ligge i onkels armkrok!!

Får nøye meg med onkels rompe...

Nå er vi hjemme igjen og alt går meget bedre. Onkel har riktignok fått et nytt ansiktsuttrykk som kun kan beskrives som "sterkt lidende", men her er det paybacktime.

Men han lar seg jo rive med innimellom før han plutselig bråstopper og (der dro Anton ut tv-kontakten igjen) lurer på hva i sv....han driver med.

Når det blir for galt går han i bunkersen (soverommet). Av en eller annen grunn får han fred der.

Gourmetrestauranten er nedlagt, onkel deler mat og liker ikke tartar. Og takk for det.

Advarsel: Kun for ekstremt katteinteresserte!

2010-12-31T12:04:00.000+01:00

Nyttårsaften i kvalifisert drittvær på hytta. Og det synes jeg å erindre at jeg har rapportert ved opptil flere anledninger.
Kaffe, fyr på peisen og frokost hjelper på.
Apropos frokost, så har det nå oppstått en ny situasjon i kattematserveringsbransjen.
Oppdretteren rapporterte om yndlingsmat og nevnte kjøttdeig og kalkun mens hun stirret meg rett i hvitøyet.
Jawohl.
Disse rettene har igrunnen ikke stått på menyen verken til den ene eller andre her i huset, men her var det bare å marsjere til kjøttdeigavdelingen sammen med resten av småbarnsforeldrene.
Tunfisk har alltid vært favoritten her, men det hadde ikke den lille Anton fått. Oppdretteren godkjente imidlertid det....
Anton fikk tunfisk igår, til stor glede, men så dukket komplikasjonen opp i form av glupske Onkel som glefsa i seg alt og marsjerte avgårde. Ny taktikk: Onkel kastes ut og gourmetrestauranten åpner. Lille Anton koser seg verre mens Onkel hyler ute. Hyleren slippes inn og stuper over restene. Milde himmel...
Dagens frokostmeny er Hills knasende ferske tørrfor med kylling (compliments of the oppdretter) og som hvilerett serveres Gilde tartar, delikat rosa og nytint.
Til denne menyen har vi sprudlende bekkevann fra egen brønn, testet av Mattilsynet.

Dette kan ikke under noen omstendighet fortsette, men siden lille Anton foretrekker å tilbringe tiden under spisebordet fastklamra i en stol og jeg knapt nok ser ham, ser jeg meg nødt til å drive gourmetrestaurant på ubestemt tid.
Bildet under er tatt i går kveld da han plutselig gjorde en gjesteopptreden i sofaen hvor Onkel har sjefsplassen ved siden av gourmetkokken. Det gikk bra helt til han kom borti nærtakende Onkel som freste (fikk en kilevink) og forsvant.
Nå synes jeg det blir i overkant mye kattedill her, men han er jo så bitteliten og redd.....

Ut på pusetur (igjen)

2010-12-30T16:58:00.000+01:00

Tittei, her var vi igjen. Omsider. Store omveltninger siden sist og for de som ikke måtte befinne seg på fjesboka har vi altså mistet et familiemedlem. Onkelpus fikk akutt nyresvikt og selvfølgelig stor sorg i heimen. Av en eller annen grunn gråt veterinæren også. Tror muligens typen har valgt feil yrke, men han om det.

Etter fire timers hulking røska man av telefonen og bestilte ny pus.

Oppdretteren hadde en stk.kattunge i noenlunde leveringsklar alder og venteliste.

Her hopper vi over alle detaljer selv om de i og for seg er underholdende nok, men resultatet ble at jeg plutselig rykket fram i køen. Uten budrunde. Og på bildet var jo kandidaten uimotståelig.

Til forskjell fra forrige hentetur (noen husker kanskje den...) med bil, blankholke og nærkontakt med UP har vi nå innpass i de indre gemakker på våre utmerkede hurtigbåter og dette ble noe helt annet. Her var de uniformerte ikke bare kjekke, men også vennligsinnede. At båten plutselig var utstyrt med to kapteiner og tilfeldigvis fruer (som jo er de verste) skada antakelig ikke. Litt disiplin er aldri av veien.

Lillepus ble levert ombord og spenningen var stor. Mildest talt. Det man først og fremst (og egentlig utelukkende) la merke til var ørene. Og hvilke ører......Ja, sa oppdretterdamen, ører er in. Akkurat. Hun syntes ikke disse ørene var noe å skrive hjem om i det hele tatt. Såpass måtte det være.

Jeg har ikke desto mindre et lønnlig håp om at han skal vokse inn i disse ørene, i og med at han rett forfra ser noe flaggermusaktig ut.

Vi ønsker jo ikke at stakkaren skal bli ledd ut av den lokale spissmusmobben.

Rødpus, nå forfremmet til Onkelpus, leverte ingen imponerende velkomst. Rett under sofaen og der ble han. Lille Anton måtte tilslutt drive oppsøkende virksomhet. Litt nerver ute og gikk da må jeg innrømme, men det ble ikke mer enn lett fresing.

Deretter ble nykommeren demonstrativt oversett og jeg, som hadde planlagt sengeplass til nykommeren, måtte pent innfinne meg med Onkel i fotenden. Behørig forankret.

Nå har vi noen fridager på hytta og da Onkel ved ankomst oppdaget at batmankloningen fremdeles hang med, fikk vi trefningen. Fremdels bare fresing, men det avstedkom en alvorstupp i stumpen fra mor og nå er det slutt på det. Taktikken nå er å stikke ut og komme inn for å sjekke om denne Anton (litt tynn) har fått servert noe godis i mellomtiden. Spis opp og ut igjen. Denne Anton ligger under bordet og sover.

Jeg har igrunnen sett så lite til ham at jeg vurderer å henge opp et portrett.

Liljer eller frost og en morgentrøtt fotograf

2010-09-09T17:45:00.002+02:00

Nå er det kappløp mellom frosten og liljeblomstring. Jeg heier på liljene og har tatt dem inn i natt for å gi dem en sjanse. Liljer her fønker best i krukker, de jeg planta ut i fjor er liksom ikke tilstede. Hva det nå kommer av. I krukker formerer de seg verre og overvintrer uten problemer så da fortsetter jeg med det.

Nok en supereffektiv hagedag, har skifta jord i et bed hvor frodigheten var noe tilbake å ønske som det heter. Det var ikke vanskelig å forstå da jeg begynte å grave. Noen hundre kg stein og lyngjord havna i sjøen. Planta Draglands Armeria maritima (morplantene de sendte) og Berits geranium pluss endel løk så reinen overlever neste vår.

Nå er jeg skikkelig i siget her og blir kun distrahert av en fotograf fra Stavanger som løper rundt iført spisse svarte lakksko, helsvart smalt antrekk og svart glattsleika frisyre. Han fotograferer "generelle bilder fra Nord-Norge" som skal brukes i noe slags satellittbasert turistguidegreie i busser og båter. Han er et syn for guder i havgapet. Måtte nedlegge veto mot fotodokumentasjon av min dumping av diverse i sjøen...

Problemet hans er at han aldri kommer seg til køys og planene om å fotografere morgenlyset går særdeles dårlig. Lite morgenlys klokka ett...

Så imorgen, mens den svartkledde fremdeles befinner seg i bysselallen, skal jeg beise flere pallekarmer og pønske ut drivhusarrangementet mitt. Det er altså pallekarmbasert og skal brukes til planteherding som er mitt evige problem. De ferdigkjøpte teltdrivhusene har jeg gitt opp, de holder ikke. Nå lager jeg selv. Det blir interessant.

2010-09-09T17:44:00.001+02:00

Gåen

2010-09-08T12:41:00.002+02:00

Buskapen og jeg er helt utslitt etter en superproduktiv hagedag. Vi har beisa pallekarmer, planlagt selvlaga drivhus (!), luket, spadd og i det hele tatt.

Må komme nærmere inn på detaljene etterhvert, nå klarer vi ikke mer.

Snart hagetid

2010-09-05T20:22:00.001+02:00

Nå må jeg ta meg sammen her. Får gudskjelov litt fritid framover så nå satser jeg på en strålende høst uten kuling og regn.

Har panikkplanta milde gaver fra sydligere strøk i mine heller tomme bed. Tusen takk må jeg bare si. Krysser fingre for bedre vinter, verre kan det uansett neppe bli.

Nå har jeg pallekarmprosjekt på beddingen og lurer på hvordan jeg skal lage pallekarmbed på min noe forvokste veranda uten å ødelegge bordene under. Plast i bunnen og noe slags dreneringsslangeopplegg antakelig. Må fundere litt på det. Oppskrift mottas med takk.

Så parkvesenet planta trær her om dagen, så kanskje jeg også kan slenge ned noen flere lebusker. Selje tenker jeg vi tar.

Litt mer jobb nå etpar dager, så er det ut til jordbruket med lovende værmelding.

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Puseløs

2010-08-12T00:10:00.001+02:00

Lånepusi som har vært her på spa (ifølge matmor) har dratt hjem, buskapen er i fjorden, kapteinen på sjøen og her sitter jeg og spiser helt utmerkede sjokoladetrøfler med Irish cream som var en del av takkepakken for pusepass. Ble litt stusselig sånn helt plutselig så pakken kom godt med, sjokolade, vin og sigaretter. Hehe..

Lånepusi var en ny opplevelse etter det jeg er vant til. Så stille at jeg stadig satte igang leteaksjoner. Dører kunne åpnes uten at jeg ble nedrent, dører kunne lukkes uten at de øyeblikkelig ble åpna igjen, en tunfiskboks varte hele dagen og ble spist uten høylytt slafsing, ingen forsøk på bord/kjøkkenbenk/hylleklatring, ingen grunn til å låse soveromsdøra, ingen actionscener, doinnholdet trenger jeg kanskje ikke utbrodere, men sanden varte og varte. Akkja…

To jobbdager til så er det ut i fjorden til buskap og jordbruk igjen. Nå må det bare bli noenlunde vær så jeg får fiksa jordbærlandet som er i tragisk forfatning. Må begynne å skifte ut planter, bli kvitt litt kjerringrokk og finne plass til noen busker. Deriblant feriegaven fra den alltid omtenksomme Alexia som besto av potentilla fruticosa Limelight. Svært pen og svenskmerka H1. La oss håpe at medelsvensson har omvendt H-system…. Den har iallefall fått vann..

En ørliten sjokkis til (to-lags eske), så er det kvelden.

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Bildebevis

2010-08-08T23:02:00.000+02:00

Vi henger med, både hagen og jeg selv om denne sommeren ikke har hjulpet noen av oss. Sjøkanten er absolutt ikke ferdig og plenen noe flekkete, men noenlunde grønn…

De sjarmerende colaflaskene er drivhus for nyplantet geranium (en liten dille under oppseiling) som kulingen nesten kverket. Primulaen er Ritas og den har skifta bladverk etter etpar kulingrunder. Bladene er blitt noe mindre etterhvert, stakkaren har lært en lekse…

Artemisiaen har fått tilført blomster fra de allestedsnærværende lewisiaene.

Blir det ikke slutt på kulingen og regnet nå planter jeg strandrug over hele greia. Eller – det fikser den selv på en sesong.

Nå er det litt kveldskos med dyrebeskyttelseslånepusi som huserer her for tia og som stadig får forlenget oppholdstillatelsen. Nei, hun skal ikke bli, hun ville aldri takle buskapens overveldende gjestfrihet og dessuten har hun fått nytt hjem rett borti gata. Har benyttet sjansen til å introdusere henne for tunfisk så nå har jeg stjernestatus.

Blogger: potentillas saltvannshage - Opprett innlegg

Strålende hagedag

2010-07-03T20:03:00.003+02:00

Suveren hagedag i sol og passe temp. Altså ingen solforbrenninger og ingen unødig sløsing med deodorant.

Takket være Wibeche, Lilly, Rita og Berit (og Dragland, Nautesund, Plantasjen og noen lokale gartnerier) har jeg kunnet vandre rundt på den nyklippede (av meg, ledninga er like hel), isbrannskadde plen med flotte planter og bare koseplante i timesvis. Hva jeg egentlig har planta er en annen sak og kan nok bli interessant etterhvert. Lillys utmerkede nummersystem havarerte i junirekordnedbøren og det jeg trodde jeg skulle huske fra Wibeches hage havarerte også. Uten at nedbøren hadde noe som helst med saken å gjøre....
Nå er alle hull etter vinterens herjinger fylt og jeg gleder meg vilt til det begynner å vokse til. Mye geranium her nå og det er jeg spent på. De få jeg har hatt har klart seg så langt. Trodde lenge Max Frei var historie, men nå dukket han opp.

Lukerunde 1 er gjennomført og i år er det molteplantene og den sedvanlige kjerringrokken som er i støtet. Nå har jeg plutselig gressklipp å dekke med så får vi se hva kjerringrokken syns om det.
Måtte skamklippe de 10 år gamle potentillabuskene som aldri før har vært frostskada, men nå hadde de fått en alvorlig trøkk. Helt utrolig at rosene lever oppi det hele. Kan ikke påstå at alle er direkte frodige, men der er liv. En Schneeswerg er sannsynligvis dau, men Louise Bugnet, Morden Blush, John Frobisher, Smg pimpinellen, kystkvitrosa, Poppius, Henry Hudson og diverse Draglandroser er fremdeles blant oss.
Sachalinspireaen fra Dragland som jeg planta ifjor var en positiv overraskelse, ingen skader og full av knopper.
En hel liljeløk av alle jeg satte ned kommer opp. De jeg har i krukker på verandaen lever i beste velgående.

Hagebesøk hos Wibeche var et hyggelig avbrekk selv om jeg ikke helt stoler på hennes forsikringer om at den gåsa-som-ikke-ligger-på-det-som-er-igjen-av-egg er snill. Det ble litt sånn forsiktig fram med en finger (hvilken kan man egentlig avse?) og pirke litt på det sagnebbede fjærkre. Katter er mer min gate, tenner og klør går greit.
Et blomstrende morelltre imponerte stort og jeg må antakelig bite i meg tidligere sarkasmer vedrørende vinhøst og diverse prosjekter.

Streikeutblåsning, grrrr..

2010-06-19T07:29:00.006+02:00

Tilbake i fjorden temmelig gåen etter de siste tre ukers viderverdigheter og selvfølgelig drittvær

Har de siste ukene hatt den tvilsomme fornøyelse av å være den rammede tredjepart i mye av denne beundringsverdige streikevilje folk oppviser og nå er grensa langt overskredet. Det har medført heftig utskjelling pr. telefon av impliserte parter....

Når jeg truer med å slite hauet av en innleid bakgårdstransportør i Oslo som for det første ikke aner hvor varene mine befinner seg (har brukt en og en halv uke på turen) og for det andre påstår han aldri har hørt om varene mine (har pakkseddel), blir det stille i andre enden. Hva sier du?? Sier sjefen i Freja Transport. Jeg sier jeg skal slite hauet av deg hvis du ikke spar opp varene mine pr.fluksens og i tillegg anmelder jeg deg for tyveri!
Det demrer for meg at hausliting kanskje ikke er en vanlig omgangsform blant dannede sørpå, men her har vi lang erfaring med det. Resultatet er at trusselen virker utmerket sør for Trondheim.
Varene kom dalende to timer etterpå og man kan jo lure på hvor de har vært...

Neste ut er Tollpost som vitterlig da er ferdigstreika, men har en terminal proppa med varer og nekter å kjøre etter kontortid.
Ny utskjelling av en stakkars bergensdame og varene dukker opp ledsaget av en smørblid sjåfør som er svært fornøyd med at man skjeller ut sjefene...

Nå har vi vekterstreik på gang og de må for all del bare streike. Problemet nå er kundene som raner minibankene i panikk og så kommer durende inn og slenger tusenlapper på disken til meg med et demonstrativt uttrykk i trynet.
Hvorfor gjør de det? Jeg ser jo at de har mindre sedler og kort i haugevis. Tror de det blir krig og sult? Det hjelper ikke med vekslepenger om så skulle skje og det komiske er at de ikke har krav på vekslepenger hvis jeg ikke har.
Akkurat den situasjonen håper jeg nesten oppstår....

Må bare innrømme at jeg blir provosert av svært unge nyutdannede som står med trassig fjes og prakker på meg streikeinfo. Har de ikke valgt yrket sitt selv? Hvis bioingeniørene tjener 120 000 mer enn sykepleierne så bli bioingeniør da.
Streikevåpenet har for lengst utspilt sin rolle og rammer helt andre enn intensjonen er. Det skaper lite sympati og man blir noe lei gjengangerne.

Såh. Litt lavere blodtrykk på morgenkvisten.

Nå skulle jeg vært ute og plantet, men det frister ikke, så dere som venter med lengsel (?) på bytteplanter fra meg må dessverre vente litt til. Bare å beklage, men det kommer, det kommer.
Skal heller skrubbe badegulvet som er nedsaltet etter vannmanglen. Sjøvannet har satt sine spor og her er nok å ta tak i.

Null gressklipper på meg

2010-06-10T22:40:00.003+02:00

Nå har jeg planter overalt, på verandaen, i gangen og kjøkkenbenken er full av godsaker. Pakke fra Lilly (med mengder...) og Berit ramla inn, så jeg pottet til to i natt.
I morgen er det ut til fjorden og værvarselet ser ikke så verst ut heller.

I morges startet jeg friskt på Neumann og skulle kjøpe gressklipper. Etter tjue minutter med gransking av utvalget og absolutt null hjelp å få marsjerte jeg ut og har sannsynligvis lagt igjen noe gummi på yttersia. Grrrrr...
Felleskjøpet og OBS Bygg neste. Man kan bli så forb.....

Bittelitt planteshopping på torget, etpar lewisia tweedyi og en rubus odoratus. Gartneridamen var smådeppa og hadde mista masse planter, ingen mørkblada store sedum i live til meg der. Avisa meldte om den store jordbærplantedøden i nord, det har jeg i det minste unngått.

Nå må jeg bare få litt fri så jeg får plantet litt :)

Man har fått vann!

2010-06-06T22:39:00.003+02:00

Har vært en søndagstur i fjorden og VANNET er tint. Brunt og ikke spesielt appetittlig, men ikke desto mindre rennende vann. Det faktum at man kjørte gjennom en snøbyge på veien og at buskapen stadig desimerer fuglelivet jeg driver og mater kan ikke ta fra meg lykkefølelsen.

Draglandplantene fikk bli med og får nå pent lære seg å nyte havsutsikten og det som følger med..

En rask gjennomgang av bedene avslørte ikke noe nytt dessverre. Xenoxen er og blir død.

Måtte sjekke fjorårsbildene for å friske på hukommelsen og det er verre enn jeg først trodde. Men nå er det planter på vei både her og der og jeg takker og bukker.

Den gulflekkede plenen er også i bedring og nå må jeg finne en brukbar plenklipper.

Nautesundpakke

2010-06-05T21:08:00.003+02:00

Ny pakke og jeg blir stadig blidere. Værgudene kunne imidlertid begynne å roe seg ned. Nautesundpakken blir stående innendørs, tar ikke sjansen på å sjokkintrodusere søringene for snøbyger.

Jeg har fått:
Helictotrichon sempervirens
Geranium "Philippe Vapelle"
Geranium pratense "Dark Reiter"
Geranium sang.var.striatum
Primula x pubescens
Viola cornuta "Belmont Blue"

Må prøve å komme meg ut til fjorden en tur imorgen. En smule bekymra for småttingene som står ute i tette isoporkasser, det har regna (og snødd) mer enn jeg regne med.

Plantenissen har vært her

2010-06-01T20:40:00.004+02:00

Og her er resultatet av Ritabesøk på jobb :))) Humøret er som man forstår, for oppadgående, og jeg har googlet i vilden sky.

Navnene kommer etterhvert. Nå må jeg finne noe å spise etter en litt vel lang arbeidsdag.

Draglandpakke

2010-06-01T09:16:00.002+02:00

Plantepakke fra Dragland som ikke hadde hatt godt av et opphold på posten. Ut på verandaen med dem og så begynte det å snø...
Pakklista ligna mye på mine fortegnelser, halvparten av det jeg hadde bestilt var drukna hos dem og i noen tilfeller hadde de sendt morplanter.

Jeg fikk:
Spirea salicifolia "Sachalin". Absolutt i live og en kjempefin supertøffing jeg testplanta ifjor.
Akeleie caerula "Alaska". Drukna, fikk en annen blåhvit.
Armeria maritima "Vesuvius". Drukna, fikk morplanter i sjabby tilstand.
Calliorhoe involucrata. Passelig i live.
Felicia rosulata. Passelig i live.
Filipendula vulgaris "Plena". Sannsynligvis dau.
Primulahybrid 2 A, røde. Absolutt i live.

Resten av bestillinga var drukna.

Nå er det 2,9 grader og jeg skal på jobb. Like greit...

Beising i kuling

2010-05-27T09:22:00.003+02:00

Jeg beiser hytta. I sol og såpass med vind at Tjæralinen skvetter rundt ørene. Halvparten ferdig i går og nå gruer jeg meg til resten.
Heldigvis er det ikke mye klatring, men søyler og alskens utspring veier igrunnen opp for det. Og fremdeles uten vann.
Nå tørker i tillegg plantene opp i vinden. Drukner de ikke så tørker de, noe er det.

På med habitten og ut!

Gjødsledag

2010-05-22T21:39:00.003+02:00

Gjødslet idag. Så til de grader oppdaga jeg etterhvert som sekkene tømtes og naboen lurte på om det hadde snedd.

Reingjerdet holdt ikke, det var vel for mye å be om. Ny kryperunde idag avslørte liv i en strandkål og filipendula camschatica. Deilig.
Lurer også på om en av Elsas salvia argentea har overlevd vinteren. Det ville jo vært sensasjon...

Prosjekt tømme pallekarmer går sakte framover. De formerer seg raskere oppi der enn jeg klarer å ta unna av en eller annen merkelig grunn, men etter denne vinteren var det egentlig greit å ha en liten backup.

Imorgen blir det lukedag hvis været er sånn noenlunde. Nå - sofa og bok :)

Innegjerdet!!

2010-05-16T09:21:00.003+02:00

Ble så eitrende forbanna da jeg fant blomstrende løk slengt utover hele plenen at jeg marsjerte i naboens naust og henta noen hundre meter tau. Nå er jeg gjerdet inne på tre kanter og tauet er festa i veranda/flaggstang/naboens gjerde/en gammel fryseboks osv.
Registrerte at drittreinen som var meget skvetten i starten begynte å ta meg stadig mindre seriøst.
Et par dager til så hadde jeg måttet stå og skyve dem avgårde.
Mangler tau over veien, men den ruta tar de aldri og der går det ikke an å fikse det heller.
Nå får vi se hvor smarte de er!

Ligger stadig langflat og pirker etter liv, tålmodighetålmodighet.....
Alle de store sedumene er definitivt historie.

Nå må jeg finne en solkrem som virker, den igår gjorde ikke det (!) og så skal jeg potte om noen trengende. Elsas gress (hva i alle dager het det?) fra i fjor, har taklet inneovervintringen med glans og blitt stort og fint :)

Sommer og sol...

2010-05-14T19:24:00.003+02:00

Nå begynner jeg å gjenta meg selv her. Udusjet og supereffektiv i sommersol.

Dagen starta overskya så jeg fikk shina soverommet før det plutselig klarna opp.

Dermed havna alle pellisser ut til lufting, ryllikene prikla, litt små ennå, men pyttpytt. Rosene beskjært, har ikke så mange igjen så det går greit til man støter på Polstjernen. Vi er noe redusert begge to.
Noen råtne stakkarer gravd opp og en ekspedisjon i pallekarmene endte med at jeg planta ned marikåpe og akeleier av ukjent herkomst. De har bodd lenge i karmen. Svært lenge.
En annen ting som slo meg midt i plantinga var at det muligens ikke er sommer ennå....
Henta småbrekkavier hos naboen og slengt i pallekarm. Hvorfor jeg gjorde det er litt uklart.
Seks vannbøtter henta i fossen som gjenoppsto borti sneia.
Septiken tint, nå må vannet få opp farta.

Litt mindre effektiv

2010-05-13T19:17:00.002+02:00

Ny strålende dag og man er fremdeles udusjet...

Plenen delvis raket, nederst var det for vått ennå. Og dermed forlot ånden meg, så det ble stolhaging og en rask spasertur i finværet. Steinprosjektene får vente til vannet dukker opp. Bedet foran verandaen er et kjempeproblem, tror jeg dekker det med duk i påvente av en smart løsning.
Dessuten skal hytta beises i år, så vi må komme til uten alt for mye styr.

Såvidt livstegn i geranium cinereum Ballerina. Ikke tegn til liv i filipendulaene, men noen malurter har klart seg.

Nå må jeg få kameraet til å fønke.

Effektiv

2010-05-12T19:55:00.003+02:00

Fantastisk vær og jeg har vært supereffektiv.

Jordbærlandet er renska og duken på plass. Strandrugen jeg plasserte midlertidig der for nogle år siden er fjerna så langt jeg klarte. Ikke den smarteste planten å slippe løs....
Randijomfrurosen trives også utmerket med jordbærkompiser og sender rotskudd alle veier.
Nye småjordbærplanter pottet og får godgjøre seg på ubestemt tid.
Erteblomster, blomkarse og hordeum jubatum prikla. Utesåddryllikene var litt små ennå.
Nytt ministeinbed foran trappa bestående av lewisia Little plum som overlever og formerer seg hemningsløst i saltsprøyten.
Man tager det som overlever!!

Løkblomstringa mi er til å gråte av. Reinen drar opp etterhvert som de spirer og masse er bare sporløst forsvunnet. Baksidebedet får være i fred en stund, forhåpentligvis dukker flere savnede opp etterhvert.
I morgen blir det plenraking og mer opprydding.

Nå begynner vannmangelen å bli særdeles lite morsom. Jeg trenger en dusj!

Arnes viderverdigheter

2010-05-08T18:40:00.003+02:00

Status for dagen: Null vann, frosset septik, regn og snø. Jeg holder meg innendørs (med unntak av plutselig reinjaging) og lar elendigheten utspille seg i fred.

Mail til Nautesund om crambe maritima sendt.

Helgas store prosjekt har vært å finne trygt oppholdssted til naboens lille Arne (katt) mens matmor er bortreist. Sist det skjedde ble han utrolig nok kidnappet og satt i avl. Noe mislykket siden stakkaren er kastrert...
Han skal aldri mer til Moss.
Denne gangen skulle vi finne kattepensjonat og ringte det lokale. Joda, vår venn ville bli eneste losjerende og skulle få stuetilværelse og spesialbehandling. Ikke desto mindre sjekker vi videre og finner bilde av innehaveren som klamrer seg til en vorsteher. Arnes forgjenger og et utall kaniner i bygda ble behørig kverka av Ronja massemordersken. Hun var tilfeldigvis en vorsteher og her i området foretrekker vi pitbuller om vi skulle bli tvunget til å velge. Ny telefon til damen som noe lattermildt forsikra om at udyret befant seg milevis unna....
Javelja.
Nå er han plassert og en grundig gjennomgang av fasilitetene avslørte ingen forvokste raggete spetakler. Jeg er oppført som nærmeste pårørende, hehe.

Dag to i horisontalen

2010-05-06T17:11:00.003+02:00

Snufs så snille, takktakk.

I dag har jeg krøpet rundt i bedene for en nærmere sjekk og endte bokstavelig talt med jord på nesa. Og jada, vet at jeg er tidlig ute med hulking, men yndlingssedumene og strandkålen ser ubehagelig råtne ut.
Geranium macorrhizum har klart seg, men de andre ser jeg ikke noe til.
Strandrug har jeg imidlertid nok av om noen skulle ha behov. Planen om å fikse jordbærlandet strandet da det er frosset fremdeles. Det så liksom så tint ut.
Ryllikkene jeg sådde og kasta ut spirer i vilden sky. Tenkte de kunne være ved sjøkanten siden jorda der er temmelig sandete og tørr normalt sett, men det er kanskje ikke så lurt når strandkålen råtnet. Begriper ikke at vannet ikke renner unna nedi der, det er jo høy kant ned til sjøen.
Jeg vil og skal og må ha strandkål, må sjekke Nautesund.

Så har jeg plantet røttene fra hageglede, mer ryllik og papaver Pattys Plum. De så helt fine ut. Noen liljeløk slengt ned i en potte.

Jeg vil gråte.

2010-05-05T16:31:00.004+02:00

Første hagedag unnagjort og her er det ren elende. Barfrosten, isdekket, reinen og nå tele og vann har tatt knekken på masse. For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er en slappfisk med merkepinner....
Har imidlertid fått med meg at sedumene har råtnet (hyyyl), jada, Xenoxen også. Strandkålen jeg dillet så mye med er historie og løkene ser jeg ingenting til. Ikke geraniumene heller.
Nå vil jeg bare gråte.

Så hva har man igjen, jo - lewisia i bøtter og spann (!), de fleste rosene og de fleste malurtene. Filipendulaene er det muligens liv i, det er tidlig ennå. Akeleiene har stort sett klart seg og prydgressene også. Og noen primula og litt anna tjafs. Og endel heuchera.

Berget på baksiden som vanligvis er en velsignet vannkilde sørger nå for at plantene råtner i og med at tela sitter godt i. Plenen er søkkblaut og ferdiggjødslet av kjære Rudolf som nå har funnet det for godt å holde seg unna. Hvis han fremdeles er blant oss.

Vannet er ennå frosset, men en midlertidig foss har oppstått i bekken borti sneia så jeg får i det minste vannet pellissene.

Nå må jeg ha en trøstesjokolade eller fem.

Lørdagsaktivitet med liflig odør

2010-04-24T15:34:00.003+02:00

Det som skulle bli en fredelig hyttehelg utvikla seg i en litt annen retning. Nabofruen og jeg har nemlig endel til felles, deriblant en septiktank (og en frosset brønn).
Og når hun kommer anstigende og melder om klukking i doen skjønner jeg hva som venter. Å si at jubelen sto i taket ville være å overdrive.
Dermed måtte vi måke fram et godt skjult rør i fjæra, fikk konstatert at det var potte tett, rota rundt i den tidligere nevnte tank (med kjepp..) uten å kunne lokalisere noe avløp, og fant en noenlunde stiv slange til staking.
Etter en halv times staking uten bedre resultat enn lett siving, ødelagte armer og en umiskjennelig kloakksmak i munnen innvilget vi oss en munnskylle-og taktikkpause. Munnskyllemiddelet virka såpass bra at vi kom på at det er noe som heter stakebånd... Kapteinen måtte tilkalles og skaffe hjelpemiddelet til veie. Ny stakerunde med kapteinen ved roret og konklusjon: Frosset.
Det er altså frosset overalt og nummeret før jeg tilter fullstendig. Pellissene trenger vann, buskapen har skapt hytta om til snøspurvslakteri, snøen er smeltet og vi kjører og bærer vann bokstavelig talt i bøtter og spann. For ikke å glemme veien som mest av alt har sett ut som Eyafjallajøkul før utbruddet. Nå ser den ut som nevnte jøkul p.t.
Denne vinteren bør snarest mulig gå i glemmeboka.

En rask tur i bedene avslører enn så lenge lite annet enn at reinen ikke er plaget med treg mage og at det ser dårlig ut for crambe maritimaene.

Jeg har visst startet..

2010-04-17T20:57:00.006+02:00

Jeg har bestilt planter og jeg har sådd (bittelitt) i et fortvilt forsøk på å sparke meg igang. Inspirerende var det ikke.

Egentlig lurte jeg på om jeg kanskje bare skulle bli på Farmville og dyrke i vilden sky uten tanke på ugress (det fjerner naboene..), saltsprøyt og kuling. For ikke å nevne årets isdekke. Fristende...

Men nei, her må man bare kvinne seg opp. Eyafjallajøkulen eller hva den nå heter innvilget meg en frihelg og dermed ble det et lite innhogg i kontoen. Til glede for Nautesund, Dragland og Hageglede. Stort sett bare sikre kort denne sesongen da det forekommer meg at jeg har noen prosjekt som skulle vært ferdigstilt. Det forekom meg såpass sterkt at jeg måtte ta en bildegjennomgang og fikk i høyeste grad bekreftet forekommelsen. I tillegg mener jeg å merke en liten hagekribling....Det burde, ifølge bildene, være en steinbæringskribling, men den uteblir enn så lenge.

Buskapen har allerede flyttet til fjorden og er i full gang med å fjerne snø fra bedene.

Det øverste bildet viser prosjekt 1, dødsdømt bed.

Frøsådd og landlivets overraskelser

2009-12-11T16:50:00.003+01:00

Sannsynligvis siste fridag før jul og den tilbringes på hytta. Buskapen må nå hjem og er enn så lenge lykkelig uvitende.

Jeg har prestert å så Leuthensfrøene som skal kastes ut:

Achillea millefolium "Cerice queen"
Lychnis coronaria, rosa
Papaver orientale "Pizzicato"
Chionochloa flavicans, hvitgress (dødsdømt om det spirer, men det gjør ikke Leuthensgressene)

Det regner og jeg har vært ute og saltstrødd den glaserte bakken ned hit. Kapteinen nekter å parkere på toppen, har man vei så har man vei.
Rødpus assisterte villig til han plutselig mista potefestet og seilte nedover med snuten først. Jeg kunne høre broddene bli felt ut og katta dreide rundt med ypperlig forankring. Svært elegant utført.

Totalglasering av uteareal og flueinvasjoner når man minst venter det er to momenter som virkelig skiller byen fra landet. Når man har bodd i byleilighet en stund glemmer man disse opplevelsene og er selvfølgelig totalt uforberedt. Intet saltlager finnes og skulle man mot formodning lagerføre sand preller det bare av i islagte bakker. Der står bilen godt parkert. Hvis den da ikke har havna i grøfta eller jordbærlandet, som det er stor fare for her.

Fluestatusen ble adskillig bedre etter at steinkanten mot sjøen kom opp og tangvollene forsvant, men vi har fremdeles høstflueinvasjonen. Da har man gjerne vasket vinduene både ute og inne pga. avsluttet hagesesong. Man vasker ikke vinduer så lenge haging pågår, da er det ikke tid og så har man glemt høstfluene igjen.
De er mange, store og svarte, de skal absolutt inn og de driter ned vinduene og alt i nærheten på et øyeblikk. Kjappe er de også og vet at støvsugere er skumle greier.
Har aldri sett en sånn drittflue hjemme.

Lys var det her...

2009-12-07T09:28:00.004+01:00

Mandag igjen og jeg har brukt helga til å lage hyttejul. Disneytreeet er oppe igjen i all sin prakt og jeg gruer meg allerede til å få det ned igjen.
Det var altså et feilkjøp, skulle være 1,5 m og ikke 3...

Naboene pynter med utendørs lys, det har ikke vi, så kapteinen ble sittende og pønske litt på det beklagelige faktum.
Konklusjonen ble at skal man pynte med lys ute så skal det gjøres seriøst og ikke med en lenke her og et nett der. Man skjønner antakelig hvor dette bærer.
Lys langs hele taket og vi har endel vinkler og utspring. Lys langs kaia, den er 20 meter lang osv.
Dette skal ifølge planen settes opp i all stillhet til våren når vi beiser. Så - når naboene har tent sine små lenker og nett, setter overkommandoen i støpslet. Skjønner?

På hjemtur ble all pynting langs landeveien gransket nøye og det er mye å lære. Heldigvis falt ikke eksemplene på flaggstangpynt i smak. Spesielt ikke den med bølgende lys oppover stanga i alskens farger. Man bør antakelig varsle Luftfartsverket i slike tilfeller. Figurer med tildels ugjenkjennelige julemotiv ble også forkastet.
Så - hvis vedkommede får ånden over seg blir det pepperkakehusmodellen. Dette prosjektet har ikke jeg tenkt å blande meg i for å si det sånn...

Arbeidslivet del 2

2009-12-03T09:41:00.003+01:00

Foredraget gikk bra, det ble nesten en time så jeg fikk tydeligvis sagt et og annet...

De satt som tente lys og ble litt flakkende i blikket da jeg åpna med å spørre om de hadde lest arbeidsmiljøloven. Hadde med noen utdrag fra den som beskriver hva som forventes av en leder og at de ansatte har krav på en leder som er tydelig, planlegger, organiserer, lærer opp, legger til rette osvosv. Loven forutsetter en leder og sier ingenting om at alle skal være likestilte på jobb...
Dessuten likestiller loven eier og den som i eiers sted driver bedriften.
Den satt.

Når jeg kom til min oppfatning av en leders oppgaver og hvordan man løser disse i praksis ble forsamlingen mer foroverlent og man kunne se at her var det noe å lære. Forslaget om arbeidsreglement og hvordan man innfører det uten diskusjoner (skyld på hovedkontoret) var en liten godbit.
Oppskriften på delegering og resultatmåling også.

Servicenivåjobbing krever mer innsats fra den slitne leder og her ramla endel tilbake i stolene. Spesielt siden det tidligere nevnte grunnlag må være på plass først. Enkelte syntes å mene at salgskonkurranser er svaret på det meste, men det er jeg absolutt ikke enig i. Av mange årsaker.

Joda, det gikk bra og en ung svensk dame kom og forkynte at hun hadde lært mer av denne timen enn 5 år i jobben. Det var jo hyggelig.
Flere tilbakemeldinger har gått ut på at lederdelen av det hele lærte de mye av, men det med service var mindre viktig siden det ikke er de som eier butikken....Man jobber da ikke mer enn man må.
Akkuratnei.

Arbeidslivets viderverdigheter

2009-12-01T09:09:00.003+01:00

Bare et lite livstegn i en heller hektisk periode.

Jobben forteller meg at det snart er jul og i tillegg får man ymse oppgaver. I dag skal jeg i ilden med noe jeg ikke akkurat gleder meg til, nemlig foredragsholding....
Dette er ikke noe jeg vanligvis beskjefter meg med og nå skal jeg lære butikkledere personalledelse og hvordan man får opp servicenivået i butikken. Har absolutt null formell kompetanse på området, men desto mer praksis. Får satse på den.

Grunnen til denne lite lystbetonte oppgave er at vi gjør det bra på målinger (best, haha) over tid (der ligger utfordringen..) og nå skal jeg altså øse av min kunnskap. Kjenner jeg får nerver bare jeg tenker på det.
Servicenivået i handelsbransjen ligger som kjent noe tilbake å ønske og et salgs og servicekurs vi hadde med en innleid ekspert i høst ga meg alvorlig bakoversveis.
Disse lederne ble bedt om å komme med eksempler på innvendinger ansatte kommer med når man gir dem beskjed om å gjøre ting og det beste svaret var: Det kan du gjøre selv...
Den var fin.
Etter en del lignende historier måtte jeg bare spørre om dette var alvorlig ment og hva de i så tilfelle gjorde med det.
Ingenting. Hva skal man gjøre...

Jeg vet om mye man kan gjøre, men det virker som om mine metoder blir sett på som kadaverdisiplin i store kretser for tiden og det kan man ikke ha. Her skal vi være venner for enhver pris, gjerne ansette venner også og når disse vennene lager arbeidsinstruksen sin selv blir det hele....interessant.
Konfrontasjonsvegringen er i tillegg total. Kjennskapen til det vi engang kalte plikter og rettigheter også.
Nå skal det også sies at mange her er unge, men de fleste har et profesjonelt (?) apparat bak seg og hvor er opplæringen av disse lederne?
Ikke desto mindre har jeg med mine skrekkmetoder stabile ansatte og - vi vinner og vinner disse målingene. Vanskelig å argumentere mot det.

Gleder meg imidlertid ikke og dette kommer neppe til å høyne populariten min i nærområdet, spesielt ikke siden jeg har stygge planer om å fortelle dem at de ikke gjør jobben sin.
Jentene på jobb tror nemlig ikke at jeg tør å si det og da må jeg jo bare gjøre det.
Resultatet blir vel at vi får en drittmåling neste gang....
Den gleden får jeg i så tilfelle unne dem :)

Halv seier og nye problemer

2009-11-22T10:26:00.003+01:00

Nok en fredelig hyttehelg, denne gangen ble frøene med, men ble de sådd? Nix...

Istedet har jeg montert nytt bord til kurvstolene mine og laga blomsterboklesekrok på loftet. Hvor lenge de bøkene blir der før de drasses ned igjen er en annen sak. Det er et forsøk på å holde litteraturen samlet istedet for dagens situsjon hvor man finner (eller helst ikke finner) blader og bøker overalt.

Så har jeg rolig og ytterst forsiktig starta på Det Store Prosjektet som er å få gjort noe med furuveggene og taket. Dette er et langsiktig prosjekt i og med at kapteinen er en ihuga motstander av å forandre på noe som helst. Soverommet ble hvitt i påsken da han var borte og det har han gradvis innfunnet seg med, men dette er noe annet, noe helt annet...
Mine tidligere små hint har blitt glatt avfeid med klar beskjed om at snekkeren kommer til å bli innkalt for å legge nytt panel. Artig.

Dermed må det andre metoder til. Interiørblader er gransket og plutselig dukka det optimale bildet opp. Et reklamebilde fra Jøtul hvor veggene var samme høvla stående bord som her og beisa i jernvitriolgrått. Usedvanlig pent.
Så - etter en bedre middag med dertilhørende vin i går kveld og hyggelig stemning i heimen dro jeg uten forvarsel og helt tilfeldig fram bildet. Svært relevant i og med at peisinnsatsprosjektet er på beddingen og kapteinen er meget opptatt av dette.
Nei har du sett, sa jeg, den ovnen var ikke dum, men se på veggen der. Samme som vi har og for en stilig farge....
Vedkommede bet på med snøre og søkke og hele pakka. Det var nesten så jeg hørte englekoret i bakgrunnen. Jaaa, men hva skal vi gjøre med taket....Og vi kommer til å trenge mer lys.....Hehe..
Jeg innbiller meg imidlertid ikke at slaget er vunnet med dette. Det blir nok flere runder, men innvendingen påpekte et problem. Taket må være lysere og her snakker vi om et stort tak i og med at alt er åpent.
For spesielt interesserte finnes bildet her http://www.jotul.com/no/wwwjotulno/ . Det er ovn F 474 og glem da ovnen, men se på veggen.

Nå graver modellpus seg gjennom vinduet, et øyeblikk....

Jeg ser at fargen er litt mørk, men det er gulna panel også. Dessuten er hele sjøsiden, med unntak av skiferpeisen bare vinduer. Kanskje jeg må ta noen bilder. Må rydde først...

Slapp helg

2009-11-15T12:38:00.001+01:00

Særdeles avslappende hyttehelg med buskap og kaptein. Har ikke gjort det skapte grann og frøene jeg trøstebestilte ligger gjenglemt hjemme..Pusegjengen nyter siste uker i frihet før hjemmetilværelsen tar dem og vi gruer oss allesammen.

En liten tur ute avslører at jeg har tilstrekkelig med prosjekter gående for neste sesong. Alle inkluderer steinbæring . En rask titt i hagesteinboka mi forteller meg at jeg er et særdeles heldig menneske som har ubegrensa med stein tilgjengelig . Mulig det, men de skal ikke mindre flyttes på. Fjære i hagen prosjektet er langt fra ferdig og det kan kanskje være like greit så jeg får se hva kong Neptun mener om saken i vinter. Blir interessant å se om liljeløkene kommer opp nedi der…Og hva den nye plenen mener om sjøsprøyt.

Neste innendørsprosjekt er peisinnsats, men det tar ekspertisen seg av. Har vært og pekt på butikken så ikke mureren kommer drassende med noe ekstradekorert smijernsopplegg. Vi har nemlig vært i diskusjoner tidligere….Den åpne peisen krever fast ansatt fyrbøter og siden ingen søker på den stillingen må man bare foreta seg noe.

potentillas saltvannshage

Pus

2009-11-14T11:34:00.001+01:00

Ikke laptop, men frø

2009-10-29T08:59:00.004+01:00

Sur!
Marsjerte glad og fornøyd avgårde igår for å shoppe ny Acer med nytt operativsystem. Den gamle har nå vært påslått i to uker da det tar to timer å starte den opp hvis jeg slår av. Pluss endel andre morsomme effekter.
I tillegg er den klar for teknisk museum fikk jeg beskjed om fra yngre og mer oppdatert hold.
Ny, fin Acer sto og blinket til meg i butikken (forhåndsjulegave fra kapteinen..) Butikken var full av blide, yngre, oppdaterte som raskt ble mindre blide da jeg nektet å få Vista inn i mitt hus - og nei, jeg er ikke interessert i å få ny programvare ettersendt.
Jeg er en dinosaur, disse greiene vil jeg ha ferdig installert og ferdig med det. Ikke har jeg ekspertise i huset og ikke er jeg synderlig interessert i tekniske fiksfakserier. Så, dermed måtte jeg forlate den nye blinkende og gikk hjem og trøsteshoppa frø.

En liten bestilling fra Leuthens med det jeg trenger pluss litt jeg ikke trenger...
Achillea millefolium til sjøkanten.
Papaver pizzicato fordi jeg liker valmuer..
Lychnis coronaria til sjøkanten.
Chionochloa flavicans fordi den var veldig fin og sannsynligvis ikke kommer til å klare seg om den noensinne spirer. Gressene fra Leuthens liker ikke meg og her var en ny jeg kan plage litt.

Hagedvale og fergetrafikk

2009-10-20T09:09:00.007+02:00

Hyttehelg snart over, fuglene matet (til buskapens store glede) og alle (2) frøsortene kasta ut. Nå er hagelysten definitivt på et lavmål og godværet har ikke ført til annet enn en liten inspeksjonsrunde. Gidder ikke. Fjæreprosjektet får bokstavelig talt seile i sin egen sjø.

Bestiller frø en annen gang.

Derimot har jeg panikkbeisa skohylla i gangen svart mens kapteinen var ombord. Den panikken kunne jeg spart meg - null kommentar.

Fergeoppdraget er avslutta for denne gang og dermed også deltakelsen i kapteinkonkurransen: Hvem er best til å rygge inn en 60 meter lang ferge (ill.) i båsen uten å måtte ta framover x antall ganger. I sidevind. Det er alltid sidevind.

Deltakelsen i denne beinharde øvelsen har resultert i at handleturene er blitt noe mer tidkrevende da man også må få med seg fergeanløp fra en dertil egnet plass hvor man har full oversikt over fergebåsen. Umåtelig interessant og stor jubel hver gang fergedroget glir fra og stakkaren (som er fullt klar over publikummet) må trøkke hendelen forover.

Her er ikke mye medlidenhet å spore.

Har faktisk sådd

2009-10-20T09:09:00.006+02:00

Tilbake i fjorden med bilen full av jobb (og litt beis og andre hemmeligheter kapteinen ikke vet om). Etter oppstyret med soverommet jeg malte hvitt holde jeg prosjektene mine unna offentligheten. Det viser seg at han ikke legger merke til dem når jeg holder kjeft. Avsløringen kommer når besøk dukker opp, men da tar jeg en uforstående mine og veiver desperat til vedkommede bak ryggen hans. Fønker utmerket.

Nå skal jeg beise furuentremøblene svarte og teste ut om det er en farge jeg kan bruke på restene av veggseksjonen og diverse annet.

Lingardin fra Kid skal testes ut og Ninas eksklusive linputer er bestilt til manillastolene. Det blir bra.

Nå blir jeg her en uke siden kapteinen er utplassert på ferge her i distriktet for tiden og av den grunn trenger jevnlig terapi. Ferge er ikke hurtigbåt og frustrasjonen er påtakelig. Det første som ble oppstrammet var redningsøvelsene som hadde utvikla seg tilå bli temmelig teoretiske. Slik kan man ikke ha det så nå blir mannskapet våte igjen. At enkelte måtte sparkes overbord og i ettertid ringte rederiet for å klage på galningen de hadde fått ombord var svært festlig. Da galningen selv hoppa i sjøen på neste øvelse stilna hylekoret. Konklusjonen sålangt er allefall at ferger er triste greier selv med en ekstra dose action...

På hagefronten kan jeg melde at to (2) typer frø er sådd, lychnis coronaria type vanlig og Angels Blush. De kastes ut så snart kulingen løyer. Nå skal ikke denne madammen så mer enn det hun akkurat trenger (haha).

Det betyr planter til sjøkanten, alså den nevnte lychnis og ryllik som jeg må bestille. Må ha litt farger nedi der, nå er det bare brekkavier og strandrug. Hva jeg skal ha i renoveringsbedet foran verandaen (midt i kulingen) gjenstår å se. Har roundupet elendigheta og må gjennomgå jordforholdene til våren. Det blir litt av en jobb i og med at mesteparten er stein og diverse nedgravde bygningsmaterialer.....Noe jeg oppdaga i ettertid.

Det er et stort bed og jeg må ha det noenlunde vedlikeholdsfritt. Illustrasjonen over viser et utdrag.

Interiørnytt

2009-10-17T22:02:00.003+02:00

Fredelig hyttekveld med selskap av slumrende buskap. En voldsom innsats idag har resultert i at soverommet jeg panikkmalte i påsken (!) omsider er noenlunde ferdig, med unntak av drivvedplanken som ligger til tørk på badet. Til knaggbruk.

Hagebøker fikk plutselig plass på loftet sammen med en kurvstol, men der er intet vindu...Vinduvindu..hadde ikke jeg et gammelt....Så nå har jeg gravd fram det utgamle smårutete vinduet jeg aldri har funnet bruk for. Passende utsikt i form av plakat skal festes bak og så slamrer jeg det på veggen. Hva som blir passende utsikt gjenstår å se, det blir iallefall ikke stormfullt hav.

Hagesesongen er definitivt over, løk plantet og dermed kom den merkelige trangen til å fikse innendørs sigende igjen. Men nå holder jeg meg langt unna malingsbøttene, det får jeg nok av til våren når alt utvendig skal males. Har juksa litt og malt alle vinduene og dørene mot sjøen. Takk og lov.
Restene av veggseksjonen jeg maltrakterte er blitt et ypperlig sybord så nå må bare den ånden også melde seg. Det skjer antakelig ikke sånn rent umiddelbart.

Lystrer ordre

2009-09-23T09:35:00.004+02:00

Hva er du opptatt av for tiden? Døgnet har for få timer, jobbjobb
Hva har du på deg i dag? Svarte jobbklær med rosa missebånd (sant..)
Hva skal du spise til middag? Ingen peiling...brødskive....
Hva vil du gjerne lære deg? Burde ha friska opp språkene og.....muring
Hva hører du på akkurat nå? Nyhetene
Hvordan er ditt favorittvær? Sommerværet er sol, 20-25 grader og bris. Kopierer smg på denne..
Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? Å bli ferdig med alt på lista før jeg reiser til de royale strøk i morgen.
Hva syns du om den personen som tagget deg? En interessant personasje....;)
Hvis du kunne fått et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden – hvor skulle det vært? Eeeeh, Karibienopphold hadde vel ikke skada
Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? Tom huskeliste.
Hva vil du gjerne bli kvitt? Huskelista
Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? På hytta uten telefon.
Hvilket språk vil du lære? Fransken min trenger en oppgradering og spansk.
Hva ser du etter i en venn? Gjensidig tillit, humor og - til tider -velutviklede klagemuregenskaper...
Hvem vil du gjerne møte? Si det...
Hva slags musikk liker du? Har ramla ut av musikkverdenen etter ørten år med påtvungen butikkmusikk. Nå er det radio eller stillhet....
Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? Antakelig noe jeg aldri har anledning til å bruke...
Hva er drømmejobben? Den har jeg vel egentlig selv om den tar litt overhånd innimellom. Og regnskapsbiten kunne med fordel vært fjerna.
Har du noen favorittmodeller? Nei
Hvis du hadde hatt 1000 kroner nå, hva ville du brukt det på? Vaskehjelp
Beskriv stilen din? Klassisk, med en hang til svart
Hva var det siste hage-(mote)bladet du leste? Hagetidend
Den siste cd-en du kjøpte? Aner ikke, noe til jobben.
Hva hørte du på da du ble tagget? Nyhetene
Hva vil du akkurat nå? At jeg hadde vært en uke fram i tid.

Såh...Har vel noen flere sånne her liggende. Det blir etter min utflukt til Asker. Semb gård igjen, heihei Mette Marit. Tiaraen er pakka og klar.
Har Pusepilde, Alexia og Trude blitt utsatt for denne? Hvis ikke, værsågod :)

Huskeliste for 2010

2009-09-05T22:00:00.005+02:00

Renoveringsbedet: Echinops ritro i midten, helictotrichon sempervirens 2, geranium sanguineum 2 (Max Frei?), kystkvitrose, heuchera, liljer, artemisia (flyttes fra endebed og pallekarm) og noe som blomstrer tidlig...primula....teste hemerocallis?
Grav opp orientvalmuene og plant inn stakkarene i pallekarmen.
Skift ut jordbærplanter
Finn noe med farge til fjæra (achillea?)
Flytt ger. Max Frei
Flytt lewisia Little peach
Trygle Alexia om å få av den blå geraniumen
Skal Alexia ha pellis? Den røde? Artemisia og...?
Så lychnis coronaria,hordeum jubatum.

Deprimert hagegjest

2009-08-25T21:16:00.003+02:00

En lokal planteentusiast ber pent om å få komme på hagevandring. At han har vært her tidligere og virker rimelig lokalkjent er det lite tvil om.

Jeg lar meg absolutt ikke formilde av store brune øyne..

Denne gangen ble det blankt avslag og han tusler noe nedtrykt avgårde.

Og nei - jeg har ikke snev av dårlig samvittighet!

Helhetlig uttrykk

2009-08-19T10:23:00.002+02:00

Noen ferske bilder av halvferdige prosjekt og mangelen på helhetlig uttrykk som Rita meget treffende kalte fenomenet....

Her kan man beundre fjæreflyttingsprosjektet og legge merke til at små gule larvedj.....spiser opp strandkålen min. Saltsletta vokser flekkvis og på baksia er det lite fres i lebuskene jeg planta ifjor. Kan jo ha noe med å gjøre at de vokser i berg...

Duken skal etterhvert dekkes av stein.

Nå er det litt jobbing og så er det utover til seriøs blåbærplukking og annet forefallende, nok å ta tak i...

Liten oppsummering

2009-08-13T09:21:00.004+02:00

Her var det stillstand ser jeg..
Nåvel, nå skal jeg ut til buskap og jordbruk. Det er det nok å henge fingrene i, fjæra er på langt nær ferdigflytta og plenen vokser og vokser..Flekkvis iallefall. Når kapteinens robosau materialiserer seg er et åpent spørsmål og i mellomtiden er jeg utstyrt med manuell klipper. Har en mistanke om hvem som er forfremma til robosau.
Begynner også å få en nagende følelse av at jeg har litt for mange prosjekt på gang.
Er fjæra ferdig - nei
Pallekarmer beisa - nix
Kjøkkenhage - nei
Rydda baksiden - njet
Hytte og kai beisa - nei
Pallekarmer tømt - nix
Roser plantet - ehhhnei
Snart vinter - ja....
Så hva har jeg gjort?? Vanna, flytta planter, plukka jordbær, oppdaga at (en god del) Artemisia bør plantes med den største forsiktighet (om i det hele tatt..), bestemt meg for aldri mer å så blodbeger (drittplanter), vanna...

Nå skal jeg bare gjør meg ferdig med papirer (fikk bokettersyn, grrrr..), handle og så er det avgårde. Og - for ikke å glemme en tur ombord i kapteinens hurtigbåt med tre aftershaves til mannskapet. De synes kapteinen lukter så godt og da må de også ha samme.....say no more. Det kaller jeg uniformering på høyt plan.
Apropos uniformering, det har på sett og vis mista glansen etter at jeg plutselig står her med hvitskjorter fulle av olje. Er det noe annet enn Zalo som fjerner dritten? Har hudløse knoker etter manuell skjorteskrubbing. Prøvde den meget omtalte Vanish Oxyosv, men virka det? Nei, selvfølgelig ikke.

En foreløpig forklaring

2009-07-30T21:31:00.003+02:00

Litt hulter til bulter her, men som man ser, fjære på begge sider av steinkanten.

Nå er kapteinens saltslette (plenen) blitt noe grønnere og jeg har kommet litt lengre.

Poenget med dette lille prosjektet var å slippe alle ufyseligheter som popper opp nedi der. Gidder ikke all den lukinga.

Skal ha større stein i bakkant og det skal ikke bli planter overalt.....hmmm..

Har satt ned brekkavier, strandkål, strandrug og sånn mørkblada jonsokkoll så langt.

Mye stein igjen å bære...

Begrensesegbegrensesegosv.

2009-07-30T09:34:00.003+02:00

To dager igjen til nestenferie og denne utsikten. Nå er jeg bare bekymret for at Vårherre ikke har koordinert godværet med ferien min.
Det er i tilfelle ikke første gangen, men man har ingen problemer med å skjønne grunnene han har til å straffe meg. Bærer ikke nag. Neida, neida..

Fjæra man ser her er den jeg nå skal flytte og etter den operasjonen blir jeg den lokale Madonna. Dog uten synging. Tror ikke det blir ferdig i år...
Et ørlite problem er at buskapen tror jeg flytter toalettet deres, men de oppdager forhåpentligvis at her ikke er noen nedskyllingsfasiliteter. Hvis ikke blir det fjære med en skog av grillpinner.
Noe har jeg allerede plantet, men blir ikke enig med meg selv om hvor mye som skal være der. Tenkte det skulle bli litt enkelt og selvfølgelig fjæreaktig og da må man begrense seg. Denne mentale øvelsen er krevende.
Det vil imidlertid bli en del naturlig frafall som forenkler saken.

Avisresultatet

2009-07-27T20:00:00.004+02:00

Dagens potentill er min favoritt Tilford Cream.

Den er med for å mildne det heller ulekre bildet som ligger her nede en plass..
Det var mer ufyselig enn antatt med de lange spaghettitannrøttene. Usj.
Ikke forside og det kan jeg skjønne, i avisa var det stort og ja...hirsj.
http://www.itromso.no/nyheter/article278171.ece

Når man graver...

2009-07-26T21:55:00.007+02:00

Det blir plen...

Iallefall flekkvis.

Så en liten historie fra den noe morbide virkeligheten (obs. ikke for sarte sjeler).

En venninne ringte og lød som følger: Du aner ikke, du aner ikke, dette er helt på trynet, du aner ikke osvosv. Så fulgte et latteranfall og endel gjentakelser av allerede nevnte utsagn.

Etter mye om og men kommer det fram at hun og gubben hadde vært på kirkegården og skulle plante på farens grav. Han døde i vår og nå skulle det fikses. Hun ligger på kne og graver grundig med hendene.... Kan sarte sjeler nå slutte å lese!!

Da får hun tak i noe hardt og sitter plutselig og stirrer på en underkjeve. En fin hvit underkjeve med jeksler på...

Dama ramler bakover, fremdeles med kjeven i lanken og gubben får hysterisk latteranfall.

Nei, hun grov ikke to meter ned og nei, det var ikke hennes faderlige opphav...

Gubben ringer selvfølgelig avisa og dama stikker av før journalisten kommer. "Jeg skal f..en ikke i avisa med det der."

Nå venter vi på forsideoppslaget.

Man skulle ikke le.....

Sommerjobber

2009-07-24T09:48:00.003+02:00

Nå er jeg møkklei av jobb og hjemmetilværelse. Må jobbe imorgen også og så er det panikktur avgårde til buskap og jordbruk.
Blir det drittvær i august når jeg skal hage kommer jeg til å gå fra konseptene.

Jobben er en masete affære for tia, virker ikke som om turistkontoret fungerer i år så jeg stepper ufrivillig inn. De er jo hyggelige da, disse utlendingene, men skoletysken min er ikke helt der den burde være. Skoleengelsken deres er imidlertid verre om ikke totalt fraværende. Ikke vil jeg ha euro heller...
Merkelig det der, de fleste har reist opp hele Norge og kommer fremdeles med euro. Er det blitt vanlig at norske butikker tar euro??

I tillegg sørger kapteinen og hans besetning for å holde meg beskjeftiget. Kaia deres er dessverre bare et steinkast fra jobben min og de lider stadig av mangel på ymse. Igår ble jeg sendt på leting etter et spett...
Belønningen for innsatsen blir gratis cruisetur til Harstad, trengte heller ikke betale for returen. Duverdenduverden. Intet galt med Harstad, men det er vel ikke på lista over foretrukne reisemål. Ennå.

Orkide?? Ja?

2009-07-18T19:06:00.006+02:00

Frilørdag i et ubeskrivelig drittvær på hytta. Har prøveluka og prøvefotografert, men ga opp og har i et anfall av noe jeg sjelden lider av faktisk hatt strykejernet framme. Det virka....

Den vakre til venstre har på eget initiativ slått seg ned hos meg. Den har prikkete smale blader nederst og jeg går ut i fra at det er en orkide..?

Antakelig fantaserer jeg etter strykejernepisoden, det er sikkert verdens verste ugress.

Filipendula camschatica til venstre er ikke mye å skryte av. Den har arva et uthakka rosehull og burde oppvise mer takknemlighet enn den pingleveksten der. Ingen er imponert, men det er mulig den ennå er i sjokktilstand over flyttinga fra Nautesund. Den har vel kanskje grunn til det.

Så har jeg for alvor fått øynene opp for geraniumene, de klarer seg utrolig bra her og har en gledelig lang blomstringstid.

Mer av det.

Den beryktede plenen gidder jeg ikke vise bilder av, fy flate. Gjødsling er muligens en ide før alle disse vekstene som begynner med salt tar helt over.

Nå tar jeg på meg teddyforjakka str.54 jeg arva etter min far og går på besøk.

Maritim gartneriavdeling

2009-07-15T09:45:00.003+02:00

Jeg lever og jobber i sommervarmen. Eneste jeg har å rapportere av en viss underholdningsverdi er visitten kapteinen utkommanderte meg på ombord i en splitterny hurtigbåt som var innom på vei fra verftet på Stord.
Kapteinen ombord var zhebigboss himself og han må man pleie for at den lokale offiseren skal nå sine hårete mål...
Og dermed kunne ikke jeg komme slengende i mine casual outfits. Kjole og hæler takk. Dermed sto jeg og blomstra på kaia og så ned (lavvann) på et dekk en meter under kaikanten uten landgang.
Akkurat. Med fullt av tilskuere på kaia.
Elegansen ble noenlunde bevart ved at en kjekkas ombord registrerte mitt lett desperate blikk og løftet sine armer. Jeg hoppet og takket min skaper for mikrostørrelsen.
Kaiklatring i høyhælte og kjole har jeg gjort før og det anbefales utført uten publikum.
Denne kjekkasen geleidet oss videre mens han hele tia befant seg mellom veggen (jada, skottet..) og meg. Nymalt, må vite..
Så søt.
Fru Bigboss viste meg elskverdigst rundt og da vi kom til bagasjerommet ramla haka ned. Hun hadde raida gartneriene på Stord. Grundig.
Det var stappa med planter i tre hylleetasjer, hihi. Omvisningen fikk en bråstopp og da letemannskapet fant oss var jeg like nedjordete som vanlig.
Det var en skipsomvisning etter min smak selv om jeg gikk glipp av maskinrommet. Svært beklagelig..
Kapteinen (nå styrmann) var imidlertid fornøyd med bondingen (!) og har for sin del raskt satt spor i sin midlertidige jobb. En matros hvisket meg i øret at de ikke var vant til trålerskippere i denne geskjeften. Han ville ikke utdype saken, men på gliset og tommelen opp skjønte jeg at det har vært episoder.
Skipperen nekter å uttale seg, men er selv iført matrosgliset...Endel greier er det antakelig best å være uvitende om - enn så lenge.

Bebrillet

2009-07-09T23:03:00.002+02:00

Og her er resultatet av optikerbesøket. Riktig så smekre og, som det raskt viste seg, riktig så unødvendige.

Jeg er drittsur.

Under testprøvingen kom de med en brosjyre med ørliten tekst som jeg selvfølgelig leste problemfritt med brillene. Da dette skulle testes ut på jobb var ikke forskjellen i nærheten. Jeg klarer meg utmerket uten disse grisedyre greiene, men hr. optiker var fast bestemt på at jeg trengte lesebriller. Og man tror jo på ekspertisen. Grrrrr!!!

De får ligge og slenge i en eller annen skuff til jeg havner i rullatorgjengen.

Den egentlige grunnen til det fatale optikerbesøket, disse flytende cellerestene inni øyet som irriterer meg vil ikke brillene hjelpe på i det hele tatt viser det seg. Da jeg bestilte timen mente damen at de ble flere hvis jeg anstrengte øynene -altså lesebriller. Optiker nr. 2 som jeg konsulterte idag mente at briller ikke hadde noen betydning for disse greiene. De var der uansett.

Men - jeg skal innrømme at jeg leser bedre med boka 10cm fra øynene. Det kan jo komme til nytte en dag. Hvis armene krymper f.eks.

For å roe temperamentet har jeg planta en Lonicera periclymenum i potte på verandaen og hengt opp en sånn søt rosa Million Bells. Midt under denne aktiviteten i strålende sol registrerer jeg at det begynner å regne kvist og kvas nedover hodet på meg. En nærmere undersøkelse avslører nye beboere bak pipa - en heller ilter måkemamma som ikke satte pris på mine aktiviteter. Hun sparka reirmateriale (salongen?) nedover taket og prøvde å stirre meg i senk.

Lager hun mer bråk henter jeg buskapen.

Dagens fangst

2009-07-08T22:45:00.005+02:00

Siden jeg ikke kan hage ute hager jeg inne.

Denne usannsynlig tøffe saken måtte bli med hjem fra MG idag.

Den heter Aeonium arboreum og ble raskt historie i vareutvalget etter at undertegnede og MG damene slo til.

Vi er kjappe når det gjelder...
Hmmm, nå ser jeg at bildet øverst på sett og vis er feil vei, men rosetten er jo rund så det bryr vi oss ikke om.

Sommer - faktisk

2009-07-08T08:52:00.005+02:00

Det er sommer og sol - og jeg er på jobb.. Samma det selv om mine nyplantede volder litt bekymring.

Dessverre må jeg jobbe lørdag også, litt krise.

Kapteinen overlever imidlertid og styrer verre i sin nye jobb. Han lider alskens kvaler som styrmann for tiden. Passasjerer er greie i teorien, men når de dukker opp med all sin bagasje, både den fysiske og den mentale, blir det raskt en annen dans. Vi andre, som er vant med kunder/pasienter/gjester/klienter, henfaller til knising. Det blir i tillegg litt voldsomt når passasjerantallet har steget fra det han var vant til, 6 personer og 2 sauer (faktisk), til 200 stk.

Her skal 50 skal ha hjelp med bagasjen, det får de ikke. 6 oppgir navnet til Donald Duck, de blir trua med utkastelse. Endel damer nekter å oppgi navnet sitt, men skal ha greie på hans. Hvis båten svinger eller slakker ned skal halvparten vite årsaken. Et kvarter før de legger til er det kø for å komme ut, de blir beordra på plass igjen.

Jeg nikker passe medfølende til klagesangen og minner om hvorfor disse båtene overhodet er på sjøen.

Fisk var definitivt lettere å hanskes med. Trøsten er at kapteinen slipper nærkontakt med de ustyrlige horder og den jobben befinner seg forhåpentligvis rett rundt hjørnet.

Ferieplaner for august ser ut til å gå rett vasken med reiseplanene han har. Da får jeg kanskje gjort ferdig den lokale beachen. Eller stikke av på egen hånd. Høstferie skal det iallefall bli.

Brrrr

2009-07-05T12:01:00.005+02:00

Fy flate, så kaldt. Har kapitulert og dratt fram pelspleddet, så helga ble tilbrakt godt innpakket med bok.
Ingen haging og fotorunden ga jeg raskt opp. Orker ikke å fryse fingrene av meg.
Strandkålen her er ennå med oss og lyspunktet jeg (i min svaksynte tilstand) kunne skimte, var at silene dioica Purple Prince ser ut til å bli mørkblada. Nå spørs det bare om den overlever nedi beachavdelingen, men den ser fresh ut.

Lobulariaene jeg styrte med å så blomstrer prydelig og er 1 coh (centimeteroverhavet). Klandrer dem ikke.

Tulipanene blomstrer fremdeles mens rosene virker å være i villrede om hvilken årstid det er. De er iallefall grønne.

Sommerblomstene står i stampe og pellissene likeså. Bare elende.

En fremmed verden

2009-07-02T22:32:00.003+02:00

Jeg fortsetter å gjøre ting jeg ikke kan og idag sto optikerbesøk for tur. For første gang i mitt liv.
Mitt (i enkelte kretser) beryktede røntgensyn har på en måte begynt å, hva skal vi si....forandre seg. Til min store fortvilelse.
Optikeren prøvde etter beste evne å trøste, men jeg føler meg som i en Seinfeldepisode. Plutselig er jeg blant de andre, de med briller, de som plages med alskens brillepussing, dugg og gud vet hva annet jeg har i vente.
Lesebriller, sa optikeren, vi snakker ikke om hvit stokk. Det føles som hvit stokk.
Etter å ha gått gjennom hele apparaturparken var det videre til innfatningsavdelingen. Og nei - jeg skulle absolutt ikke ha de limegrønne med glitresteiner og Guccilogo. Damen mente de var perfekte til å svosje med. Hun demonstrerte meget overbevisende hvordan man svosjer fram disse meget iøynefallende (for de som er istand til å se dem..) briller, titter gjennom, og så svosjer dem tilbake til hvor man nå enn oppbevarer slike hjelpemidler. Sikkert på samme plass som man oppbevarer rullatoren, nitroglyserinen og Tenalady.
På toppen av det hele ble det så dyrt at trøsteshopping overhodet ikke kommer på tale.
En liten joggetur med en bebrillet venninne (som ikke klarte å skjule fnisingen over min ulykke) hjalp litt.
Veivisingen kunne hun spart seg.
Nå er det bysselalle, jobb i morgen og så ut til fjorden og fjæreflyttingsprosjektet. Det er jo en viss mulighet for at jeg, i min svaksynte tilstand, har flytta fjæra til feil plass.
Det vil vise seg i neste uke når colabunnene materialiserer seg. Skulle det være noen skrivefeil vet man nå hva det skyldes.

Potentilla gjør ting hun ikke kan

2009-06-24T09:22:00.003+02:00

Hjemme og jobber, grrr.

I og med at kapteinen har funnet ut at han heller vil være på bøljan blå istedet for alt annet han har styrt med i mange år, sitter jeg med alt annet han har styrt med.
Det vil si at jeg for tiden (i tillegg til regnskap og min vanlige jobb) styrer i matlaging og serveringsbransjen. Og her er jeg definitivt feilplassert. Mat er ikke min greie og min generelle kjøkkenkunnskap er lik null.
Ikke desto mindre har jeg nå satt sammen en sommermeny og hvis ikke den funker blir det mindre morsomt.
Den praktiske matlagingen holder jeg meg unna, oppvasken er tryggere grunn..
Og neste torsdag er det tilbake i min vanlige jobb for fullt!

Damen som ringte fra Statistisk Sentralbyrå (skjemaveldeterroristene) og foretok en arbeidslivsundersøkelse (jeg var en av de heldige som skulle følges over mange år..) havna raskt i trøbbel. Jeg passa ikke inn i noen kategori og fikk klar forståelse av at sånn kunne det ikke være. Man skulle ha en, maks to arbeidsgivere og noenlunde fast arbeidstid. Med dette opplegget ødela jeg hele statistikken. Mitt forslag om å stryke meg fra hele greia var uaktuelt. Er man blant de heldige så er man det.
Dette lille intervjuet tok en time og hun håpet jeg hadde mer struktur på ting neste gang hun ringte..
Jeg hater Statistisk Sentralbyrå. Bare navnet har en deprimerende østeuropeisk klang.

Nå satser jeg på at jeg slipper unna på torsdag så jeg får gjort noe med beachprosjektet - og at det blir brukbart vær.

Vind og atter vind

2009-06-21T10:13:00.002+02:00

Beachbyggingen står i stampe, jeg blåser bort nedi der. Har fått lagt på litt mer duk og satt ned strandrug. Den har stått i jordbærlandet på vent i flere år. Det var ikke lurt...
Innså at den måtte ha mer stengsler enn duk siden den vokser rett gjennom duken hos jordbæra. Prøvde å grave ned sånn plastplenkant, men det er så fullt av storstein at det ble ikke helt vellykket.

Begynte å rydde i baksidebedet istedet og fikk satt ned Elymus magellanicusene, det var på høy tid.
Harstadtrøstegaven fra Pusepilde (supersnill), en Thalictrum minus har også fått plass. Den har stått lenge på ønskelista.
Elymusene skulle egentlig ned til sjøen, men jeg stoler ikke helt på herdigheten.

Nå må styreformannen skrubbe litt skip før vi kjører hjem. Begynte igår, men sjøgangen var litt i overkant...

Beachen under utarbeidelse

2009-06-19T09:33:00.006+02:00

Nå har jeg omsider begynt på sjøkanten. Det betyr steinbæring og atter steinbæring. Legger duk i bunnen og fyller stein fra fjæra oppå, lager altså ekstrafjære uten tang og uten ugress.

Egentlig burde ikke kantsteinene vært der, men noen her skal absolutt ha robosau..
Klipper hull i duken til plantene. I går satte jeg ned strandkålene og det var på høy tid.

Det blir ikke helt som jeg planlegger (når blir det egentlig det..), for under er det storstein i mengder.
Hadde tenkt å bruke all steinen jeg har raket fra den såkalte plenen, men den viste seg å være beige. Ergo kaster jeg beige stein ned i fjæra og henter grå opp. Jadda...
Blir noen turer med bøtta og ryggen får kjørt seg.
Gravemaskinhandymannen kom på befaring og lurte på om jeg ellers hadde det bra.
Da ryggen godt og vel hadda takka for seg beordra kapteinen fisketur på fjellet. En times marsj rett opp hvorpå jeg fant en sittegrop der han ikke kunne se meg. Der satt jeg musestille og gomla sjokolade med fiskestanga pent parkert. Han fikk ti ørreter, jeg fikk to.
Makken min virka ikke.

Nå må jeg vente på fjære sjø for å fortsette. I mellomtiden skal jeg klippe og legge duk.

.

Eksamensmetoder

2009-06-17T09:59:00.004+02:00

Jobbeøkt og ekstrajobb som eksaminator for kapteinens hurtigbåteksamen unnagjort. Nå kan jeg alt om vannjetframdrift, prosedyrer ved brann og evakuering. Den type kunnskap kan alltids komme til nytte og heretter kommer besetningens oppførsel ved eventuelle reiser med nevnte framkomstmiddel til å bli fulgt med argusøyne.

Mine forslag til hva man meddeler passasjerene i pressede situasjoner ble ikke tatt til følge. Jeg synes alltid det kommer klager på manglende informasjon når det skjer noe, og selv om jeg skjønner at de har andre ting å gjøre enn å pjatte i mikrofonen når maskinrommet står i full fyr må man bare innse at passasjerene kommer til å klage.

Det tar da ikke allverdens tid å kringkaste sine forhåpninger (på vegne av seg selv og mannskapet) om at passasjerene har hatt en behagelig reise og at de nå er framme. Kanskje ikke akkurat der de forventet å arrivere, men så framme som omstendighetene tillater. Nedstemt...

Når jeg har gleden av å høre folk før eksamen benytter jeg meg alltid av min versjon av teknikken med visuelle knagger. Man glemmer ikke at det er 10 manuelle brannmeldere ombord når infoen blir linket til mine 10 viftende fingre som plutselig og uten forvarsel spretter opp i trynet på eksaminanden. Protester på uortodokse metoder blir ikke tatt til følge (jeg garanterer at det virker), og han måtte innrømme at da spørsmålet om antallet brannmeldere dukket opp kom det øyeblikkelig et bilde av viftende fingre på netthinnen.

Litt mer kompliserte greier som f.eks å huske 234,1 kontra 267,3 megahertz løser jeg ved å låne litt fra Harald Eias dialektharseleringer.

Som jeg garanterte gikk eksamenen utmerket (faktisk ny rederirekord) og nå er det en uke til neste.

I kveld kjører vi til fjorden og jeg er svært spent på tilstanden til de utplantede. Det har iallefall regnet nok.

Dagens (noe uklare) illustrasjon er den navnløse heucheraen Alexia smugla fra Sverige ifjor.

Absolutt verd risikoen.

Lewisia nok en gang

2009-06-13T19:49:00.005+02:00

Nå er jeg svimmel. Utplanting ble planteflytting og når jeg først var igang tok jeg alt som har irritert meg (ikke Lewisia denne gangen). Ymse greier er slengt på sjøen og nå blir det vel pålandsvind så jeg får elendigheta i retur.

Canadarosene fungerer ikke, med unntak av Henry Hudson. En halvpinglete Louise Bugnet og en litt bedre Therese Bugnet er spart, resten er historie.

Nå begynner Lewisiaene å blomstre og siden de av en mystisk grunn gjerne vil være her fortsetter jeg å plante dem.
Mer prakt og snølewisia satt ned.
I tillegg bestilte jeg Little Peach fra Dragland så får vi se om de har samme formeringsiver som Little Plum.

Nå regner det og jeg kjører hjem til en eksamenslesende kaptein som visstnok hadde det ustyrtelig festlig på redningsøvelse igår. Pickupbåt hørtes ut til å være tingen.

Kjempeinnsats

2009-06-10T22:11:00.008+02:00

Hagedag fra ni til seks, da takka ryggen for seg.

Jeg har tømt to trestamper, det ble fire søppelsekker jord til å tømme i bed. Den ene bebos nå av to Bonica, tre markjordbær og to rosa Bacopa.
Den andre en Briza media (tror jeg...), to Heuchera regina, to Salvia argentea og en lilla Verbena.
To store potter med erteblomster til den ene søylen, en medium stamp humle og kanariblomkarse til den andre.
En Mariatistel i liten stamp.
Det var verandaen så langt.

Renska en del av baksidebedet for gress (den maritime plensåer..) og mose. Kasta en død rose og planta Filipendula camschatica istedet. Nå er man spent på om den blir mer enn 30 cm her.

Røska opp Trifoliumene og renska dem for gress, nå ligger de i vann.

Så lurer jeg på hvorfor jeg mente at Sedum fosterianum ville bli en fin bunndekker. Har slengt 6 bøtter på sjøen og blir antakelig anmeldt for miljøkriminalitet. Og der er mer...

Geranium sanguineum album som holdt på å krepere på baksia er flytta til endebedet. Det er renska for noen hundre kaukasuskrager og har fått tilskudd av Salvia argentea og Artemisia ludoviciana. Sistnevnte nestendød på baksia.

Plusspluss....

Baksidebedet er en killerzone på våren når snøen smelter på berget bak, ser jeg, hmmm.

Av en eller annen grunn hangler Dianthus deltoidene, noen har fått lilla blader...

Saltsletta (plenen) har begynt å spire, helt utrolig.

Dagens illustrasjon viser hva som skjer når jeg får kjeft for å kaste Lewisia. Dette er halvparten (tusen frøplanter ikke medregnet).

Illustrert utgave

2009-06-09T23:35:00.004+02:00

Tilbake på hytta i strålende sol og i skrivende stund vanlig nattevindstille. Tror jeg må snu døgnet.

Humlerøttene er stappa i en stamp og tilbudsvarene fra Hageglede pottet. Virka som det var liv i alle. Nå har jeg iallefall nok Brunnera Looking Glass, Alexia kom også med en...

Så har jeg fått kameraalbumet til å fønke og det feirer vi med et bilde av min erkesøte Myosotis Pulvinaris.

Dette bildet illustrerer nødvendig fortøying av drivhus.

Dekket er, som man kan skimte, fullt av stein.

Inni der bor alle Elsas planter stive av skrekk.

Litt sur i sola

2009-06-09T09:32:00.002+02:00

Sol og bytilværelse. Trøstehaget i naboens hage igår, men det blir ikke helt det samme. Satser på å komme meg utover i kveld. Det er mye som tørker og jeg må begynne å plante. Fikk humle av en venninne igår, den skal jeg ha i stamp på verandaen. Vivendelen takla ikke det, satser på at humla er tøffere. Jeg vil ha en hurtigklatrer oppover søylene. Det er selvfølgelig meldt drittvær i tillegg. Har inntrykk av at jeg alltid planter i drittvær.

Har omsider fått laptopen til å fungere noenlunde etter havariet, trodde jeg hadde mista brorparten av bildene, men så skjedde det et mirakel. Jeg lasta inn programvaren til kameraet på nytt og hva skjedde - bildene dukka opp i kameraalbumet helt uten videre....
Nå må jeg bare finne ut hvordan jeg får dem derfra.

Blir dessverre ikke noe Magnarbesøk på meg, jeg orker ikke kjøre hele veien og satsa på hurtigbåten nå med kapteinen ombord. Nærmere sjekk av ruteplanen viser at lørdagen har idiotrutetider. Min lille søknad om ekstrarute ble kontant avslått. Hva er det slags service??
Ikke rart folk ikke bruker offentlig kommunikasjon.

Nå skal jeg ha en planteøkt på kirkegården.

Iskald haging

2009-06-05T09:44:00.002+02:00

8 grader i nordavinden og jeg skal ut og grave. Jack Frost fikk faktisk fiberduk over igår, temmelig tufs stakkar...
Henta det som var i live fra Hageglede hos Alexia, to Heuchera og en Brunnera Looking Glass.
De var i strålende form, det var også gjessene hun plutselig har anskaffet. Så søte.
Tror jeg må vente med å plante ut, starter heller med noen flytteprosjekter og rosene jeg skal ha i verandastampene.
Plenen spirer ikke, håper ikke fjorårsfrøene var for gamle. Kan jeg ikke tenke meg.

Fuglehuset nekter jeg å henge opp før de frekke grønnfinkene gir seg. De sitter på fjerde dagen og venter på ny servering etter å ha bøtta i seg en sekk frø. Begriper ikke hvor de kommer fra, de har aldri vært her før og jeg mistenker dem for å ha fulgt etter meg hjemmefra. Kattene får heller ikke tak i dem...

Nå skal jeg re opp seng til min guddatter som kommer på visitt og så er det ut og bytte jord i stampene.

Nullkommanigrader

2009-06-04T17:59:00.003+02:00

Nå har jeg vært ute og haget i 7 grader, i natt var det 0,9, skrivernullkommani! Pellisser og andre stakkarer står ute i det elendige drivhuset og fryser halvt ihjel. Har surra det drivhuset så ettertrykkelig at det er ingen muligheter for å åpne det på mindre enn en time. Noen utestående vurderer jeg å legge fiberduk over. Jack Frost ser noen frossen ut stakkar.
Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å finne bergsprekker til flere lebusker, men nordavinden tok knekken på meg.
Den halve plenen fra ifjor er imidlertid klippet.

En rask tur innom Nygård Gartneri for å finne hvit rugosa endte med 2 kanariblomkarser, en dahlia, en brekkavier, rosa bacopa og noen andre sommerblomster. Pluss 3 Schneeswerg til kaikanten. Akkja.
Nå har jeg med andre ord litt å sette igang med, men orker ikke i dette været.

Så havarerte laptopen min fullstendig etter å ha trøblet en stund. Klarte å grave fram en datakyndig ung herremann som prøvde å redde stumpene. Det gikk sånn passe og jeg får en himla jobb med å legge inn alt mulig på nytt. Det festlige var at maskinen fungerte på databutikken, men når jeg skulle starte den hjemme var det svart. 2 ganger. Da føler man seg passelig lur. Nå har jeg allernådigst fått låne kapteinens og får absolutt ikke lov til å legge noesomhelst inn i favorittmappa...
Dermed blir det heller ingen bilder, det er forsåvidt ikke mye å ta bilder av.

Uvær og panikk

2009-06-01T09:47:00.004+02:00

Fremdeles på hytta og her har det vært livlig rent værmessig. Liten storm og kuling i dagesvis og da vi kom hadde plasten på drivhuset revna totalt. Heldigvis sto plantene i isoporkasser og jeg hadde med den nye plasten. Vill panikk i stiv kuling og vertikalt regn.
Ser ut som alt klarte seg. Ny plast på, tausurring og det tok kun kort tid før borrelåsfestene revna igjen. Ut med tape og forsterka festene.
Nå blåser det litt mindre så kanskje jeg får tatt noen bilder og sjekka de uteboende nærmere idag. Det er jo noen som blomstrer...

Nautesundplantene hadde ligget en smule for lenge i eska og var ikke helt pigge. Strandkålen får komme seg innendørs, resten er ute i plasthuset. Draglandplantene var i bedre forfatning.
Plenen har ikke spirt (hva kan det komme av..) og dammer dukker opp. Dreneringen er det lite å gjøre med i berg og leireland.

Hjem idag og utover igjen tirsdag regner jeg med.

Pakker i fleng

2009-05-29T21:13:00.002+02:00

Her bedrives dagene med daglige visitter på Posten. Jeg slipper tilogmed å vise legitimasjon...

Nautesund og Draglandpakker er arrivert og ligger uåpna i bilen. Kjører utover etter jobb imorgen og har klart å beherske meg hva pakkeåpning angår. Nytt plasttrekk til drivhuset fra Solfang kom også, spent på kvaliteten..

Presterte å bestille halvprisplanter fra Hageglede i ørska imorges, håper de er bedre enn komposten Alexia mottok.
Slo til med: Sedum Frosty Morning, Brunnera Looking Glass, Heuchera Regina, Akeleie Green Apples.
Jadda.
Nå blir det fullt i Solfangdrivhuset sitt, dvs. hvis det står ennå etter friskt vær i det siste. Det manglet fortøyning så jeg har surret etter alle kunstens regler, men det har man jo gjort før uten nevneverdig suksess.
Hvordan plantene har hatt det i to grader er også noe å lure på.

Oppdatering

2009-05-25T09:16:00.003+02:00

Som snarest innom før jobb.

Nå har vi sådd plen (igjen), lagt ferdig kantstein (igjen) og jeg har shoppa planter utenom skjema på Plantasjen (igjen).
Rugosarekka langs kaia som skulle være Blanc double de Coubert bestilt fra Hageglede havarerte pga. elendig forfatning på plantene (sa Alexia), blir nå sannsynligvis Pimpinellifolia Plena.
Alle planter er flytta ut i det elendige plastdrivhuset fra Solfang og det ser ellers ut som det meste har klart seg. Med unntak av Cuthbert Grant, digitalisene fra Pusepilde og to av Ritas White Queen potentiller.
Polstjernen har av en merkelig grunn frosset mye tilbake i vinter.
Plenjorda var så hard og full av stein at vi sådde og raka jord over. Det blir interessant....

Nå er det hardjobbing en uke før jeg kaster meg over jordbruket.

Timeout

2009-05-20T09:07:00.002+02:00

Litt mye å gjøre for tia og i tillegg fusker nettforbindelsen så jeg har en liten timeout.

I helga blir det plensåing og jeg må prøve å få med meg småplanter utover. Bilen er allerede full av vinterdekk og kapteinens høyt elskede selkjøtt (!), så det blir en utfordring.

Kommer sterkere tilbake etter første juni..

Ting man styrer med

2009-05-11T08:05:00.003+02:00

Brannøvelsen gikk utmerket, brannmenn er.....brannmenn og det var mange av dem. Vi damene ble utstyrt med branndresser str. 58 og tilhørende hjelm. Desperate forsøk på å påføre et ekstra lag lipgloss hjalp overhodet ikke. Stemninga var imidlertid høy og vi tømte pulverapparat med liv og lyst. Deretter bar det på eget initiativ avgårde for å dybdeintervjue gjengen med brannmenn om dette fascinerende tema....
De var litt småskeptiske til denne horden med glitrende lepper, men så viste det seg da også at de var tilreisende fra Finnsnes og kanskje ikke helt vant med bydamer. De lokale helter viste mer muskler og reagerte spontant på lange blikk på den fine røde brannbilen. Så nå har vi kjørt brannbil rundtogrundt med blålys og sirener.
Stor stas og søknader om sommerjobb ble fluksens innlevert...

Hagehelga jeg skulle ha gikk bokstavelig talt i dass da det viste seg at kjølen på skipet var fullt av kloakk, så istedet for å kose meg i sola med de spirende sto jeg på kapteinens ordre til anklene i dritt og assisterte...

Plastdrivhuset fra Solfang kom etterhvert opp og viste seg å være av noe laber kvalitet. Dårlig sydde glidelåser og borrelåsfester. Billig var det absolutt ikke så her blir det klaging.
Rudolf har vært og labba ettertrykkelig i bedene, men det ser ut som de meste lever. Venter litt til med eventuell sørging.

Full rulle

2009-05-07T07:33:00.002+02:00

Gomorn, trøtt som juling. Skal starte dagen med brannøvelse med slukking av oljefatbrann og hele pakka...Man gleder seg umåtelig.
I tillegg er jeg tvangspåmeldt en sånn bedriftsidrettsgreie med nettregistrering av aktivitet og en hyper lagleder som henger etter meg daglig.
Etter alt dette og jobb blir det fjordtur for å hente sommerdekk og panikkfikse endel greier før kapteinen reiser igjen.

Mer kaffe.

Plantepakke, hurra

2009-05-05T08:01:00.004+02:00

Her er det jobbtravelt for tida, sol i lange baner og jeg er meget bekymra for inneplantene i fjorden. Tror det blir kveldstur for å vanne og sjekke.

Igår kom plantepakke fra snillesnille Elsa og der var noen overraskelser. Hadde hinta litt (!) om salvia argenteum og det kom - pluss alt det andre Sto i natt og potta skattene og det gikk ettertrykkelig opp for meg at det finnes frøsåere og det finnes frøsåere. Mine frøplanter ser ikke sånn ut, kan man trygt si.

Etterpå måtte jeg google, her er dracocephalum grandiflorum. Nydelig.

Går ut fra at den svære er phormium? Som aldri spirte hos meg.

I tillegg ringte Solfang og kunne allikevel skaffe plastdrivhus så nå er det lutter glede. Håper det kommer før helga så jeg får flytta ut stakkarne som nå lider.

Sol og glede

2009-04-30T08:52:00.003+02:00

Sol og glede i fjorden. Igår regna det så jeg gjødsla det jeg har av plen og bedene. Da slutta det å regne...
Vinduene skinner så lenge det varer og planen idag var å ta en økt på planterommet. Det utgår med dette været. Nå funderer jeg på å renske opp i jordbærlandet og legge fiberduk over så Rudolfene ikke kommer til. Kjenner jeg dem rett kryper de vel under.

Alexia rapporterer om uttørkede rosebusker fra Hageglede, hun har klaga så vi får se. Jeg må ha buskrekka langs kaia. Ikke for sent å panikkbestille ennå.

Nå er det ut i sola.

Rein igjen

2009-04-29T08:57:00.003+02:00

Tilbake i fjorden og konstaterer at den forb. reinen har vært og glefsa i seg. Det gikk ganske bra ifjor med de nedbeitede selv om en del blomstring utgår. Nå må jeg få gjerdet inn jordbærlandet, resten er håpløst å redde.
All snø er borte og steinkanten mot sjøen har klart seg utmerket. Da er det bare å forberede plensåing hvilket blir en krevende øvelse med steinjorda jeg har til rådighet. Kan ikke bruke rive, da kommer steinen opp. Ergo må jeg så og drysse jord over frøene. Det blir underholdende.
Krokusen blomstrer iallefall og det meste ser ut til å ha overlevd.

Plastdrivhuset jeg bestilte var utsolgt og nå har jeg et herdingsproblem. Får prøve å lage et isoporkassesystem etterhvert.
Først skal imidlertid saltet skrapes av vinduene så jeg ser omgivelsene.

Spinat eller ikke spinat

2009-04-19T21:01:00.004+02:00

Jeg har malt meg fint ferdig, det skal bli forferdelig lenge til neste gang. Gulna panel er vakkert!

Den ventede stormen kom i to omganger, først en pinglete oppvarmingsrunde før den store finalen kom i natt. Klokka åtte i morges fant jeg ut at risikoen for å fyke inne var overhengende og kasta meg i bilen. Bare så synd at ikke brøytemannskapet tenkte i samme baner...
Berga meg over fjellet med et nødskrik i 30 km/t og vil benytte anledningen til å takke Suzuki for utmerkede snøfonnforserende egenskaper.

Vel hjemme har jeg prikla min enslige carex chatamica, gått tur i snøføyka og spist en haug spinat. Denne nullsmakende, totalt uinteressante grønnsak har blitt en grunnstein i mitt kosthold pga. innholdet av lutein. Kort sagt har mitt eksepsjonelle syn (ifølge øyelegen) begynt å trøble og for en vandrende kikkert/lupe er det full krise. Jeg som kunne lese båtnavnet lenge før kapteinen i det hele tatt så fartøyet, og ellers fikk øye på alt han ikke var så opptatt av at jeg skulle se. Skrekkelig.
Nettsøk endte opp med spinat og etter et par uker med spinatdiett uten nevneverdig resultat lurer jeg alvorlig på om det virkelig er verd slitet. Dessuten var spinatforskningen gjort på syttiåringer...

Storm og plantebestillinger

2009-04-16T07:47:00.003+02:00

Hva er verst, nordvestlig storm eller en hjemvendt furupanelelskende kaptein som ikke kan bruke soverommet pga. malearbeider?
Det siste. Ergo blir det hytte idag før stormen slår til. Har alliert meg med naboen og vi har funnet ut at to damer med to firtrekkere takler elementene og ber en liten bønn om at det ikke blir for mye snø....

Nye koster innkjøpt og den unge malemannen fikk et lite problem da jeg fortalte om den gule flekken i taket. Han ville forferdelig gjerne selge meg et middel til, men fant ikke på noe og måtte motstrebende innrømme at kvistlakk kunne fungere. Dessverre hadde han allerede solgt meg en og en halv liter for mye. Kvikkas, det der..

På loftsrommet vokser det, og jeg ser at enkelte ting kanskje var sådd en smule tidlig. Mariatistelen er voldsom i sin framferd og kommer til å by på utfordringer. Håper bare chatamicagresset overlever. Liljeløk er panikkbestilt fra Zimtrade og en liten bestilling til Nautesund sendt.
Det ble:
Crambe maritima (gitt opp spiring)
Elymus magellanicus
Filipendula camschatica (blir vel 25 cm hos meg)

Resten skal bestilles fra Dragland.

Maleproblemer

2009-04-14T09:32:00.003+02:00

Hvis jeg noensinne skal omskoleres utgår alt som har med maling å gjøre. Kasta meg over soverommet med liv og lyst, det ble tømt, vasket og to runder med kvistlakk gikk unna i en fei. Problemet var skapet og senga som hele tida måtte flyttes på. Og de særdeles hjelpsomme firbente...

Da man kom til grunningen oppdaga jeg at takmaling ikke er festlig i det hele tatt. I tillegg hadde den kjekke unge mannen solgt meg koster som var helt bak mål. I og med at vi ikke har panel, men høvla plank på veggene fikk jeg et problem, sprekkene mellom bordene var svært varierende, fra null til 5 mm og den eneste kosten som kom imellom var øyenskyggekosten min...

Fyttikatta, det tok sin tid. Men det ble knallbra.Så jeg fikk grunnet og pusset og slik står det. En urovekkende detalj var at noen merker i taket fra en gammel vannskade slo gjennom grunningen. Hvorfor det? Det er jo helt tørt.
Kan jeg dekke det med kvistlakk og et ekstra strøk grunning?

Nå må jeg hurtigjobbe og komme meg utover igjen for å bli ferdig før kapteinen kommer og får fnatt. Det er vanskeligere å protestere når alt er ferdig og forhåpentligvis bra.
Gardinene skal leveres til renseriet...

Fikk et innfall og sådde mer av det chatamicagresset som ikke ville spire hjemme. Det spirte tvert. Jaja....
Nå må jeg raska på.

Arbeidspåske

2009-04-10T09:01:00.002+02:00

Og hva gjør man så i denne overskyete mildværspåsken.. Jeg syr, banner, stryker, banner mer, prikler, potter om, maler ikke...
En tur på ski med innlagt isfiske i strålende vær. Naboens syvåring fikk en flott ørret og har nå poengtert dette i to dager. Uten henne hadde det blitt en tragisk tur, ingen tvil.

Idag skal jeg så erteblomster, og kanskje gi noen uspirede sorter en sjanse til. Hvis ikke det spirer øyeblikkelig hos meg spirer det ikke i det hele tatt. Planterommet er strøkent og hele flyttelasset fra skipet ekspedert. Det nye skipet er det ingen som bryr seg om der det ligger og heter Inger Elise.....

Lille Arne dukka opp etter en natt under verandaen, temmelig skjelven og adskillig mindre eplekjekk. Onklene er fornøyd med det. Aner meg at de hadde en pote med i dramaet og brukte natta til litt generell oppdragelse. Litt merkelig at han ikke kom ut på et tidligere tidspunkt...